Kommunene utfordrer Husbanken Husbanken region Midt-Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energibruk i bygninger
Advertisements

Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Fagdag ”lavt energibehov og godt inneklima” Oslo 15. februar 2005
Kan passivhus ha god arkitektur og være gode i bruk?
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Barrierer og drivere for energieffektivisering. Målsetningene i programmet.
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Er byggebransjen klar? Ja, men til hva?
Hva kan Husbanken tilby?
Are Rødsjø Spesialrådgiver Region Midt-Norge Husbankens arbeid med miljø og energi
Bolig Løvseth Stikkord om prosjektet: Bolig, på Melhus
Husbankens virkemidler – en innføring og oversikt
Husbankens virkemidler i det boligsosiale arbeidet
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Energikonferansen Sør Grimstad
Kirsten Tegle Bryne Universell utforming i NTP
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Miljøregnskap for ulike materialer og byggemåter
Demonstrasjonsprosjektene En kort gjennomgang. Demonstrasjonsprosjektene • Rehabilitering til nZEB (nesten nullenergi bygg) • Kutter i størrelsesorden.
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011
Energi- og varmestrategi Stavangerregionen – metode og resultater Fjernvarmedagene Arne Fredrik Lånke Gardermoen oktober
Energikrav i teori og praksis
Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Valgkamp Byggenæringen Norges største distriktsnæring.
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
FDV forum sør og Kristiansand byggforum
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Samrådsmøte for Hamarregionen, 28. mai 2013
Energimerking vs. fjernvarme
Konverteringsprogrammet 2009, fra el til vannbåren varme Fjernvarmedagene i Oslo 29. september 2010 Trond Bratsberg.
Energieffektivisering av bygg mot en riktig investering! -
1 Kari B. Mellem, SSB Hvor ender byggavfallet - og hvor mye oppstår? Byggavfallskonferansen 2011.
Dag A. Høystad Energirådgiver.
1 Kommunal selskapsstatistikk Kilde Brønnøysund, september 2009 Bedriftsstyret Marianne B. Skou.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Energieffektivisering av bygg mot viktigere enn noensinne! -
Husbankens kvartalsrapport 1. halvår 2006
Husbanken -statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken Regjeringens visjon er: "alle skal kunne bo godt og trygt". For å nå denne visjonen.
Seminar om bruk av bygnings- og boliginformasjon i Matrikkelen
Are Rødsjø Regionkontor Midt-Norge Husbankens arbeid med lavenergiboliger
Boligtilpasning – hvordan får vi det til
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
”Be The Change You Want To
Bellonabygget på Vulkan ”Helt i A-klassen”
Oslo – flest utfordringer – størst oppmerksomhet
HUSBANKENS VIRKEMIDLER
Storøya grendesenter Passivhus barnehage Lavenergi skole
1 Løser Statsråd Erna Solberg, Bolig 2004, Løser boligmeldingen boligproblemene i Oslo-regionen?
Boligkonferansen 2004 Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet 24. mars 2004.
nZEB Nesten null energi hus
Enova sin støtteordning for oppgradering av bolig Even Bjørnstad Enova SF 1 COHERENO Business Collaboration Event Trondheim,
Enova – bygg & bolig Knutepunkt Edinburgh oktober 2014 Nils Kristian Nakstad Adm. Direktør, Enova.
Enovas støtteprogram rettet mot bygg og anlegg
Kundeseminar Enovas støtteordninger for nybygg, ny teknologi og varme Ole Aksel Sivertsen, Frode Olav Gjerstad og Anders Alseth.
Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015
Boligpolitisk strategi Mål Statistikk Disposisjon Politisk prosess PSN
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.
Lansering av nytt tilbud! Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg Kundeseminar 28. januar 2015 Håvard Solem, Programansvarlig.
Boligdimensjonen i omsorgsmeldingen Tilgjengelighet og universell utforming Adm. direktør Geir Barvik Husbanken.
16. jun Husbankens tanker omkring Plan- og bygningsloven som boligpolitisk verktøy Planseminar Namsos 11. mai 2009 Randi Selseth, Husbanken.
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Blakstadmodellen Virksomhetsleder Jarle Knutsen. Hva er Blakstadmodellen? BOLIGSOSIALT MILJØVENNLIG KOMPETANSELØFT.
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo
Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Visby 3. juli 2016
Husbankens arbeid med lavenergiboliger
Bygg kompakt og godt isolert
Nasjonal boligbyggingspolitikk - hva er det?
Utskrift av presentasjonen:

Kommunene utfordrer Husbanken Husbanken region Midt-Norge Are Rødsjø - 17.02. 2011 Epost: are.rodsjo@husbanken.no

Samarbeid Husbanken, Enova og SINTEF Byggforsk: 2000 – 2005: IEA SHC Task 28 (Passivhusnivå i nye boliger) Diverse forbildeprosjekter EVU-kurs - lavenergiboliger og Passivhus Håndbøker om planlegging og markedsutvikling 2005 – 2009: IEA SHC Task 37 (Passivhusnivå i eksisterende boliger) Hammerseng borettslag (LOBB) Husby terrasse Myhrerenga borettslag (USBL) Bygningsmasseanalyse From Demonstration Projects to Volume Market 2009 NS 3700, Norsk Standard for Lavenergi- og Passivhus 2009/2010 Forskningsprogrammene ZEB og REBO 2011 Bo bedre i borettslag

Regjeringas Miljøhandlingsplanen og Husbankens Miljøprogram er basis for Husbankens miljøarbeid. Regionkontorene har ansvaret for arbeid ut mot aktører og prosjekter i egen region. Region Midt-Norge har det nasjonale fagansvaret.

