VEST-IRLAND 2005 DELTAKERE: Ole A. Johanessen Hjarrand D. Hillgaar Elin A. Hillgaar Erik Monsen TIDSPERIODE: Fra: Torsdag, 4. august Til: Søndag, 7. august

FLIGHTS TORSDAG: Etter Olés nødpass ble stablet på bena på kammeret var vi klare for avgang. Halv-flaskene fra tax-free’n presset plastposene til bristepunktet før ombordstigning. En halvliter blåbærmoro i køen og dermed var vi på vei mot nye høyder. Kalde og varme drikker fra flygende vertinner ble raskt omgjort til ulike former for sinnabrus. På Stansted var det tid for mer drikke og mat på kjente og kjære Garfunkel’s. Bublevann med Egg og Bacon er helt klart undervurdert. Halve gruppen trodde vi skulle til Dublin, men det viste seg at reiseleder hadde satt vestkysten som mål for denne utflukten.

GALWAY Ned på irsk jord og en drosjebil tok oss gjennom Postmann Pat veier nordover. Midtveis ble taxisjåfør spurt om vi kunne stoppe for en røyk. Så ble gjort og mens de unge herrer ble søkk-våte i regnet satt den sindige sjåfør og dampet i vei sin første med den største selvfølgelighet. Innsjekk var en uklar affære, men det viste seg at establisementet lå midt i en utvidet Jomfru Ane Gade – Store smil! Ut av hotellet og 40 meter til høyre lå en restaurant som visstnok skulle ha god utsikt. To små vinduer 3 meter opp på veggen var vel ikke akkurat inner-tier. Vi satte oss alene i 2.etg. av hensyn til de andre gjestene. 2 drinker og en forrett og vår besøkelsestid var omme… Doolin

GALWAY 30 m ovenfor hotellet lå det en hyggelig pub der Guinnessen fløt i strie strømmer. Mannen i bildet geleidet oss så ned til en gedigen pub med irsk folkeband. At han senere viste seg å ha psykopat-tendenser for en heller overse. Vel inne på puben. En kan lett bli hektet på høytemperaturs brent malt..

GALWAY Bandet var strålende men kunne nok etter reiseleders smak ha spilt flere klassikere. Et eldre par fra Leipzig var tydelig interessert i å ”gifte” bort sitt 18 år gamle kjærlighetsbarn. ”Jutta” selv hadde dog få ord med i laget. Undertegnede sprutet om seg med modale hjelpeverb så selv Elins tidvise omfavnelse ikke endret Helga og Klaus’ sitt syn på sin nye ”svigersønn”. Kl. 2 stengte kranene og et 17 timers drineklerings-maraton var over. FREDAG Naturutflukt ved elven for å se på seilbåter som sto på kjølen ved ekstremt lavvann var vel en noe begrenset opplevelse…

GALWAY .. Litt friskt vann var dog av den gode sorten for smadrede smaksløker Øl i solen er likevel hva man trenger før man kan gå til angrep på frokosten. Egg, bacon og Guinness på neste establisement var også som sent fra himmelen.

GALWAY Mens Elin tok en shoppingsving gikk reiselederen til sitt sedvanelige hatteinnkjøp. Liten tvil om at dette kvalifiserer til årets hatt og vil bli utstilt på hodeplaggskonferansen i Toronto i november. Kortstokken kom frem og drikke-poker der man bare kunne se andres kort ble en vinner av dimensjoner. Seansen tok fullstendig liv av håpet om å komme seg på en åpen double-decker turist buss rundt byen.

GALWAY Olé tok seg en lett blund men var raskt tilbake med oss andre på kjøkkenet for tøff spilling og høy grad av begersvinging. Den asiatiske restauranten Lemon Grass hadde flott utsikt mot elven og det irske været var i overraskende godt lune. God mat og høy stemning preget gruppen. Vår spanske kelner gikk i skyttel-trafikk da han nektet å servere triple Baileys.

GALWAY Elins debuterte innenfor gatekunst og bumerang med bravur mens vår spanske venn kom med mer fluider. Handicap-toalettet hadde fått NHF til å gå i fistel. Men Olé som den yngste herren nå hadde omgjort til spansk syntes å trives.

GALWAY Etter et 5 timer langt og svært morsomt restaurantbesøk hadde Olé klappet sammen på rommet og resten av bandet måtte fortsette som trio. Det utvalgte stedet var en svær live-bar rett oppi gata med utrolig bra og kommersielt tilpasset funk-musikk.. Lufttrommer og luftgitar ble utnyttet til stor glede for andre bargjester. LØRDAG. Svært slitne tok herrene på bildet en frokost og blandet niste til dagens store busstur. Initielt flott landskap med spennende samtaler. Halvveis til Doolin kom kvalme-fornemmelsene og hattenes sove-egenskaper måtte benyttes.

CLIFFS OF MOHER Etter innsjekk på et koselig guest house. I sentrum av doolin rakk vi en rask lunch for å prøve å komme oss. Videre tok vi beina fatt ned til havna for å bli med ut til the Cliffs of Moher. X –antall km brett og 200 meter fullstendig rett ned i vannet. Et skue for øye som er utenfor et fotokameras kompetansefelt.

CLIFFS OF MOHER Svært skuffende at det ikke var servering ombord, men en time uten drikke burde være mulig. 1 2

DOOLIN Tilbake på landjorda gikk vi til motsatt ende av landsbyen og entret McGann’s stolte pub. Det viste seg å være musikkfestival i byen og tilfeldigvis valgte vi det beste bordet. Enkel mat smakte greitt, men drikkevarene var nydelige. Nye finurlige pokerspill var særs morsomt. Spesialregel for Elin som vant hver gang hun fikk ruter 4 syntes å være en surrealistisk morsom vri. Da hun uten denne 4-er’n fikk usannsynlig gode kort 5 ganger på rad, ble det aldeles for meget for eldstemann. Vips, så var ruter fire delt i fire og omringet av gommer.

DOOLIN Musikken kom i gang og man hygger seg med nye tyske venner som mot normalt ikke kun sa ”Ja, ich been ganz komfortabel.” Å få kjeft av alle med uniform og bli kastet ut av restauranter er én ting – men å bli hysjet på i en irsk pub var nytt for alle. Utslitt etter en ”3-dagers” prøver man å kjøre på med tung kolesterol i landlige omgivelser, men i skrivende stund, tirsdag kl. halv åtte er man ennå ikke helt restituert. Men var det moro? ”Ja, ja, ja, ja, ja.”