September 2014 Gry Nørstenget Ny som studieleder? (- eller mer erfaren?) Noe nytt – og for andre repetisjon.. September 2014 Gry Nørstenget

Kort om denne bolken Generell info om studiearbeid Erfaringer fra en ”dreven studieleder” Gruppearbeid

Hvor enkelt – eller hvor vanskelig Kun få krav til STUDIELEDER Interesse for studiearbeid Beherske data Bringe studiearbeid opp på styremøter Registrere/ferdigmelde i KursAdmin Dette var vell ikke uoverkommelig? Mange studieledere gjør mye mer i sitt fylke – dette vil gruppearbeidet sikkert vise.

Hva er kurs og studiearbeid? STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER Hva er kurs og studiearbeid? 07.04.2017 Voksenopplæring "Voksenopplæringen i Norge innebærer at voksne skal kunne tilegne seg nødvendige grunnleggende ferdigheter, gis mulighet til å formalisere og utvikle sin kompetanse og motiveres og gis tilgang til kunnskap". Kunnskapsdepartementet Et kurs er en liten eller større gruppe deltakere som møtes jevnlig for å lære noe. Den vanligste arbeidsformen er diskusjon og erfaringsutveksling, gjerne med utgangspunkt i et studiehefte. Dette kalles ofte en studiering. Opp gjennom årene er det mange ulike begreper som er brukt om opplæringsaktiviteter. Tidligere var ”studieringer” det mest kjente begrepet, men dette benyttes ikke i dag annet enn ”på folkemunne” – og det er selvsagt helt greit! I noen tilfeller kan det være lurt å omgå alle begrep som sier noe om at det skal skje en opplæring elller være en skolering. Det er mange som vegrer seg for å gå på kurs eller delta på opplæring, men mange har glede av å samles og gjøre eller diskutere interessante ting eller tema. Ofte kan vi bruke ”kurs” i en sammenheng, men ”gruppe”, ”studiering” eller ”opplæring” i andre – finn det ordet som fungerer best! Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Hvorfor holde kurs? Kurs og studiearbeid… er morsomt og engasjerer medlemmene er en viktig arena for organisasjonsutvikling gir økt aktivitet og ”vitamininnsprøytning” i lagene vil ofte gi økt medlemsvekst er utgangspunkt for samarbeid med andre stimulerer til å møte nye målgrupper gir laget ekstra inntekter Opplæring og studiearbeid er en viktig del av alle frivillige organisasjoners arbeid I Mental Helse har opplæring og studiearbeid vært på dagsorden siden starten av organisasjonen. Betydningen av å møtes for å lære noe sammen er vedlig stor, enten det er om organisasjonen og hvordan vi driver et lag elller om det er for å lære nye hobbyer eller om historie og steder, eller for å trene sammen eller ferdes i naturen. Ikke minst å lære om lover, regler og rettigheter som gjelder psykisk syke og psykisk helsevern, behandling, diskriminering, stigmatisering osv. Kurs og studieringer har vært den vanligste formen for organisert opplæring. Også rent sosialt ser vi at studiearbeid er et meget godt egnet tiltak for å få folk ut av isolasjon og til å bli aktive samfunnsborgere. Nå ser vi at studiearbeid er viktig for flere og flere lag! Det er mange positive effekter av å drive et aktivt og mangfoldig studiearbeid! Få gjerne tilhørerne til å komme med flere gode grunner til at laget skal drive med kurs! Kurs kan ha ulike typer tema, fra strikke og hobby-kurs til organisasjonskurs og andre temakurs. ”Bonus” Folk blir kjent, er aktive, opplever økt trivsel og kan få et mer meningsfylt liv! Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Kurs Kurs eller studiering? Det er ikke så viktig om vi kaller det kurs, studieringer eller noe annet – men i forhold til registrering kaller vi det kurs. Med eller uten lærer Kurs/studiering kan gjennomføres uten lærer, men en i laget må ta ansvar for organisering av studieringen/kurset. Et kurs kan også ha lærer som har faglig ansvar for undervisning, gruppearbeid og diskusjoner. 