Teknologi og samfunn, IFIM Vil SMBer ha kompetanse fra institutter, høgskoler og universiteter? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM Foredrag.

Presentasjon om: "Teknologi og samfunn, IFIM Vil SMBer ha kompetanse fra institutter, høgskoler og universiteter? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM Foredrag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologi og samfunn, IFIM Vil SMBer ha kompetanse fra institutter, høgskoler og universiteter? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM Foredrag for MOBIs kompetansemeglere Oslo 2004-12-07

2 Teknologi og samfunn, IFIM Kjøreplan Innledning: Bedrifters forhold til kompetanse, utdanning, FoU og virkemiddelapparatet Gruppediskusjon: Kjenner vi igjen bildet? Hvorfor er det slik? Innledning: Praksisfellesskap og andre begreper om kunnskapsflyt i bedrifters innovasjonsarbeid Gruppediskusjon: Rimer dette? Hva kan kompetansemeglerne gjøre med det? Hjemmelekse Utgangspunkt: MOBI-finansiert oppdrag om kompetanseforvaltning i bedrifter (survey blant medlemsbedrifter i NHO og HSH) og gode grep i FoU-institusjoner (utvalgte case-studier)

3 Teknologi og samfunn, IFIM FoU-relatert innovasjon i SMB absorpsjonsevnen er problematisk Klassisk bilde: Kunnskapen strømmer fra universitetene til bedriftene... eller overrisler dem gjennom en global informasjonsstrøm... selv ved direkte samarbeid... også FoU-miljøene må ta nye grep

4 Teknologi og samfunn, IFIM Kompetansemegling som matchmaking? Bedrifter FoU-institusjoner

5 Teknologi og samfunn, IFIM Ansatte med høgere utdanning Kilde: Figur 8 i Finne og Hubak (2004)

6 Teknologi og samfunn, IFIM Bedriftenes kompetansebehov Tegnforklaring: 1 svært lite 2 lite 3 middels stort 4 stort 5 svært stort Kilde: Figur 5 i Finne og Hubak (2004)

7 Teknologi og samfunn, IFIM Tilgang på kompetanse fra utdanning Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Figur 9 i Finne og Hubak (2004) videregående utdanninghøgere utdanning

8 Teknologi og samfunn, IFIM Kompetansetilgang fra utdanning pr fylke Kilde: Figur 11 i Finne og Hubak (2004)

9 Teknologi og samfunn, IFIM Får bedre hjelp i lokalt arbeidsmarked Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Figur 9 i Finne og Hubak (2004)

10 Teknologi og samfunn, IFIM Høgere utdanning i bedriftene Kilde: Figur 7 i Finne og Hubak (2004)

11 Teknologi og samfunn, IFIM Lærings- og utviklingssamarbeid Kilde: Figur 11 i Finne og Hubak (2004) Tegnforklaring: svart – samarbeid; grått – kontakt

12 Teknologi og samfunn, IFIM Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Upubliserte data Tiltro til FoU-institusjoner og virkemiddelapparat …

13 Teknologi og samfunn, IFIM … øker litt med erfaring Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Figur 16 i Finne og Hubak (2004) FoU-institusjonene ikke kontakt Virkemiddelapparatet ikke kontakt samarbeid

14 Teknologi og samfunn, IFIM Spissformuleringer Bedriftene har lavere andel ansatte med høgere utdanning enn det de kunne ha hatt. Synes de at praksis gir bedre kompetanse enn utdanning og praksis? Selv meget utviklingsorienterte bedrifter unngår i høy grad FoU-institusjonene til fordel for praktisk orienterte partnere. Er det noe ved kunnskapen fra universiteter, høgskoler og institutter som gjør den mindre attraktiv? Bedriftenes tiltro til virkemiddelapparatet bedres noe, men ikke betydelig, med konkret samarbeidserfaring. Avspeiler dette bare pengemangel i det offentlige systemet? Gruppediskusjon: Kjenner vi igjen bildet? Hvorfor er det slik?

