© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Forelesning i informasjonsrett: Opphavsmannens beføyelser H 2011 Olav Torvund

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Verksbegrepet Abstrakt –Eks: Kristin Lavrandsdatter Det må være skapt –Oppdagelser gir ikke opphavsrett Det må være frembragt –En viss ytre manifestasjon –I prinsippet reproduserbart –Ikke krav om fiksering

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Åndsverk Må være resultat av skapende innsats –andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger m.m. Kvalifiserer ikke til vern

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Åndsverk Må være resultat av skapende innsats –andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger m.m. Kvalifiserer ikke til vern Minimum skapende innsats –Originalitet

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Minimum skapende innsats - Originalitet Det må være resultat av opphavsmannens egen skapene innsats

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Åndsverk Må være resultat av skapende innsats –andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger m.m. Kvalifiserer ikke til vern Minimum skapende innsats –Originalitet Ingen kvalitetskrav

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ingen kvalitetskrav Dårlig litteratur har samme opphavsrettslige vern som god litteratur Mye stor kunst har blitt underkjent i sin samtid Domstolene er ikke egnet til å avgjøre kunstnerisk kvalitet –De prøver seg likevel – for eksempel i forhold til pornografi Vanskelig å skille originalitet i design og kvalitet

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Åndsverk Må være resultat av skapende innsats –andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger m.m. Kvalifiserer ikke til vern Minimum skapende innsats –Originalitet Ingen kvalitetskrav Ikke noe nyhetskrav –Jeg må ha skapt det selv, men det kan godt være resirkulering av gamle temaer fortalt på min måte

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Frie elementer Idéer er fri

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Frie elementer Idéer er fri Fakta og kunnskap er fri

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Frie elementer Idéer er fri Fakta og kunnskap er fri Metoder og fremgangsmåter er fri –(Men kan i noen grad patentbeskyttes) Opphavsretten verner uforming, ikke innhold –Det er måten jeg presenterer og formidler innholdet som er vernet, ikke innholdet i seg selv.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme over rettens gjenstand Opphavsretten er positivt bestemt –I motsetning til eiendomsrett, slik den vanligvis avgrenses i Norge Opphavsmannen har de rettigheter som følger av loven - verken mer eller mindre

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO To hovedgrupper av rettigheter Økonomiske rettigheter –Eksemplarfremstilling –Gjøre tilgjengelig for allmenheten Ideelle rettigheter –Rett til navngivelse –Respektrett

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Økonomiske rettigheter - åvl § 2åvl § 2 Enerett: Innenfor rammen av denne lov –Avgrensninger i kap 2.kap 2 Enerettens innhold –Rett til eksemplarfremstilling –Rett til å gjøre tilgjengelig for allmennheten

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket. Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når –a)eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten, –b)eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller –c)verket fremføres offentlig. Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Eksemplarfremstilling Fiksering av verket –Skrift –Digitalisert –Lydopptak –Avbildning –OSV Krav til bestandighet? –Eksemplar i RAM?

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Eksemplarfremstilling Test av lovlighet: –Innebærer en gitt handling eksemplarfremstilling? –Hvis ja, er det hjemmel i lov eller avtale for eksemplarfremstillingen?

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når –a)eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten, –b)eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller –c)verket fremføres offentlig.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Gjøre tilgjengelig for allmenheten Fremføring Eksemplarer –Frembys til salg, utleie eller utlån –Eller på annen måte spres –eller vises Utenfor det private området Er tilgjengeliggjøring for allmenheten hovedbegrep og resten eksempler, eller er listen en uttømmende angivelse av eneretten?

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 2. Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Bearbeidelser - åvl § 4åvl § 4 Bearbeidelse og oversettelse Grensen mellom fri utnyttelse

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ettergjøring og fri utnyttelse - § 4 Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ettergjøring og fri utnyttelse - § 4 Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ettergjøring og fri utnyttelse - § 4 Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ettergjøring og fri utnyttelse - § 4 Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ettergjøring og fri utnyttelse - § 4 Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Retten til å skape Grensen mellom bearbeiding og selvstendig verk Prinsippet i åvl § 4 er utmerket: –Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår Det er et press fra rettighetshavere som innebærer at det kreative handlingsrommet snevres inn.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3 Ideelle rettigheter Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart. Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang. Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ideelle rettigheter - åvl § 3åvl § 3 Navngivelse –god skikk Ikke krenkende gjengivelse –krenkende for verket –krenkende for opphavsmannen

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ideelle rettigheter - åvl § 3åvl § 3 Navngivelse –god skikk

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3 Ideelle rettigheter Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3 Ideelle rettigheter Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Krangel om Himmelblå 'Himmelblå' er basert på en BBC-serie skrevet av manusforfatter Tim Prager. Manusforfatterne bak 'Himmelblå' har rettet sterk kritikk mot NRK for manglende kreditering. Leder i Dramatikerforbundet er i dialog med NRK i forbindelse med evaluering av manusprosessen. Kathrine Haugen og Sissel Haugen, manusforfattere bak Himmelblå, har rettet sterk kritikk mot oppdragsgiver NRK vedrørende manglende kreditering.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO - Tar ikke manusforfattere alvorlig ”De er for så vidt stort sett fornøyd med serien, men mener NRK har tatt seg friheter til å skrive om uten at de ble kontaktet. - Det er totalt bingo på rulletekstene. De gode episodene krediteres redaksjonen i Oslo, mens eksempelvis Sissel ble fjernet fra episode to, som hun har skrevet mye av.” Om ”Himmelblå”

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ideelle rettigheter - åvl § 3åvl § 3 Navngivelse –god skikk Ikke krenkende gjengivelse –krenkende for verket –krenkende for opphavsmannen

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3 Ideelle rettigheter Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3 Ideelle rettigheter Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 3 Ideelle rettigheter Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO ”Som kjent har Fanden sin egen måte å lese Bibelen på. Filmprodusent Øyvind Vennerød og regissør Nils R. Müller har lest Bjørg Viks "Gråt elskede mann" - og forefaller det også det opprinnelige manus etter romanen - på en egenartet måte. Så spesiell har den vært at forfatterinnen har krevd at hennes navn ikke blir brukt i fortekstene eller i forbindelse med filmens markedsføring ellers.” Filmgrid.no

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Saabye Christensen vil ikke lenger ha noe med filmen å gjøre, og han krever å bli fjernet fra plakaten, skriver Dagbladet. «Bastøy» har et budsjett på 48 millioner kroner og bygger på et manuskript skrevet av Lars Saabye Christensen og Mette Bølstad. – Men slik situasjonen er nå, knytter jeg ikke navnet mitt til filmen, sier Saabye Christensen. Forfatteren er sterkt misfornøyd med produsent Karin Julsrud og produksjonsselskapet 4 1/2, som har hentet inn den svenske dramatikeren og forfatteren Dennis Magnusson for å skrive om manus og angivelig gjøre det mer actionfylt.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO – Bølstad og jeg mener at vi har skrevet en annen type film, som handler om den kanskje aller styggeste behandlingen av barn i Norges historie, sier Saabye Christensen. «Bastøy» handler om en 17 år gammel gutt som blir sendt til det beryktede skolehjemmet med samme navn, og er delvis finansiert av polske, franske og svenske støtteordninger. Marius Holst er regissør for filmen, som etter planen skal ha premiere høsten 2010.

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentliggjøring og utgivelse - åvl § 8åvl § 8 Offentliggjøring –Tilgjengelig –Med opphavsmannens samtykke Utgivelse –Tilby eksemplar –Data-base publisering?

© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsmannens kontroll