Husbankens miljøprogram - Målsetting Husbanken har hovedfokus på redusert energibruk og økt bruk av miljøvennlige materialer. Passivhusstandard er en viktig milepæl i arbeidet med å utvikle nullenergi-, plussenergi- og nullutslippshus. ”I 2020 skal all nybygging og omfattende rehabilitering ha passivhusnivå”. Passivhusstandard i nybygg kommer, trolig før 2020. Passivhusnivå for all hovedrehabilitering er mer utfordrende.

Målt: 68 kWh/m2 år Beregnet 92 kWh/m2 år 5

NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Krav til levert energi og energiforsyning Kravsnivået varierer med bygningstype (blokk/småhus) stedlig klima boligstørrelse (grenser på 100m2 og 250m2 oppvarmet BRA) Energibehov i forhold til TEK 10: Romoppvarming Levert energi Passivhusstandard ca 33 % 55 % Lavenergihus klasse 1 ca 66 % 75 % Lavenergihus klasse 2 ca som TEK 10

Passivhusstandard i nybygg blir etter hvert ganske vanlig. Mht rehabilitering mot passivhusnivå finnes det en del prosjekter i Europa men få i Norden, og foreløpig kun Myhrerenga i Norge

Fra bygningsmasseanalysen i prosjektet EKSBO: Eksisterende boligmasse – Fordeling av energibruk Blokk 15%   Første fokus er rehabilitering i blokkbebyggelse. Dette er den ”enkleste oppgaven. Neste fokus er rehabilitering i småhussegmentet. Dette er langt vanskeligere. Det er blant annet nødvendig å utvikle forretningsmodeller og tilhørende virkemidler slik at avansert rehabilitering/oppgradering blir enklere og tryggere både for byggeiere, beboere og bransje.   Det er helt nødvendig å utvikle modeller som gjør det mulig å oppgradere grupper av bygninger og spesielle bygningstyper. Småhus representerer 85% av energibruken i eksisterende boligmasse. Å finne gode løsninger her er helt avgjørende. Småhus 85%

Oppgradering mot passivhusnivå Typiske tiltak 20-30 cm tilleggsisolasjon i yttervegg og tak, 3-lags passivhusvinduer med U-verdi 0,7-0,8 Sterk reduksjon av kuldebroer v. fundament, dekker og balkonger Sterk reduksjon av luftlekkasjer Balansert ventilasjon med min. 80% varmegjenvinning Individuell måling og avregning Energiforsyning: Varmepumpeløsninger Solfangere Bioløsninger (eller kombinerte sol-bio løsninger)

Hvordan blir utviklingen framover? Eksisterende bygg LH - klasse 1 Passivhus 2017 TEK 2010 Det er viktig å ikke gjøre begrenset rehabilitering som blokkerer for videre oppgradering mot passivhusnivå. 2020 Fokus på bygning Fokus på energiforsyning

Rehabilitering - Oppgradering: Innspill til offentlige anbefalinger og bruk av økonomisk støtte : Større rehabiliteringer skal gi et energibehov ned mot passivhusnivå Mindre rehabilitering skal inneholde passivhustiltak og inngå i en plan for oppgradering mot passivhusnivå 11

Hva gjør kommunene? Hvorfor oppgradere mot PH-nivå? Fordi man allerede har tenkt på å rehabilitere Driftsøkonomi Omsetningsverdi Frykt for stigende energipriser Komfort - unngå trekk Ønsker å bo i et vakkert og moderne bygg Status – oppmerksomhet til BRL og beboere (HFST) (Tenk å være styreleder i Myhrerenga!!!) Ikke være i ”Bakleksa” (nedtursspiral) Bidrag til klimakampen, verden og framtida Hovedmålet for denne seminarserien er å bidra til å etablere forbildeprosjekter som kan inspirere og vise vei for økt omfang av ambisiøs oppgradering av eksisterende bebyggelse. 12

Redusert byggesaksgebyr for passivhus Oslo kommune: Vedtok i 2010 å gi 50 prosent rabatt Fra 2014 så skal alle kommunale nybygg i Oslo som hovedregel tilfredsstille krav til passivhusstandard, der dette er mulig og hensiktsmessig. Ved rehabilitering av offentlige bygg settes det mål for energistandard B fra 2011. Drammen kommune: Vedtok i 2010 å gi 50 prosent rabatt Jevnaker kommune: Vedtok i 2011 å gi 70 prosent rabatt Elektronisk søknad uten byggesaksgebyr. Overhalla kommune: Har opprettet en støtteordning på kr 40.000 (reduksjon av tomtepris) ved bygging av bolig tilsvarende passivhus-standard Jevnaker er ein kommune i Oppland og ligg i enden av Randsfjorden. Kommunen grenser i nord til Gran, i aust til Lunner, og i sørvest til Ringerike i Buskerud fylke. Ål kommune ligg i Hallingdalen i Buskerud fylke Hol er en kommune i Buskerud. Re er en kommune iVestfold Vestfold

