Vergesamling 3. april 2014, Haugesund Arv og skifte Vergesamling 3. april 2014, Haugesund

Hva skjer ved dødsfall? Retten har som oppgave å registrere dødsfallet. Ved dødsfall tar pårørende kontakt med et begravelsesbyrå. De fleste meldinger til retten om dødsfall kommer fra et begravelsesbyrå. Dødsfallet blir registrert på grunnlag av en legeerklæring. Retten sender melding om dødsfall til Kirkegårdsmyndighet, folkeregister og NAV. Erstattar umyndiggjørelseslova frå 1898 og vergemålslova frå 1927. Rettslikskap er også eit viktig føremål.

Hva skjer ved dødsfall - 2 Det tar ca. 3 dager før tingretten har fått melding om dødsfallet. Først når tingretten har mottatt melding om dødsfallet, kan arvingene ta kontakt vedrørende skifte etter avdøde. I henhold til skifteloven er det frist på 60 dager, regnet fra dødsdagen, til å overta boet til privat skifte, uskifte eller begjære offentlig skifte. Arvingene må selv gi beskjed til retten om hvilken skifteform de velger.

Ulike former for skifte Privat skifte Uskifte Offentlig skifte

Definisjon - Dødsbo Dødsboet består av avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Gjeld og forpliktelser gjøres opp. Eiendeler selges, fordeles mellom arvingene eller kastes. Fordelingen må gjøres slik det er bestemt i arveloven og/eller testament.

Privat skifte - skifteattest Hovedregelen er at dødsbo blir skiftet privat. Arvingene tar hånd om skiftet selv. For å skifte privat, må minst en av arvingene påta seg fullt ansvar for avdødes gjeld, og umyndige arvingers verge må samtykke i privat skifte. Dersom det bare er umyndige arvinger, kan boet skiftes privat hvis alle arvingenes verger overtar solidaransvar for gjelden i boet og skifter boet for arvingene.

Privat skifte Hvis boets gjeld er større enn boets verdier, må de som overtar gjeldsansvaret selv dekke underskuddet. Det kan være aktuelt å utstede proklama før gjeldsansvaret overtas. Overtakelse av gjeldsansvar gjøres på skjema «Erklæring om privat skifte av dødsbo».

Hva er privat skifte? Retten gir skifteattest til de som har overtatt gjeldsansvaret. Skifteattest gir en oversikt over hvem som er arvinger. Arvingene er selv ansvarlige for at retten har fått en fullstendig arvefortegnelse. Når booppgjøret er klart, skal verge godkjenne dette. Kopi sendes til Fylkesmannen

Inhabil som verge Verge er inhabil dersom en selv er arving eller har egne interesser i skiftet. Behov for oppnevnelse av sette-/midlertidig verge. Retten eller pårørende melder fra til Fylkesmannen om at det er behov for oppnevnelse av sette-/midlertidig verge.

Uskifte Uskifteordningen er en særordning for gjenlevende ektefelle. Formålet er å prioritere gjenlevende ektefelle. Uskifte betyr i praksis at alt blir som før. Unntak: Gjenlevende ektefelle kan ikke gi bort (inkl. gavesalg) fast eiendom Gjenlevende ektefelle kan ikke gi bort større gaver (dvs. gaver som står i misforhold til boets verdi) jf. arveloven§ 24 Uskifte betyr i praksis at alt blir som før Det vil si at gjenlevende ektefelle på grunnlag av en ”begjæring om uskifte” overtar ansvaret for arv og gjeld og blir sittende med alle verdier og bestemmer over disse på vanlig måte.

Uskifte Med de unntak som er nevnt og uten direkte "misleg" atferd har gjenlevende full anledning til å forbruke alle verdiene i uskifteboet. Ingen plikt til ta hensyn til de arvinger som venter på sin fars- eller morsarv. I uskiftetilfellene utsteder tingretten – i stedet for en ordinær skifteattest – en egen ”uskifteattest”.

Vergens rolle - uskifte Ofte er gjenlevende ektefelle under vergemål. Verge som har det økonomiske ansvaret kan underskrive på melding om uskiftet bo selv om en selv er livsarving. Dersom vergen mener at privat skifte er mest hensiktsmessig, må Fylkesmannen godkjenne dette. (Dette vil anses som utdeling av gaver etter vergemålsloven § 41)

Hva er offentlig skifte? Offentlig skifte foretas i regi av retten, og det oppnevnes en bostyrer (advokat). Hvorfor offentlig skifte? Ingen av arvingene vil ta ansvar for avdødes gjeld. Arvingene er uenige. En kreditor krever offentlig skifte. Avdøde har bestemt i sitt testament at det skal være offentlig skifte.

Forskudd på arv Vergemålsloven § 41, 2. ledd «Med fylkesmannens samtykke kan vergen gi arveforskudd til en livsarving hvis det foreligger et særlig behov for det, eller hvis det foreligger skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål.» 2 vilkår for utdeling av forskudd på arv Særlige behov eller Skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål.

Særlige behov Behov utover det alminnelige. Behovet må konkretiseres. Nedbetale sikret gjeld (intet særlig behov) Et «særlig behov» kan foreligge ved: 1. Høy forbruksgjeld – uholdbar livssituasjon 2. Betalingsmislighold – fare for å miste egen bolig 3. Egen sykdom En person under vergemål kan gi arveforskudd om han er i stand til å besørge dette selv, vml.§§ 21,33. Srf sin veiledning

Andre holdepunkter Foreligge skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at person med verge ville ønsket slik utdeling. Andre holdepunkter – uttalelser fra uavhengige tredjepersoner. Testament kan som hovedregel ikke anses som en skriftlig nedtegnelse av ønske om utdeling av forskudd på arv.

Vergens habilitet Dersom vergen er inhabil ved søknad om arveforskudd, må det oppnevnes midlertidig verge (setteverge), jf. lovens § 34, jf. § 27 Den midlertidige verge sin oppgave er å foreta en konkret vurdering av om grunnvilkårene for forskudd på arv er oppfylt.

Arv forts. Person med verge sine interesser må alltid ivaretas først. Gjenstående buffer – minimum kr 500 000 til dekning av uforutsette fremtidige utgifter. Uskiftet bo: Samtlige livsarvinger berettiget utdeling, selv om kun en livsarving har særlig behov for utdeling.