Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram? Trang Tran Vegdirektoratet – Veg- og transport-Planlegging og grunnerverv Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?

Ambisjonen er 8 % sykkelandel Forutsetter Rask utrulling av sammenhengende hovedvegnett. I hovedsak basert på løsninger som er i vegnormalene. Bedre drift og vedlikehold. Mål sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8% av alle reiser. 2010: 3500 km Gjenstående behov langs riksvegnettet 3250 km

Vi kan teste ut løsninger som et samlet fagmiljø har tro på. Vi trenger nytenkning Gode ider som er bærekraftig Vi skal planlegge og drifte slik at sykling er for ALLE, men ikke for alle overalt I trafikkerte bygater for barn? På landet der bilene går i 80 km/t for barn ?

Sykling mot envegskjøring Noen eksempler Sykling mot envegskjøring Åpnet for tiltaket på permanent basis i 2004 Innført i Drammen, Sandnes og Trondheim Der tiltaket er gjennomført har det vært godt samarbeid mellom Vegvesenet, politiet og kommunen ifm planlegging og gjennomføring Bakgrunn: positive erfaringer fra andre europeiske land Vegdirektoratet laget kriterier(Håndbok N300 del 3) Noen eksempler Begrunnelser for å åpne for tiltaket: Det sykles mot kjøreretningen uansett Det bedrer framkommeligheten for syklister Legge forholdene bedre til rette for sykling i sentrum. Man unngår å føre syklistene over på mer trafikkerte hovedveger med høyere ulykkesrisiko

Midtstilt sykkelfelt/ sykkel boks Prøve ut i Oslo fra 2003-2009. Monolitvn-Ullernchausseen; Kierschowsgate-Kirkevn; Akersgate-Keysersgt; General Ruges vei-Etervn; Middelthunsgt-Kirkevn; Bogstadvn-Kirkevn TØI rapport 2010: effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og adferd. Innføring i sykkelhåndbok 2013. Skal komme inn i HB N302 Vegoppmerking 2014-15

Løsninger vi gjerne skulle sett mer av: Mer 30 km/t som fartsgrense i bygater, og 40 er bedre enn 50 km/t Bred skulder som utbedring av eks. veg Blindgater som ikke er blinde for de som går og sykler – ta vare på snarveiene Kantparkering som fjernes for å gi plass for sykling Sykkelgate som alternativ til gågate

Sykkelgate

Hvordan gå fram for å lage et pilotprosjekt på riksveg? Kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legges til grunn. Betyr Fravik fra vegnormalene. Det finnes et eget skjema for søknad om fravik Fravik: VTs folk kan bidra her sammen med TK og TMT.

Fraviksbehandling Myndighet til å fravike Håndbok N100 innen forskriftenes rammer legges til Vegdirektoratet for riksveg Fylkeskommunen for fylkesveg Kommunen for kommunal veg Myndighet ut fra forskrift til veglovens § 13

Fraviksbehandling – riksveg De tre verbene – SKAL, BØR og KAN har en definert betydning i normalsammenheng Verbene ”styrer” fraviksbehandlingen Verb Betydning Fravik SKAL Krav Vegdirektoratet BØR Regionvegsjef Melding til Vegdir. KAN Anbefaling Regionvegsjef informeres Denne tabellen er gitt i en del av normalene i håndbokserien i Svv. Verbene styrer fraviksbehandlingen. Gjelder vegnormalene N100, N101, N200, N300, N301,N400, N500,

Fraviksskjemaet… 2 deler: Søknadsdel Behandlingsdel

Hva kreves det formelt sett for å få innvilget fravik Hva kreves det formelt sett for å få innvilget fravik ? Hva kreves av søknaden? Fravik skal begrunnes faglig, konsekvenser mhp. Trafikksikkerhet Fremkommelighet Miljø Kostnader for investering, drift og vedlikehold Andre forhold som bør vurderes er: Systemskifter Kryss Forhold til andre trafikantgrupper og transportformer Må ha før- og etterundersøkelser Nye losninger som skal proves ut bør ha før- og etterundersøkelser slik at erfaringer dokumenteres.  Fravik skal begrunnes og dokumenteres Det skal redegjøres for miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av tiltak Skal sikre en tilfredstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra Samferdselspolitiske mål.

Fraviksystemet er ikke ment som en metode for å innføre nye normalløsninger Fraviksystemet er ment som en rutine for å velge tilpassa løsninger der normalløsningen gir uakseptable konsekvenser for kostnader og miljø. Gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet. Nye normaler: Vi starter nå en ny revisjon av håndbok N100 der alle kommer til orde Det enkleste er å kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn. Mer om dette på: www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Vegnormaler/Fravik

Hvorfor sykkelfelt ? Færre ulykker i kryss og avkjørsler, fordi bilene ser syklistene, vikeplikten er klar og fordi syklistene ”oppfører” seg som andre kjørende God framkommelighet for syklister-trafikk fra venstre viker Trygghetssøkende syklister f.eks barn kan benytte fortauet Ca halv pris i forhold til sykkelsti «Enkel «å holde ren og måke Lett å sykle forbi Tar lite plass 1,5-1,8m Feilparkering kan være et problem Sikker, men oppleves ikke så trygg Sykkelsti tar mer plass, kan føre til sykling i feilretning, vanskleig å sykle forbi, dobbelt så dyrt å anlegg ca per meter, trygger på strekning, farligere i kryss. Krever mass skilt, må skiltes som en envegskjørt sykkelveg i hvert kryss

Den danske sykkelstien Er sikrere på strekning, men farligere i kryss, totalt sett litt farligere Fare for sykling i feil retning pga at det ser ut som en sykkelveg for oss Ca dobbelt så dyr per m pga. kantstein Vanskeligere å sykle forbi hvis ikke 2,5m bred Tar mer plass (min 2,2 m pga. kantavvisning) Vanskeligere å feie og måke Må skiltes som en envegskjørt sykkelveg i hvert kryss Unngår feilparkering er i større grad ? Oppleves som tryggere enn sykkelfelt