1. januar 2010 trådte ny lov om voksenopplæring i verk. Begrepet kurs er nå gjennomført som begrep. Det som vi tidligere kanskje kalte studiering, er nå kurs. I lovens forskrift sies det ikke noe om størrelsen på et kurs. Det er altså ingen begrensing hverken nedad eller oppad. Vi anbefaler allikevel ikke å starte et kurs med mindre enn to deltakere med lærer eller kursleder, eller med tre deltakere. Selvstudium er ikke tilskuddsberettiget, så grensegangene er smale! Størrelsen på gruppa kan altså variere – tema er ofte det som styrer antallet – er temaet erfaringsutveksling kan det være lurt å være få, mens en gruppe som skal diskutere kommunens rehabiliteringsplaner gjerne kan være mye større. Kursarrangøren bestemmer dette selv! Arbeidsformene kan og skal varieres. Her er noen tips: Diskusjon i plenum Gruppearbeid med oppsummering i plenum Erfaringsutveksling Prosjektarbeid Oppsøkende virksomhet Ekskursjoner Intervjuer Konferanser Temamøter Paneldebatt Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Kurs kan ha ulike typer tema STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Kurs kan ha ulike typer tema Organisasjonsopplæring Kurs innen administrasjon og drift av organisasjoner, og tema knyttet opp til Mental Helses saker og aktiviteter. Disse utgjør ca. 35 % av det samlede timetallet til Mental Helse. Kurs innen hobby og fritid f. eks håndarbeid, håndverk, språkopplæring og fritidstema. Disse kursene utgjør ca halvparten av timetallet. Kurs innen språk, historie og kultur utgjør ca. 15% av samlet timetall Eksempler på aktiviseringstema: Strikking Knivmaking Slektsforskning Mat- og vinkultur Livreddende førstehjelp Båtførerprøven Etc. .... Eksempler på organisasjonstema: Mental Helses sosialpolitiske program Organisasjonsopplæring, styreverv Etikk-kurs Fornying av lokallagsmøtene Kommunens rehabiliteringsplan Teamarbeid i styret Frivillig innsats – er dugnaden død? Etc... Det er bare fantasien som setter grenser! Kan dere sette ”Vi lærer å ...” foran temaet, kan det også godkjennes som voksenopplæring! Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Generelle krav til kurs STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Generelle krav til kurs Voksenopplæringsforskriften sier: Kurset skal følge en godkjent studieplan Kurset skal være forhåndsgodkjent av et studieforbund Kurset skal være av minst 8 timers varighet Det kan legges inn 15 minutters pause for hver time Jfr. Ny lov om voksenopplæring fra 01.01.2010 At kurset skal være forhåndsgodkjent betyr at det må meldes inn FØR kurset starter. Vanligvis skal alle kurs meldes inn og godkjennes av det studieforbundet Funkis (tidligere Funkis), som Mental Helse tilhører. Studieplanen er viktig – den sier noe om målgruppe, læringsmål, materiell, innhold etc. Kursarrangøren må leite etter en standardisert felles eller organisasjonsspesifikk studieplan som er godkjent på forhånd. Tidligere krav til voksenopplæring var at kurset måtte vare i minimum 12 timer. Dette tallet er nå redusert til 8 timer – noe som er svært positivt i forhold til vår målgruppe. Pauser er godkjent, men vi regner allikevel alltid en time som en klokketime. Har dere en økt fra klokka 16 – 19, kan dette kjøres i ett, og deretter kan det tas en pause på 45 minutter. Men det beste i forhold til læringsutbytte, er å ta jevnlige pauser – 15 minutter per time fungerer ofte best! At kurset er ”åpent” betyr ikke at vi ikke kan arrangere kurs for spesielle målgrupper. Det vil si at for eksempel et kurs for valgkomiteer i en bestemt organisasjon er å betrakte som åpent, og dermed tilskuddsberettiget. Kunngjøring kan være en plakat på nærbutikken, lagets brosjyre, en annonse i avisa eller på lagets hjemmesider. Bruk den type kunngjøring som egner seg best for hvert enkelt kurs! Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Generelle krav til kurs forts. Ingen nedre eller øvre grense for hvor mange deltakere et kurs må ha, men vi setter grensen til minst tre deltakere Deltakerne må ha deltatt på minst 75 % av timene Nedre aldersgrense for deltakere er 14 år Kurstilbudet skal være åpent for alle Kursene skal være bekjentgjort på en eller annen måte

STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Studieplaner Lov om voksenopplæring krever at alle kurs følger en godkjent studieplan. Det finnes mange studieplaner innen ulike emner og fagfelt. Dette er både felles studieplaner og studieplaner spesielt laget for den enkelte organisasjon. Vi kan bruke alle - også andre organisasjoners studieplaner. Oversikt finnes på www.funkis.no og i kurs- systemet KursAdmin. Funkis har et hefte med oppdatert oversikt over alle studieplanene. Det kan lastes ned fra Funkis nettsider eller bestilles hos Funkis. Hva er en studieplan i forhold til et kurs. Dette tas mer opp på neste lysark men hovedtingen Er: MED UTGANGSPUNKT I EN OG SAMME STUDIEPLAN KAN DET KJØRES MANGE TYPER KURS.” Felles studieplaner: Funkis har siden 2010 engasjert medlemsorganisasjonene i arbeidet med å lage gode felles studieplaner De felles studieplanene omfatter tema som i stor grad er felles for alle medlemsorganisasjonene og de er alle forhåndsgodkjente av FS. Les mer på FS sine sider Felles studieplaner Organisasjonsspesifikke studieplaner: Dette er studieplaner som er spesielle for den enkelte organisasjon og som også forhåndsgodkjente av FS. Merk at andre organisasjoner også kan benytte seg av disse studieplanene. Dersom vi skal kjøre et kurs og ser at LHL har en organisasjonsspesifikk studieplan som passer perfekt, er det bare å bruke den. Like ens kan andre organisasjoner velge å benytte en av Mental Helses organisasjonsspesifikke studieplaner. Ny studieplan: Siden det nå finnes studieplaner innen alle kategorier, vil behovet for nye studieplaner være minimalt. Men dersom et fylkes- eller lokallag tenker å arrangere et kurs der de ikke finner en godkjent studieplan som passer, må de ta kontakt med MH sentralt og sammen vurdere behov og utarbeidelse av en ny studieplan som drøftes med Funkis og siden legges inn i KursAdmin for godkjenning. Mer om KursAdmin seinere i lysark-serien. Mer om studieplaner på neste side Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Studieplanen er en rammeplan Det er mulig å holde kurs på deler av studieplanen Timetallet er den ytre rammen for lengden – man kan kjøre et kortere kurs (husk: min. 8 timer) Let etter riktig studieplan enten på nettsidene til Funkis eller i KursAdmin Når studieplanen er valgt kan planleggingen av selve kurset begynne Registrer kursplanen i KursAdmin Lite behov for nye studieplaner. Det finnes nå studieplaner innen alle emner, så det burde ikke være behov for nye. Men dersom det er behov, kontakt MH sentralt, ved kursansvarlig. En studieplan er en rammeplan. Rammen kommer frem i timeantallet på studieplanen, med minimum på 8 timer og maksimalt timetall angitt. Maksimalt antall timer kan benyttes der man kjører et kurs som dekker hele studieplanen. Rammen gir oss mulighet til å arrangere kurs som omfatter kun deler av studieplanen. Da er det naturlig å bruke færre studietimer. Søke etter studieplaner i KursAdmin: Det kan søkes på navn på studieplanen, på deler av navn eller på nummer. Det kan også søkes på det emnet studieplanen er registrert under. Nye studieplaner – minst mulig av det: Lokallag og fylkeslag skal ikke lage nye studieplaner. Nå er det laget så mange studieplaner innen alle kategorier at det dekker behovet som finnes for alle organisasjonene under Funkis. Men dersom et fylkes- eller lokallag tenker å arrangere et kurs der de ikke finner en godkjent studieplan som passer, må de ta kontakt med MH sentralt og sammen vurdere behov og utarbeidelse av en ny studieplan. Den drøftes først med Funkis før den legges inn i KursAdmin for godkjenning.

Mental Helse sine organisasjonsspesifikke studieplaner, pr. mai 2012 37-401 Etikk i praksis MH 37-402 Stigmatisering – MH 37-406 Kompetanseheving av studieledere – MH 37-507 Styrets forberedelse til årsmøte 37-725 Sosialpolitisk påvirkningsarbeid MH 37-726 Kurs og opplæring i Venn 1-programmet MH 37-505 Kompetanseheving av regionsekretærer – Mental Helse 37-724 Individuell Plan (IP) 37-405 Planlegging av Verdensdagen for psykisk helse eller andre arrangement for organisasjonen.

STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Kurs med og uten utgifter Uten dokumenterte utgifter Selv om kurset ikke har utgifter, utbetales en minstesats. Tilskudd 400 kroner for hvert kurs Med dokumenterte utgifter Utgiftene kan være til lærerlønn, materiell, bevertning reiseutgifter etc. Tilskudd Timesats: Kr. 100 (OT kr. 80 og TRT kr. 20) til kurs / studieringer med utgifter. Det er viktig at ALL kursvirksomhet rapporteres! For det første er det en inntekstkilde for laget, og for det andre gir det Mental Helse samlet sett flere timer, noe som i neste omgang gir større tilskudd! Så selv om dere ikke har spesielle utgifter i forbindelse med et kurs, er det bra om dere melder det inn og rapporterer kruset på vanlig måte. Dere får 500 kroner, og Mental Helse får registrert timer! Har dere utgifter knyttet til kurset, tar dere vare på kvitteringene, skriver regnskap ved rapportering, og oppbevarer rapporteringen i 10 år.. Som regnskapsloven krever! Dere får kr. 100 pr. time fra Funkis og kr. 30 pr. time fra Mental helse sentralt. Har dere utgifter på et mindre beløp enn det timesatsen tilsier, får dere selvsagt ikke mer enn det regnskapet viser. Dere får 100 kroner for hver time – altså minimum 800 kroner (hvis utgiftene overstiger timesatsen), men det er ingen øvre grense for hvor mange timer kurset kan gå over. Men øvre timetall på studieplanen er øvre ramme. Skal dere ha lengre kurs enn det, arrangere heller to eller flere kurs. Men det er ikke ”vanskelig” å dokumentere utgifter: bruker dere lokallagets lokaler senteret kan dere føre opp utgifter knyttet til strøm, husleie eller rengjøring, og deltakernes reiseutgifter kan også føres opp som utgifter ved behov. Hva dere velger å bruke den økonomiske støtten til, bestemmer dere selv. Ofte vil dere oppleve at hele timebeløpet går med til å dekke for eksempel lærerlønnen. Da må de resterende utgiftene enten betales av kursdeltakerne (kursavgiften kan gjerne være forskjellig for medlemmer og de som ikke er medlemmer... det skal lønne seg å være medlem i Mental helse!) eller av laget. Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Studieledere i lokal- og fylkeslag. Valg av studieleder: Rutinene for valg av studieleder er endret, nå velges studieleder av styret selv. Jfr. § 19-7 for fylkeslag Vedtektene sier ikke noe spesifikt om studieleder. Det er en fordel at det samtidig nedsettes et studieutvalg. Dette vil være nyttig også i lokallag. Når årsmøtene er gjennomført er det viktig å melde fra til administrasjonen i Mental Helse hvem som ble studieleder. Mental Helse har laget egne mail-adresser til studielederne. Styret i laget har ansvaret for lagets handlingsplan for kommende år. Lagets opplæringsaktiviteter utgjør en viktig del av denne planen. Jfr. vedtekter for Mental Helse,§ 19-4 Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Studieleder jobber tett med styret Studieleders hovedoppgaver: planlegge organisere rapportere kurs og annen opplæringsvirksomhet i laget Samt ha oversikt over andre kurs som vi kan ha nytte av.