15 Teknologi og samfunn, IFIM Vil vite mer om FoU i distriktet? Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig tekniskikke-tekniskmegler Kilde: Figur 19 i Finne og Hubak (2004)

16 Teknologi og samfunn, IFIM Ønsker om arbeidsform i utviklingsprosjekt Tegnforklaring: 1 – 5 = 1. – 5. prioritet Kilde: Figur 21 i Finne og Hubak (2004)

17 Teknologi og samfunn, IFIM Bedrifters absorpsjonsevne Evne til å finne og hente ekstern kunnskap (akkvisisjon) Evne til å forstå og fortolke kunnskapen (assimilasjon) Evne til å internalisere og omdanne kunnskapen til egen praksis (transformasjon) og eventuelt å omdanne eksisterende kunnskap og praksis for å ta høyde for nye muligheten som den nye kunnskapen gir Evne til å dra (forretningsmessig) nytte av kunnskapen (utnyttelse) Alle disse evnene er organisatoriske grep, måter å arbeide på, rutiner, prosesser,..., som ikke bare arbeider med kunnskapen, men med å forandre bedriftens produkter/tjenester, produksjon, organisasjon,... Kilde: Zahra & George 2002

18 Teknologi og samfunn, IFIM Kunnskapens mange former Kunnskapen kan være eksplisitt formulert eller taus (”things you know but cannot tell”) Kunnskapen kan bæres av individet eller av en organisasjon eller et kollektiv tauseksplisitt individuell kroppsbårenhodebåren kollektiv nedfelt (i rutiner, samhandlingsmønster) kulturbåren Kilder: se Finne og Hubak (2004) kap. 2.2

19 Teknologi og samfunn, IFIM Hvor trives kunnskapsformene? Dominerende problemtype Kjente problemNye problem Vekt- legges mest i problem -løsning Bidrag fra nøkkel- personer Ekspertavhengige organisasjoner: Vekt på nøkkelpersoners kroppsbårne kompetanse Organisasjoner avhengige av symbolsk analyse: Vekt på nøkkelpersoners hodebårne ferdigheter Kollektiv innsats Kunnskapsrutiniserte organisasjoner: Vekt på kunnskap nedfelt i prosedyrer, regler og rutiner Kommunikasjons- intensive organisasjoner: Vekt på kulturbåren kunnskap og kollektiv forståelse Kilde: Blackler 1995

20 Teknologi og samfunn, IFIM Absorpsjonsevne og praksisfellesskap akkvisisjon assimilasjon transformasjon utnyttelse FoU- aktør Annen bedrift

21 Teknologi og samfunn, IFIM Spissformuleringer Er forskningens natur slik at den bare produserer hodebåren kunnskap og derfor passer dårlig inn i organisasjoner som lever av å være flinke med kroppsbåren, kulturbåren eller nedfelt kunnskap? Er det akademikere med bedriftspraksis som skal reformere FoU- institusjonene, eller skal de fungere som mottaksapparat for forskningen og reformatorer internt i bedriftene? Er det mulig å etablere praksisfellesskap mellom bedrifter og FoU- institusjoner som gir begge sider bedre grunnlag for å få utviklingssamarbeidet til å fungere? Gruppediskusjon: Rimer dette? Hva kan kompetansemeglerne gjøre med det?

22 Teknologi og samfunn, IFIM Hjemmelekse Håkon Finne og Marit Hubak: Nye arbeidsformer for MOBI? Om kompetansebruk i bedrifter og samhandling mellom forskning og bedrift. Oslo: Norges forskningsråd 2004. Les mer om de forskjellige teoriene i kapittel 2 om kunnskap og læring om forholdet mellom forskning og bedrift og om innovasjonssystem og offentlige myndigheters forskjellige roller interessante erfaringer med samarbeid mellom bedrifter og FoU- miljø i kapittel 7 flere tall om bedriftenes kompetansebruk og ønsker i kapittel 4-5