ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN

Gå ved siden av den siste veien Gå ved siden av den siste veien. Gjør den tiden så lindrende og levende som mulig.

Det har vært hensiktsmessig å dele beslutningsprosessen ved liv/død-avgjørelsen inn i forskjellige faser for å skape rom for planlegging, oversikt og basis i god diskusjonsform.

FASE 1 Helsepersonells første møte med pasient. Legeundersøkelse Vurdering av samtykkekompetanse Informasjon om pasientens tidligere sykehistorie.

FASE 2 Pårørendesamtale/innkomstsamtale Informasjon rundt behandlingsavklaring. Innhenting av informasjon rundt pasientens ønske ved livets slutt og videre behandling.

FASE 3 BESLUTNINGSFASE En prosess som skal føre til en avgjørelse om hva som er det beste handlingsalternativet for den særskilte pasienten . I denne prosessen kan en mulig konflikt avdekkes/forebygges. I beslutningsfasen vil den samtykkekompetente pasientens medvirkning stå sentralt.

Fase 4 Gjennomføringsfase Endelig beslutning er tatt. Den er basert på autonomi- prinsippet, legevurdering ift helhets sykdomsbildet/videre prognose, tverrfaglige vurderinger fra helsepersonell og pårørendes synspunkt. Denne fasen handler om hvordan avgjørelsen skal gjennomføres på en god måte.

Det er stor variasjon i hvordan vi forholder oss til døden, og det å skulle dø. Å snakke om forberedende reise før døden er en behandlingsavklaring. Felles for alle, er at vi en dag skal dø.

Nov 1999: 2 livshjelpsutvalget Åpenhet om døden skal ikke påtvinges pasientene, men pasientene skal vite at dersom de ønsker det, er det personer som er villige til å lytte til deres tanker, tvil og håp i livets sluttfase.

Krever forbedring i ferdigheter ift å kommunisere. Den gode samtalen Krever forbedring i ferdigheter ift å kommunisere. Å tørre å snakke om døden kan skape tillit, trygghet og reduserer angst for alle de involverte.

ETISKE UTFORDRINGER Når pasienten (få antall) med samtykkekompetanse får informasjon i beslutningsfasen. Pårørende kan oppleve fortvilelsen og usikkerheten. Situasjon kan bedre seg når en informerer pårørende om begrensninger i informasjonsadgangen når pasienten er samtykkekompetent og ikke ønsker å dele informasjon.

AUTONOMIPRINSIPPET/SELVBESTEMMELSE Det er utfordrende når pasienten ikke ønsker livsforlengendebehandling/ gjennopplivning, men pårørende har en annen oppfatning. EKS:

KASUSTIKK 1 EKS: 90 år gammel pasient med lett koginitisvikt, kols grad 4 m/ resp. Svikt ved behanldingsavklaring ikke ønske om gjennoplivning el. sykehus innleggelse. Pårørende mente at pas. tok beslutning basert på sin kognitivsvikt, og hun kunne hatt gledet av å leve lenge.

KASUSTIKK 2 Når pas. motsetter seg mat og drikke.

Evne til å lytte og å tolke pasientens ytringer og kroppsspråk når pasienten er kognitiv svekket/dement. Mange eldre med kognitiv svikt har problemer med å utrykke egne ønsker rundt dødsprosessen.

Døende pasienters rett til å nekte livsforlengende behandling, men ønske om livsforlengde behandling fra pårørende. Døende pasienten kan, ihht § 4-9 annet ledd, motsette seg livsforlengede behandling som i realiteten er en forlengelse av en dødsprosess. Nektelsen gjelder bare behandling ”ikke pleie og omsorg”

Vanskelig å ta opp samtale med samtykke kompetente/klar og orienterte pasienter som ikke har innsyn i sin sykdom og prognoser.

IKKE HELE TIDEN Ingen kan klare å tenke på Døden                  hele tiden,          Livet trenger seg på         med sitt veldige nærvær         fyller lungene med luft og hendene med daglige småting      skjønnheten lister seg inn      i sansene, fra alle kanter      med ufattelig sprengkraft. Jeg har ingen bønn på leppene mer        jeg sier bare: Takk for mitt liv.                             Åse Marie Nesse