Retningslinjer for studieledere i fylkene Fremkommet etter gruppearbeid i tidligere studieledersamlinger. Vedtatt i Sentralstyret i februar 2012. Målet med retningslinjene er å gjøre studiearbeidet i organisasjonen mer synlig styrke studielederens rolle og oppgaver bidra til at aktiviteten i organisasjonen registreres og gjennom det øker lagenes mulighet til å drive kurs og aktiviteter. Videre er det også et mål å få en ordning med lokale nettverk av studieledere som etter mal av de sentrale samlingen kan tilbys samlinger og opplæring fra sine fylker. Retningslinjene kan lastes ned fra nettsidene våre om Kurs og opplæring Studieleders rolle i styret: • Bidra til at studiearbeid er tema og blir satt på dagsorden i styret og på styremøter. • Sørge for at studieaktivitet kommer inn i handlingsplan så konkret at det kan gjennomføres. • Bidra til kartlegging av fylkets kompetansebehov og bidra til at opplæringsaktiviteten blir målrettet. • Delta på studieledersamlinger og videreformidle informasjonen i eget fylke. • Bidra sammen med styret til å få gjennomført opplæring i studiearbeid lokalt. Innmelding og ferdigmelding av kurs til Funkis (FS) • Registrere/melde inn kurs til FS. • Ha ansvar for deltakerlister, arkivere bilag og ferdigmelde kurs til FS. Støtte lokallagene • Å støtte lokallag i studieaktiviteten deres og å være motivator, informant og pådriver for lokallagene. Ha oversikt over: • Ha oversikt over fylkets registrerte kursaktivitet i FS via KursAdmin. • Holde seg oppdatert om interne og eksterne kurs via bl.a. FS og videreformidle dette. • Studieleder har ansvar for å holde seg oppdatert på det som står på hjemmesiden - kurs og opplæring, og videreformidle dette til fylke og lokallag. Tips for studieledere i Mental Helse • Tenk medlemmer og ikke bare eksisterende styremedlemmer når vi driver organisasjonsopplæring for å nå frem til de som ikke har verv. • Kurs og studieturer kan få laget til å blomstre. • Invitere andre til kurs, arrangere kurs sammen med andre. • Viktig å evaluere kurs – det står i regelverket at det skal være evaluering av kurs. • Opplæringsaktiviteter kan drives som prosjekter og dermed søke om midler. • Fylket kan ha et studieutvalg av lokale studieledere slik at studieleder ikke er alene om oppgavene. • Finne muligheter til hva som det kan lages kurs på. • Finne forelesere til kurs, men ikke å kjøre kurset (organisere). • Studieleder må markedsføre seg overfor lokallagene og kan delta på møter i lokallagene for å gjøre seg kjent. • Hva med lukket gruppe for alle studielederne og KUPP på Facebook? • Huske at studiearbeid er så mangt – fra hobbykurs og kulturturer til organisasjonsmessige kurs.

Lag planer for kursaktivitet Kurs og opplæring er viktig for bærekraftig utvikling i alle ledd i organisasjonen og det må løftes til å bli et tema i alle vedtaksføre ledd. (Strategidokument 2013-2016 s 13) (Handlingsplan 2014 s. 7) Det er en målsetning at alle lag lager planer for opplæring. Den bør legges inn som et punkt i lagets handlingsplan for kommende år som tas opp på årsmøtet. Studieleder eller den som har ansvar for kurs/opplæring har en viktig rolle i å påse at dette gjøres. Støttespillere i Mental Helse Regionsekretærene skal være støttespillere og kan ved behov støtte fylkes- og lokallag med opplæring av tillitsvalgte og brukerrepresentanter i Mental Helse. KUPP kan også være støttespillere, komme med tips og innspill. Mental Helse har laget et strateginotat for opplæring, Dette er vedtatt for 2010 – 2013. Studieplanen som et punkt i lagets handlingsplan. Handlingsplanen for kommende år skal opp på lagets årsmøte. Dette er en konkret oppgave for studieledere å jobbe med om høsten. Få studiearbeidet på dagsorden, ta det opp i styremøter Hva gjør vi av studiearbeid nå? Hvilken målsetting skal vi ha for neste år? Hvordan få dette forankret i lagets arbeid? Regionsekretærene har en viktig rolle i å bistå lagene med kursing og opplæring – det står i deres stillingsinstruks Strategien for opplæring har 4 opplæringsnivå, de er listet opp på de neste sidene

MH har 4 nivå innen organisasjonsopplæring Opplæringsnivå 1 - Grunnleggende organisasjonsopplæring og skolering av tillitsvalgte på lokal- og fylkesplan For eksempel Organisasjonskurs Opplæringsnivå 2 - Styremedlemmers roller og ansvarsområder i lokal- og fylkeslag: Leder Nestleder Sekretær Kasserer Studieleder Styremedlemmer Andre organisasjonsroller: Brukerrepresentant, hjelpetelefonkontakt og likemannsopplæring

Opplæringsnivå 3 og 4 Opplæringsnivå 3 - Temakurs som organisasjonen v/ regionsekretærer og andre i administrasjonen kan tilby på lokalt/fylke/sentralt plan: Tale- og møteteknikk, Kommunikasjons- og mediekurs Teambygging, Etikk og Konflikthåndtering Brukermedvirkning, Personlig motivasjon Kontrollkommisjon Individuell plan (IP) / rettighetsopplæring, Overlevingskurs for pårørende, Lover og forvaltning. Opplæringsnivå 4 – Organisasjon og ledelse for sentrale tillitsvalgte Kompetanse-/teambygging sentralstyret Landsstyrets roller og oppgaver Strategiplaner for opplæring

