DNA og arvelære.

Mål 29/9 Du skal vite hva arv er. Kunne forklare sammenhengen mellom gener, kromosomer og DNA.

2.1 Hva er arv? Hvilke egenskaper er arvelige. Noen egenskaper er arvelige, andre får du fra miljø, diskuter med sidemann hva. Arvestoff kalles DNA. Cellene inneholder 25000- 30000 gener.

Hva er et gen. Gen er en liten del av DNA-tråden. Oppskrift på et protein. Proteinene styrer hvordan vi ser ut, for eksempel høyde.

pROTEINER Danner enzymer. Sørger for muskelbevegelser Fungerer som reisverk i celler Fungerer som signalmolekyler Reagerer på påvirkninger fra sansecellene. Danner immunforsvaret vårt. Sørger for transport i kroppen.

Hvorfor kan proteiner gjøre så mye forskjellig? Satt sammen av aminosyrer Finnes 20 unike aminosyrer Proteiner dannet av kjeder med aminosyrer. Mange ulike muligheter for kombinasjoner. Oppskrift på proteiner finnes på kromosomene i genene der.

Hva er kromosomer? En lang tråd med DNA med flere gener. (Et gen er oppskrift på et protein.) Du har 46 kromosomer, 23 fra mor og 23 fra far, dvs 23 par. Til sammen har vi 2m DNA i hver celle. HAR DU GENENE SOM GJØR AT DU KAN SMAKE PTC?

Sammenhengen mellom Gener, kromosomer og DNA

Mål 30/9 Vite hvordan egenskaper arves. Kunne forklare forskjellen på normal celledeling og reduksjonsdeling. Kjenne begrepene homozygot og heterozygot. Kunne tegne krysningsskjema.

2.2 Hvordan arves egenskaper? Les side 69. http://intern.forskning.no/arnfinn/kromozoo mflash/kromozoom_nonpop.html

Mål 21/10 Spørsmål om prøva? Du skal kunne forklare: hva vanlig celledeling er. hva reduksjonsdeling er. hva som skjer når de to genversjonene er ulike utrykkene homozygot og heterozygot. Du skal kunne lage krysningsskjemaer.

Celledeling Gå sammen to-tre stykker. Skriv ned hva dere kan om vanlig celledeling og reduksjonsdeling.

Celledeling Vanlig celledeling http://www.viten.no/?mitose Dannelse av kjønnsceller (reduksjonsdeling) http://www.viten.no/?meiose

Dominant – Vikende Homozygot – Heterozygot Krysningsskjema Aktivitet s.73 Hva bestemmer kjønnet?

Mål 27/10 Kunne bruke krysningsskjema. Vite hva som bestemmer kjønnet. Kunne oppbygningen av DNA.

Krysningsskjema En oversikt over hva som KAN skje med genene når kjønnsceller fra mann og kvinne blandes. (Se også s. 72.)

Hva bestemmer kjønnet? Kjønnskromosomene, X og Y. Jente: XX Gutt: XY Mannens kjønnskromosomer Kvinnens kjønns- kromosomer

2.3 DNA-molekylet Se s. 77-79 i boka.

DNA – «Kokebok» Ei «kokebok» for hvordan cella fungerer. Genene er «oppskrifter». Molekylene A, C, T og G er «bokstavene» som oppskriftene er skrevet med. 3 molekyler koder for ei aminosyre. Et gen er alle kodene som må til for å sette sammen aminosyrer til et protein. (Fra noen titall til flere tusen aminosyrer i et protein.)

Den DNA-koden er global. Hvorfor to tråder i DNA? -Sterkere -Lett å kopiere Vil du vite mer: http://gensidene.uib.no/

Mål 28/10 Lage seigmannskoden, se s. 82. Kunne forklare hva arv er. Vite noen årsaker til at arvestoff endrer seg. Kunne forklare hvordan naturlig utvalg fungerer. Lekse: Oppgave 2-6 på s. 99 om 2.2.

Mål 3/11 Kunne forklare hva arv er. Vite noen årsaker til at arvestoff endrer seg. Kunne forklare hvordan naturlig utvalg fungerer.

Mål 4/11 Vite noen årsaker til at arvestoff endrer seg. Kunne forklare hvordan naturlig utvalg fungerer. Kunne finne argumenter for og mot en sak uavhengig av personlig standpunkt. Lekse: 7-8 under 2.2 på s. 99 og 3-4 under 2.3 på s. 100.

2.4 Arv og evolusjon Evolusjon – utvikling av nye arter på jorda ved at arvestoffet til alle organismer gradvis forandrer seg http://www.viten.no/?evolusjon

Arvestoff i forandring Bruk boka og finn ut hva disse begrepene betyr: Seksuell formering Kopieringsfeil Mutasjon Miljøskadet DNA Naturlig utvalg Nonstop-øvelse s. 95.