MOBBING blant barn og unge Dan Olweus’ forskning og tiltaksprogram

Dan Olweus professor i psykologi Studerte vold blant gutter i Sverige før han flyttet til Norge i 1970 Professor i psykologi ved Universitetet i Bergen Første forsker i verden med systematiske studier av mobbing

På flere språk …

Departementsrapport 2000 57 tiltaksprogram vurdert 8 funnet ’lovende’ Olweus’ program anbefalt uten videre evaluering Kan dokumentere effekt I bruk siden ’1983 Effekt-studier fra Norge og andre land viser 30-50% reduksjon i å bli mobbet målt ett år etter programstart sterkere nedgang i andel som mobber etter to år (50-70%) Også: Blueprint program i USA Ett av 11 modellprogram (av 500)

Forebyggende innsatser i skolen 2006 Tre grupper Program med dokumenterte resultater Program med god sannsynlighet for resultater Program med lav sannsynlighet for resultater Olweusprogrammet ble plassert i gruppen for program med dokumenterte resultater

Campbell rapporten Farrington & Ttofi, 2009 Rapporten er en metaanalyse av alle evalueringer av anti-mobbeprogram i verden av tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet; 59 undersøkelser av 24 program Det er den hittil mest omfattende og systematiske vitenskapelige analysen på dette feltet som er publisert Personen bak rapporten er den respekterte kriminologen David Farrington, Institute of Criminology, Cambridge University sammen med hans doktorgradskandidat Maria Ttofi. Olweusprogrammet blir anbefalt brukt som modell for arbeid mot mobbing i skolen

Oversikt over Olweus sin forskning Stor-Stockholm studien, 1970 Første i verden 3 kohorter 900 gutter 6-8 klasse Studie i Norge i 1983 landsdekkende 715 skoler 2-9 klasse 130.000 elever ett måletidspunkt Studie i Sverige 1983 landsdekkende 60 skoler 3-9 klasse 17 000 elever ett måletidspunkt Tiltaksprosjekt i Bergen, 1983-85 4-7 klasse 2500 elever 400 lærere 1000 foreldre Tiltaksprosjekt i Bergen, 1997-99 37 skoler 5-9 klasse 5171 elever 506 mobbe-utsatte Tiltaksprosjekt i Bøler, og Lørenskog 1999-2000 10 skoler ca 4000 elever to måletidspunkt

Begrepsavklaring

Definisjon av mobbing Gjentatt negativ eller “ ondsinnet “ atferd fra ett eller flere barn rettet mot et annet barn som har vanskelig for å forsvare seg Tre hovedkriterier: 1. Negativ/”ondsinnet” atferd 2. Gjentagelse over tid 3. Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold

Kommentarer til definisjonen I det fleste tilfeller proaktiv Skiller mellom direkte og indirekte mobbing

Aggresjon Aggressiv atferd: Atferd som har til hensikt å påføre et annet individ skade eller ubehag Vold eller voldelig atferd: Aggressiv atferd hvor utøveren bruker egen kropp eller redskap/våpen for å påføre skaden eller ubehaget Voldsforbrytelser: Forbrytelser mot liv, legeme helbred: mord, drap, legemsbeskadigelse/fornærmelse, ran, voldtekt, vold mot eiendom

Mobbing med fysiske (voldelige midler) Aggresjon Vold Mobbing Mobbing med fysiske (voldelige midler)

Forskningsresultater

Definisjonen av mobbing slik den blir formulert i elevskjemaet “Vi sier at en elev blir mobbet når en annen elev, eller flere andre elever ; * Sier vonde og ubehagelige ting eller gjør narr av ham eller henne eller bruker stygge kallenavn * Overser ham eller henne fullstendig eller stenger ham/henne med hensikt ute fra kameratgruppen * Slår, sparker, dytter eller truer ham/henne * Forteller løgner, sprer falske rykter eller sender ubehagelige lapper og prøver å få de andre elevene til å mislike ham eller henne” Disse tingene skjer ofte mange ganger, og det er vanskelig for den som blir plaget å forsvare seg. Hvis en elev blir ertet gjentatte ganger på en ubehagelig og plagsom måte, er dette også mobbing. Men det er ikke mobbing når ertingen blir gjort på en vennskapelig måte. Det er heller ikke mobbing når to omtrent like sterke elever slåss eller krangler”

