Palliasjon og legemidler

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Opioider Bruk – problematisk bruk Hvor går grensen?
Advertisements

Lungekreft og prognose
Team Jæren Treningssamling
Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon
Harald Munkvold Høsten 2006
Samtaler om liv og død Stein Husebø.
Astma og KOLS Akutt forverring
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
GOD LINDRING DEN ALLER SISTE TIDEN
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
Ernæringskonferanse - Voss
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Innleggelse, stell og komplikasjoner
Pneumoni Hyppig årsak til infeksjon hos eldre grunnet:
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 4.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kompetansebygging i sykehjemsmedisin Med vekt på sykehjemslegens rolle Seminar i sykehjemsmedisin, Ål kulturhus 7. september 2010 Robert Tunestveit Fastlege,
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Legemidler og dokumentasjonsverktøy
Farmasøyt i slageining
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Sykdommer og tilstander hos barn
Astma og allergi hos barn
Medikamentell smertebehandling av kreftpasienter
Levevaner Alle pasienter med hjerneinfarkt eller TIA bør få råd og veiledning om endringer i levevaner som kan gi gunstig effekt på tromboserisiko, blodtrykk.
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
Terapeutisk hypotermi - analgesi og sedasjon
Forkjølelse Lege Rolf Møller
Scandinavian Sarcoma Group
Noen postoperative utfordringer
Ved tilsynslege Line Brinch,
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Internundervisning LHH Dr. Roy O. Bekkeseth
ESS = Efficacy/Side-effect Score
Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF
Brystsmerter og arytmier
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Kartlegging av symptomer ESAS
Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune
Smerte , smertekartlegging, smertelindring
SYMPTOMLINDRING Kari Sollesnes Sykepleier ved Verdighetsenteret 19. oktober 2010.
Livreddende førstehjelp. 113 – medisinsk nødsentral Når et annet menneske trenger profesjonell medisinsk behandling Huskeregel når du ringer: HVEM – HVA.
Palliativ Care | Jenny Foss Abrahamsen| | Bergen Røde Kors Sykehjem | mars 09| 1 Palliativ behandling og Omsorg ved livets slutt.
Infeksjoner i lungene - lungebetennelse. Lungebetennelse Infeksjon Bakterier, virus, sopp Oppstått utenfor sykehus Oppstått i sykehus Immunsupprimerte.
De siste timer og dager Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø. Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Medikamentell behandling av akutte smerter hos barn Tone Høivik Smerteklinikken Haukeland Universitetssykehus.
Lungeemboli. Lungeemboli symptomer: Akutt oppstått dyspné Takykardi Hoste Hemoptyse Sentrale brystsmerter Blodtrykksfall, ev. sirkulatorisk kollaps.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
1 Jørg Mørland Spesialist i klinisk farmakologi, divisjonsdirektør Div for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt folkehelseinstitutt Heroin: (Bi)virkninger.
En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Sebastian von Hofacker / Grethe S. Iversen Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion.
Den avklarende samtalen Ronny Dalene Overlege Torunn Haugstøl Kreftsykepleier Palliativ enhet Sykehuset Telemark HF.
Prosedyrer på barn Medikamenter til barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Grunnleggende palliasjon
Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Legemiddelgjennomgang i korttidsavdeling
Smertebehandling hos eldre
Hva kjennetegner terminalfasen?
Intravenøs behandling i sykehjem og KAD
Et farmakologisk grunnlag
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Akutt smertelindring Definisjon smerter; ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse Subjektiv.
Utskrift av presentasjonen:

Palliasjon og legemidler Sykehjemslege Roy Bekkeseth, Lillehammer Helsehus

Vanligste symptomer i terminalfasen Smerter Dyspne Angst/uro Surkling/dødsralling

Smerter Bruker pasienten smertestillende, skal denne kontinueres selv om pasienten ikke lenger er ved bevissthet Peroral administrering av medikamenter vil være umulig for mange i denne situasjonen og subkutan administrering er ofte et godt alternativ

Terminal dyspné Dyspné er en subjektiv opplevelse av åndenød Har ofte multifaktoriell årsak Det siste levedøgnet lider ca. 80 % av pasientene under akutt dyspné med opplevelsen av å bli kvalt (NEL)grunnet terminal hjertesvikt På dette tidspunkt vil symptomatisk lindring av lufthunger være målet. Tilgrunnliggende årsak? effekt av antibiotika ved pneumoni? Oksygen?

Angst/uro Dyspné er ofte ledsaget av angst. Pusteøvelser, frisk luft (åpent vindu, ev. vifte), en kald klut og en god hånd kan være viktige tiltak. I tillegg er det ofte nødvendig med angstdempende medikamenter Terminal delir – utelukk urinretensjon, smerter, obstipasjon

Surkling/Dødsralling I terminalfasen vil det ofte bli opphopning av sekret i bronkier og alveoler Pasienten er for svak til å hoste og svelge Dette kan gi såkalt ”dødsralling” Forklar dette til pårørende

Legemidler i ”medikamentskrinet” Symptomlindrende medikamenter for pasienter i terminalfase: Morfin Midazolam Haldol Scopoderm Robinul