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Energi og miljø, eksempler på prosjekter med tilskudd i 2010: Høyskolen i Bergen : Klimahuset i Bergen Bergen kommune: Etterprøving av klima i passivhusbarnehage Sollien Stavanger kommune: Rehabilitering til plussenergi i 3 barnehager Sandnes komm./Fjogstadhus: 15 passivhus, fornybar energi og el-prod. Trondheim kommune: Rehabilitering mot passivhusstandard i Arildsgate Trondheim kommune: Klimanøytral bydel på Brøseth Trondheim kommune: Omsorgsboliger som passivhus

Froland kommune samarbeider med Blakstad VGS om byggingen av 4 passivhus med universell utforming til vanskeligstilte. Boligene skal ha passivhusstandard og full universell utforming. Elevene bygger boligene. Blakstadmodellen er et samarbeidsprosjekt mellom Froland kommune, Blakstad vgs, Universitetet i Agder (UiA) og Husbanken Region sør. Målet er at modellen enkelt skal deles med andre kommuner og videregående skoler rundt omkring i landet.

Mandal kommune «Miljøhus - en soleklar start». Sisteårselevene ved byggteknikk på Mandal vgs skal bygge 1-2 hus passivhus hvert skoleår i 4-5 år Mandal kommune er bestiller og byggherre Mandal videregående skole er entreprenør med byggeansvar. Prosjektet vil engasjere totalt 200 byggfag elever. Et samarbeid mellom Mandal kommune, Mandal videregående skole, Husbanken Region sør, Universitetet i Agder (UiA) og arkitekt Bengt G. Michalsen.

Alingsås kommune Passivhuscentrum i Alingsås Passivhuscentrum är ett samarbete mellan Västra Götalandsregionen och Alingsås kommun På Passivhuscentrum arbetar vi med:  Mottagning och utställning Informationsspridning om passivhustekniken   Utbildning Rådgivning Samverkan med marknadens aktörer Studiebesök

Verdens første passivhus FRAM FRITJOF NANSEN Verdens første passivhus ”Det er et varmt hus , Fram, riktig et koselig hus. Enten det er 30 grader kulde eller 6 grader, har vi ikke noe i ovnen. Og ventilasjonen er førsterangs. ….Jeg tenker på å ha ut hele ovnen; den står bare i veien.”

Virkemidler: Husbanken og Enova Innledende rådgivning (workshops) Mange prosjekter har behov for rådgivning i konseptutviklingsfasen. De prosjekter som viser til en ambisjon om passivhusnivå for nybygg kan benytte rådgiverteamet med inntil: 5 timer per prosjekt for privat byggherre/byggeier 10 timer per prosjekt for offentlig byggherre/byggeier Alle prosjekt med ambisjon om rehabilitering til passivhusnivå, eller rehabilitering etter passivhusprinsippet, kan få inntil 10 timer innledende rådgivning. Enovas støtte til utredning av Passivhus Enovas rådgiverteam for passivhus Husbankens tilskudd til tilstandsvurdering av boligselskap Husbankens kompetansetilskudd Husbankens grunnlån Enovas investeringsstøtte til lavenergihus og passivhus Enovas støtte til eksisterende bygg og anlegg Husbankens bostøtte Husbankens intensjons- og samarbeidsavtaler Minstepensjonist: Inntekt pr mnd kr 11 964 Innskuddsgjeld kr 0 Husleie pr mnd kr 3 952 - kr 4 703 Bostøtte pr mnd vil utgjøre kr 1 310 -kr 1 835 (Øvre grense for husleie er kr 6 333 i Tromsø) Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m2 Enovas rådgiverteam er et tilbud som er etablert for å øke kunnskap og kompetanse om passivhus. Dette skal gi større trygghet ved valg av passivhusnivå. Tilbudet er firedelt og omfatter: Startkurs i planlegging av passivhus Innledende rådgivning/workshops Rådgivning i arkitekturkonkurranser Rådgivning/workshops i detaljprosjekterings- og/eller byggefase

Hvorfor oppgradere mot PH-nivå? Fordi man allerede har tenkt på å rehabilitere Driftsøkonomi Omsetningsverdi Frykt for stigende energipriser Komfort - unngå trekk Ønsker å bo i et vakkert og moderne bygg Status – oppmerksomhet til BRL og beboere (HFST) (Tenk å være styreleder i Myhrerenga!!!) Ikke være i ”Bakleksa” (nedtursspiral) Bidrag til klimakampen, verden og framtida Hovedmålet for denne seminarserien er å bidra til å etablere forbildeprosjekter som kan inspirere og vise vei for økt omfang av ambisiøs oppgradering av eksisterende bebyggelse. 20