Hvor ofte har du blitt mobbet på skolen de siste månedene? jeg har ikke blitt mobbet på skolen de siste månedene det har bare hendt en sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden omtrent 1 gang uken flere ganger i uken Ikke mobbet Mobbet

Prosent elever som blir mobbet Data fra undersøkelsene på 49 barneskoler/trinn og 21 Ungdomsskoler/trinn i 2001 Barnetrinnet (gutter + jenter) 15,2% Ungdomstrinnet (gutter + jenter) 8,0%

Prosent elever som mobber andre Data fra undersøkelsene på 49 barneskoler/trinn og 21 Ungdomsskoler/trinn i 2001 Barnetrinnet (gutter + jenter) 5,8% Ungdomstrinnet (gutter + jenter) 7,4%

Grade Girls Boys Percentage Prevalence of Victims Only, Bully-Victims and Bullies Only: Percentage of all Girls and Boys in Grades 5 through 9 (N=4896) Girls Boys Percentage Grade

Myter om mobbing Mer mobbing i byene, i store skoler og i store klasser... Det meste av mobbingen foregår på skoleveien... Ytre avvik viktig årsaksfaktor... Mobbing er en følge av prestasjonsjag i skolen...

Er elevenes vurderinger overdrevne? Forskjeller på kun 1-2 % mellom elevenes og kontaktlærerens vurdering av andelen av elevene som er innblandet i mobbing (Bergen 1983)

Jenters måte å mobbe jenter på – og gutter måte å mobbe gutter på Tall fra det nye Bergens-prosjektet mot mobbing (1997-99) Prosent

Utbredelse Cirka 13% av norske grunnskoleelever (på kl. trinn 4.-10.) utsettes jevnlig for mobbing Cirka 7% mobber andre jevnlig I alt 17% direkte involvert – eller 100.000 barn 50% økning i mobbing siden 1983 Men grov (høyfrekvent) mobbing har økt med 70% Flest mobbeutsatte på barnetrinnet Flest mobbere på ungdomstrinnet Gutter mobber mest Verbalt og mye fysisk - direkte Jenter mobber mindre Med utestenging - skjult

Årsaksfaktorer

Årsaker og mekanismer Individnivå Gruppe- og skolenivå

Det sosiale miljø Holdninger til mobbing Handlinger, inngripen

Hva kjennetegner passive mobbeutsatte? Disse kjennetegn kan være både årsaker til - og virkninger av mobbingen passive, underdanige mer følsomme og stillfarende negativ selvvurdering kjenner seg ofte ensomme og forlatte fysisk svakere (gutter) lettere for å omgås voksne enn jevnaldrende få eller ingen venner

Hva kjennetegner provoserende mobbeutsatte kun 15-20% av mobbeutsatte hissige, tar igjen når det blir forulempet rastløse, klossete, umodne oppfattes som generelt besværlige noen kan karakteriseres som hyperaktive irriterende atferd, kan bli mislikt også av voksne kan selv forsøke å mobbe svakere elever ganske mange har lese- og skrivevansker

Hva kjennetegner mobberen? mer positiv holdning til vold – lite medfølelse trang til å dominere, undertrykke fysisk sterkere (gutter) hissige, impulsive lav frustrasjons toleranse vanskelig for å underordne seg regler aggressive også mot voksne flinke til å snakke seg ut av situasjoner ikke problem med dårlig selvbilde omtrent gjennomsnittlig populær blant de andre omtrent gjennomsnittlige skoleprestasjoner gradvis dårligere på ungdomstrinnet

Mobberingen Reaksjonsmåter når mobbing skjer Tar selv initiativ til mobbingen og deltar Forsvarer den mobbeutsatte mobber(e) Misliker mobbingen og hjelper eller prøver å hjelpe den som blir utsatt Mobbeutsatt medløper håndlanger Tar aktivt del, men ikke eget initiativ støttespiller passiv mobber Støtter opp om mobbingen tar ikke aktivt del mulig forsvarer Misliker mobbingen og synes han/hun burde hjelpe( men gjør det ikke) passiv støttespiller mulig mobber Liker mobbingen men viser ikke åpen støtte Uengasjert tilskuer Ser hva som skjer; ”er ikke min sak”

Gruppemekanismer svekkelse av egne hemninger eller sperrer mot aggressiv atferd redusert følelse av individuelt ansvar gradvis endring i synet på den mobbeutsatte sosial smitte

Hvorfor fokusere på mobbing?