Morfin Medikament: Opioidanalgetikum Virkemåte: Sentral smertestillende effekt Absorpsjon: S.c og I.m 15-30 minutter, maks effekt etter 45-90 minutter I.v: Straks virkning, maks effekt 20 minutter. Halveringstid: Ca. 2-4 timer. Ved uttalt nyresvikt vil det ved gjentatt tilførsel finne sted akkumulering av den aktive metabolitt morfin-6-glukuronid, som har lang halveringstid

Morfin Indikasjon: Smerte - Dokumenter effekt med ESAS, MOBID Dyspnoe Surkling Angst/uro

Morfin og dysné Morfin er et nyttig medikament mot dyspné. Gir god lindring hos pasienter i terminalfasen med hjertesvikt · Tradisjonelle behandlingstiltak som diuretika, antibiotika, kortison eller oksygen vil enten ikke lenger være symptomlindrende, eller de vil bidra til en unødig forlengelse av dødsprosessen · Den eneste virksomme behandlingen er tilførsel av morfin som virker på hjernestammen, det limbiske system, bronkiale reseptorer og det lille kretsløp · Morfin medfører at en rask overfladisk respirasjon endrer seg til en jevn normofrekvent og dyp respirasjon og derigjennom til forbedret O2-opptak og avlastning av hjertearbeidet · Pasienter som ikke bruker opioider fra før gis initialt 5–10 mg morfin subkutant eller langsomt intravenøst · Doseringen gjentas hver 4. time eller hyppigere til oppnådd god effekt, for eksempel respirasjonsfrekvens 15–20 per minutt · Hos pasienter som allerede får morfin, bør tidligere doseringer økes med ca. 50 % · Det er dokumentert en effekt av opioider gitt peroralt eller subkutant på indikasjon tungpusthet hos pasienter som behandles palliativt · Det foreligger ikke dokumentasjon for bruk av benzodiazepiner for å avhjelpe

Morfin Administrasjonsform: Subcutan Dosering: (2,5) 5-10 mg hvert 20 min. inntil effekt Hos en pasient som allerede står på morfin, gis en behovsdose mot dyspné som er litt større enn behovsdosen for smerte, dvs. litt over 1/6 av døgndosen morfin, po, sc eller iv. Virketid: ca. 4 t Maksimal døgndose: Avhengig av effekt, opioidnaivitet (sjelden >400 mg)

Obs! Obstipasjon Overdose: Respirasjonsfrekvens <8/ min Sjelden overdose – oftere sepsis Motgift/antidot: Naloxon

Midazolam Medikament: Benzodiazepin, sedativum Dormicum

Midazolam Indikasjon: Angst/uro Panikk Muskelrykninger Kramper Brukes utenfor godkjent indikasjonsområde

Midazolam Administrasjonsform: Subcutan Dosering: 1 mg hvert 20 min. inntil effekt Halveringstid: 1,5 – 2,5 timer Maksimal døgndose: Avhengig av effekten (sjelden > 20 mg)

Haldol Medikament: Haloperidol, lavdoseneuroleptikum Virkemåte: Har en spesifikk dopaminblokkerende effekt i CNS -> Antiemetisk (kvalmestillende)

Haldol Indikasjon: Kvalme Uro Agitasjon

Haldol Administrasjonsform: Subcutan Dosering: 0,5 – 1 mg x 2 (3) Virketid (halveringstid): 24 timer Maksimal døgndose: 10 mg Obs: Antikolinerge (munntørrhet, sløret syn), rigidet og tremor

Scopoderm Scopoderm depotplaster 1 mg/72t Medikament: Skopoloamin Virkemåte: Blokkerer kompetitivt for acetylkolinets effekt på kolinerge reseptorer

Scopoderm Indikasjon: - Surkling i øvre luftveier Brukes utenfor indikasjonsområde Reisesykebehandling Prøves før Robinul

Scopoderm Administrasjonsform: Depotplaster Dosering: 1 plaster / 72 t, ved noe effekt kan man øke til 2 plaster etter 3 dager Full effekt etter ca 6 t Maksimal døgndose: 2 plaster

Robinul Medikament: Glykopyrron, antikolinergikum Virkemåte: Syntetisk antikolinergikum som hemmer sekresjon i munn, svelg og luftrør. Sidestilles med Morfin-Scopolamin

Robinul Indikasjon: Surkling i øvre luftveier Ileus Kolikk Brukes utenfor godkjent indikasjonsområde

Robinul Administrasjonsform: Subcutan Dosering: Startdose 0,4 mg. Deretter 0,2 mg hvert 20 min. Inntil effekt. Virketid: Maksimal døgndose: 1,8 mg

Novalgin Novalgin: Anbefalt dosering: 500-1000mg x 4. Maks dose 4 g. Indikasjon: Smertelindring, febernedsettende til terminale pasienter. Gis som substitutt/synergi med morfin. Mindre bivikninger en morfin som sedasjon, kvalme, obstipasjon. Virkningstart etter 0,5-1 t. Virketid 4 t. Settes i s.c hos terminale pasienter (obs bløtvevsreaksjon da det egentlig skal settes i.m/i.v)

Morfin alltid 1.valg! Alle medikamentene kan blandes i en sprøyte for applikasjon i en s.c. pumpe. Maks 3 forskjellige medikamenter i blandingen. Revurdering av medikamentregime hver dag.