Studiemateriell – hefter og lysark STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Studiemateriell – hefter og lysark Mental Helse har utviklet en del studiehefter og presentasjoner. Noe er lagt på nettsidene og kan lastes ned, for eksempel Styrets forberedelse til årsmøtet og Sosialpolitisk påvirkningsarbeid. Regionsekretærene har god oversikt over studiemateriell de selv bruker når de holder kurs og veileder i forhold til kurs og annet studiemateriell. Også Mental Helse sentralt v/ KUPP medlemmer og sekretær kan være behjelpelige med å finne godt studiemateriell. Ellers er det mulig å få eller kjøpe studiemateriell fra FUNKIS eller andre organisasjoner, som for eksempel LHL, HLF osv. Studiemateriell som andre organisasjoner har utarbeidet. - Vi finner dette i studieplanene deres. Der er det lenke til hvor det kan hentes på nettet eller til hvor man kan ringe for å bestille Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER Registrering av kurs 07.04.2017 I god tid før kurset starter, skal kurset meldes inn til Funkis Registreringen gjøres via: KursAdmin Eller ved å sende inn et innmeldingsskjema for godkjenning (del A fylles ut). Innmeldingen kan sendes inn på papir eller elektronisk per e-post Skjemaet kan lastes ned fra Funkis sine nettsider eller dere kan få det tilsendt i e-post fra MH sentralt. Det er fremdeles mulig å melde inn kurs på gamlemåten, pr. e-post eller pr. brev til Funkis Funkis vil da registrere kurset i KursAdmin slik at systemet blir en fullstendig base over de kursene som kjøres pr. organisasjon og lag i organisasjonen. Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Rapportering og avslutning av kurs STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER             Rapportering og avslutning av kurs 07.04.2017 Etter at kurset er ferdig skal det rapporteres til Funkis enten via KursAdmin eller pr. e-post eller post ved bruk av skjemaer. Nødvendige opplysninger: navn, adresse og fødselsdato for hver deltaker avkryssing av frammøte datoer og antall timer for hver samling regnskapsoversikt underskrift av studieleder og eventuelt ”lærer”/veileder Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Vårt studieforbund er Funkis STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Vårt studieforbund er Funkis Funkis er et offentlig godkjent studieforbund, og kan dermed få offentlige tilskudd til voksenopplæring og studiearbeid. Funkis ble stiftet i 1994. 54 medlemsorganisasjoner ca 316 000 medlemmer fylkesledd i de fleste fylker sekretariat i Oslo pr. 2011 – 5 ansatte Fra Funkis nettside: ”Det er spesielt viktig for Funkis å legge til rette for at voksne funksjonshemmede skal få tilgang til opplæring. Vi ønsker en voksenopplæring som kan være et viktig redskap for livsmestring og motivasjon for våre grupper.” Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Studieforbundets oppgave STIKKORD TIL INNLEDER - VELG UT DET DU TRENGER/ØNSKER 07.04.2017 Studieforbundets oppgave Stimulere til samarbeid og koordinere felles voksenopplæringsaktiviteter Veilede medlemsorganisasjonene når det gjelder studietiltak Være pådriver for tilpasset voksenpedagogikk Søke å påvirke offentlig politikk på sitt område. Kontaktinfo E-post post@funkis.no Nettside www.Funkis .no Telefon 06315 Postadresse Pb 8725 Youngstorget 0028 Oslo Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2010

Adresse og telefon FUNKIS Hvis du ikke bruker KursAdmin, sendes søknad om godkjenning og rapportering av kurs til: Funkis, Torggata 10, 0181 Oslo Telefon: +47 06315 Faks: + 47 23 16 19 89 e-post: post@funkis.no

Gruppearbeid Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Gruppe 4: Gruppe 5: Wenche Turid B. Karen Ruth Elli Gruppe 2: Gry Solvår Asgeir Bente Gruppe 3: Lisa Evy Bjarne Inge J. Gruppe 4: Karl Olaf Anna Margrethe Odd Rune Gruppe 5: Vibeke Jøran Martha Gruppe 6: Turid R Morten Stein Jarle

Spørsmål En runde først der hver enkelt får si noe om hvilke erfaringer en har fra studiearbeid? Hva forventes av deg i ditt fylke? Hva forventer du av deg selv? Hva kunne du tenke deg å gjøre mere av? Hva trenger du for å gjøre det? - opplæring - ferdige kurs - annet Hva trenger/ønsker du fra KUPP for å gjøre jobben som studieleder?