Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Elevens rett til et godt psykososialt miljø - Opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Litt om ”landskapet” Elevundersøkelsen 2010: 23,6 % oppgir at de har blitt mobbet en sjelden gang 8,4 % av elevene oppgir at de har blitt mobbet minst to eller tre ganger den siste måneden. I elevundersøkelsen 2009 oppgir elevene som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer at følgende mobber: 32 % - medelever i klassen 28,5% - andre elever ved skolen 25,3% - en eller flere lærere 23,4% - andre voksne på skolen I 2009 var det ca 60 klager til fylkesmennene etter § 9a-3 (3) Ta med noen resultater fra NIFU-Step?

Oversikt over rettigheter/plikter i kapittel 9a Alle elever har rett til et godt psykososiale miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1 Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2) Foreldre og elever har rett til å henstille om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet . Krav til internkontroll, jf. § 9a-4 Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf.§§ 9a-5 og 9a-6

I. elevens individuelle rett ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

§ 9a-1 inneholder den overordnede normen Formålet med § 9a-1 § 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av § 9a-1 Individuell rett Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og individuelt handlende Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a. Når gjelder kapittel 9a?

Begrepsavklaring psykososialt miljø Psykososialt miljø defineres i Udir-2-2010 som ”de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen”. Bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen på skolen. Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing

Dekker ikke kvaliteten på opplæringen og lærerens pedagogiske opplegg Men hva når: læreren i undervisningen kommer med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever? læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende? bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse?

Individuell rett basert på subjektiv opplevelse Vurderingstemaet: hvordan opplever eleven miljøet? Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller observasjoner/målinger To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere erfaringer Konsekvenser av dette for skolens arbeid?

Fremmer helse, trivsel og læring Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Læring: gode læringsbetingelser Men: retten går lenger: ”fremje” Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring Hvor går grensen? Suppleres med § 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet

Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi Individuelle rettigheter går alltid foran skoleeiers økonomi når det skal vurderes hvilke tiltak som må settes inn for at elevens rett skal oppfylles Hva om skolen har andre tiltak de mener er egnede enn de foreldrene/eleven krever? Men: kan det ”umulige” kreves? Forholdsmessighet

Når foreligger et lovbrudd etter 9a-1? Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ja – nei? Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen også i §§ 9a-3 og 9a-4. Ikke et spørsmål om saksbehandling, men krav til resultat Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak

Virkemidler Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid Vurdering i orden og oppførsel §§ 3-2 (4) og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel Ordensreglementet I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er akseptabel atferd og ikke samt konsekvensene av reglementsbrudd Et redskap som brukes i for liten grad i dette arbeidet – et redskap for mer enn avstraffelse! Sosialpedagogisk rådgivning

II. Individrettet arbeid Skolens handlingsplikt Elevens/foreldrenes henstillingsrett

Skolens handlingsplikt

§ 9a-3 (2) ”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.”

Faser Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger Fase 2: skolens handlingsplikt Fase 3: gjennomførings- og evalueringsfasen

Når inntrer plikten? ”Kunnskap om” ”Mistanke om” Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord og handlinger Kunnskap oppnås på mange måter ”Mistanke om” Den ansatte får ”en følelse/antagelse” om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger Hvordan? Ytre tegn etc Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes. Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres

Nærmere om handlingsplikten Innholdet i handlingsplikten Undersøke Varsle Gripe inn Hvem omfattes? Alle ansatte Undervisningspersonale, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger etc. Kontaktlærers særlige ansvar § 8-2 - sosialpedagogiske gjøremål Hva med innleid personale?

Skolens saksbehandling dersom krenkende atferd oppdages Etter at den ansatte har undersøkt saken, varslet og evt grepet direkte inn – hva da? Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd ikke regulerer det videre arbeidet. § 9a-1 – vil ofte være behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot Videre saksgang?

Elevens/foreldrenes henstillingsrett (Skolens vedtaksplikt)

§ 9a-3 (3) ”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”

Faser Fase 1:Henstilling om tiltak Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3: Eventuell klage Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen Fase 5: Gjennomføring og evaluering

Fase 1: Henstilling om tiltak Hvem kan henstille? Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand også medelever og råd/utvalg Krav til henstillingen? Ingen formkrav i § 9a-3 (3) Tilstrekkelig å be om muntlig Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen mest mulig informasjon Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av skolens utredning av saken, jf. fvl. § 17 Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling: må dette avklares Terskelen for at noe er en henstilling er lav

Hvem rettes henstillingen til? Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav. Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes Hvorfor? Vedtakskompetanse Rektor er ansvarlig

Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord og atferd Både generelle og mer konkrete forhold Kan gjelder: Skolens systemrettede arbeid Gruppers psykososiale miljø Enkeltelevers psykososiale miljø Ikke: Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget Men hvor trekkes grensen?

Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstillinger etter § 9a-3 (3) SKAL skolen fatte enkeltvedtak Konsekvens: løsning på laveste nivå uten vedtak ved henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3) Dersom skolen er i tvil? Utredningsplikten Handlingsplikten Hvem skal treffe vedtak? Hovedregel: rektor eller rektors stedfortreder

Krav til skolens saksbehandling Saksbehandlingstid ”snarest mogleg” Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres. Skolens utredningsplikt Om utredning som trekker uuuuuuut. Bruk av PP-tjenesten I samsvar med forvaltningsloven Krav til begrunnelse Krav til skriftlighet Underretning Enkeltvedtaket skal være individualisert

Vedtakets innhold Skolen må i vedtaket ta stilling til: Er retten etter § 9a-1 oppfylt? Hvilke tiltak skal iverksettes? Særlige spørsmål: Ulike typer tiltak: Individrettede – systemrettede Målgruppen for tiltaket Krenker – offer Pedagogiske tiltak – organisatoriske tiltak – ”juridiske” tiltak Forholdsmessighet Tiltakene må være innenfor grensene som lovverket trekker opp Hvem er part? Hvem inneholder vedtaket tiltak i forhold til? Særlig om tiltak rettet mot andre elever

Fase 3: eventuell klage Hva kan det klages på? Vedtakets innhold Avslag Ikke tilfreds med tiltakene Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid Tar ikke henstillingen på alvor Lang saksbehandlingstid Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket Andre saksbehandlingsfeil

III Systematisk skolemiljøarbeid

§ 9-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

Nærmere om § 9a-4 § 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk for å fremme elevens helse, miljø og sikkerhet En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen har konkretisert kravene i kap. 9a. Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og kontinuerlig Er en mobbeplan tilstrekkelig?

Kravet til internkontroll: Internkontroll innebærer at skolen selv må føre kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt. Innebærer: Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problemer Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det herunder ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt. Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige oppfølgingen

Krav til dokumentasjon av internkontrollen Må kunne dokumentere at de har et systematisk skolemiljøarbeid /internkontroll Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter § 9a-1 Det viktigste er at den viser: hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre de, når det skal gjøres hva som faktisk blir gjort.

Kontrollpunkt – krav til skriftleg dokumentasjon Konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf § 9a–1 og § 9a–3 første ledd Organisering og ansvarsfordeling Planer og tiltak for å sikre et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og trygghet Vurdering av særlege utfordringer (kartlegginger) Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik Evaluering av skolemiljøarbeidet

Kontrollpunkt forts: De tilsatte skal kjenne regelverket om skolemiljøet Mål, planer og rutiner skal være kjent og forstått i organisasjonen De tilsatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og handtering av skolemiljøproblem og hendelser Skolen skal sikre at de tilsatte og elevene medvirker i skolemiljøarbeidet

Særlig om skolemiljøutvalget

Skolemiljøutvalg Lovpålagt at alle grunnskoler skal ha et SMU, jf. § 11-1a Elevene, foreldrerådet, de ansatte, skoleledelsen og kommunen skal være representerte Elevene og foreldrene skal ha flertall Samarbeidsutvalget kan være SMU OBS- sammensetningen Formålet med SMU: bidra til at skolen, de ansatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø Er et rådgivende organ for skolen i skolemiljøsaker – har ikke vedtakskompetanse SMU har rett til å uttale seg i alle saker knyttet til kapittel 9a!!!

§ 9a-6 – informasjonsplikt og uttalerett SMU og FAU m. fl. skal holdes løpende orientert om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøarbeidet Eks. hendelser, planer og vedtak Har på forespørsel rett til å få fremlagt dok. for det systematiske HMS-arbeidet ved skolen Skal tidligst mulig involveres i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved den enkelte skolen Rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker av betydning for skolemiljøet Skolen har en varslingsplikt til elevene og foreldrene når de blir klar over forhold som kan ha negativ påvirkning – snarest mulig

Mer om skolemiljø Se www.udir.no – læringsmiljø Se udir-2-2010