Hvorfor fokusere på mobbing? (1) umiddelbare negative effekter på den mobbeutsatte grunnleggende demokratisk rett å slippe å bli mobbet negative langtidseffekter på den mobbeutsatte negative effekter mht. aggresjonsnivå m.m. klasse og skolemiljøet

Hvorfor fokusere på mobbing? (2) med tanke på mobberne og deres fremtid. (kriminalitet og annen uønsket atferd) positive effekter også på antisosial atferd, på elevenes trivsel, på læringsmiljøet m.m. å være mobbeutsatt eller mobber er noe som kan strekke seg over lang tid. (svensk Olweus undersøkelse)

Olweusprogrammet Bakgrunn Konkrete tiltak Virkning av Olweusprogrammet

Stidiagram over oppdragelsesfaktorer som bidrar til utvikling av et aggressivt reaksjonsmønster hos gutter Mors mangel på varme og engasjement + positive relasjon + + sterk positiv relasjon + + + + + Mors og fars bruk av juling + Gutters aggresjonsnivå 6. klassetrinn + + Mors mangel på faste grenser + + Guttens temperament (aktiv, hissig) +

Hovedprinsipper til grunn for Olweusprogrammet ” Omstrukturering av det eksisterende sosiale miljø ”skape et klima som kjennetegnes av: 1) varme og engasjement fra voksne 2) faste grenser mot uakseptabel atferd 3) konsekvent bruk av ikke-fysiske, ikke fiendtlige sanksjoner (negative konsekvenser) ved regelbrudd 4) voksne fungerer som autoriteter(i visse henseender) på skole, klasse og individnivå (ideelt sett også hjemme)

Oversikt over kjerneprogrammet Generelle forutsetninger: bevissthet og engasjement Tiltak på skolenivå undersøkelse med spørreskjema Samtalegrupper for personalet studiedag om mobbing bedre inspeksjonssystem etablering av samordningsgruppe Tiltak på klassenivå klasseregler klassemøte klasseforeldremøte Tiltak på individnivå alvorlige samtaler med mobberen og den som mobbes samtaler med foreldrene til inn blandede elever

Hovedmål med Olweusprogrammet Redusere eksisterende mobbeproblemer både i og utenfor skolemiljøet Bedre kameratrelasjoner i skolen Forebygge nye mobbeproblem

Delmål Øke bevisstheten og kunnskapen om mobbing Skape engasjement hos lærere og foreldre Utvikle regler mot mobbing Gi støtte til og effektivt beskytte mobbeutsatte

Klasseregler mot mobbing Vi skal ikke mobbe andre Vi skal forsøke å hjelpe dem som blir mobbet Vi skal være sammen med elever som lett blir alene Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlæreren(eller annen lærer) og de hjemme. – Denne regelen betyr også; hvis jeg blir mobbet, skal jeg fortelle det til kontaktlæreren(eller en annen lærer) og de hjemme Reglene tydeliggjøres for elevene for eksempel ved å: Samtale Rollespill Video om mobbing Høytlesning

Klasseregler mot mobbing Reglene tydeliggjøres for elevene for eksempel ved Samtale Rollespill Film om mobbing Høytlesning

Hovedresultat fra det første Bergens prosjektet, 1983-85 2500 elever i 42 skoler fulgt over 2 ½ år Forekomsten av mobbeproblem i disse skolene ble betydelig redusert –med 50 % eller mer- allerede i løpet av det første året etter innføringen av Olweusprogrammet. Resultatene gjaldt stort sett både jenter og gutter, og alle deltakende klassetrinn En klar nedgang i generell antisosial atferd så som hærverk, nasking, rusmiddelbruk og skulk Klare forbedringer av ulike sider av klassenes ”sosiale klima”: bedre orden og oppførsel, en mer positiv tone elevene imellom og en mer positiv innstilling til skolen og skolearbeid Bedring av elevenes trivsel på skolen De positive effektene var like sterke etter to år som etter ett år og på noen områder enda sterkere

Hovedresultat fra det andre Bergens prosjektet,1997-98(99) 3200 elever i 14 tiltaks og 16 ”sammenlikningsskoler”( som arbeidet md mobbing etter eget hode) Evaluering på klassetrinn 5, 6, 7 (og delvis 9); Klassestyrere på disse klassetrinnene hadde deltatt i pedagogiske samtalegrupper om Olweus programmet mot mobbing Generelt ble det registrert en klart positiv utvikling på tiltaksskolene meden nedgang i mobbeproblem ( ”Det å bli mobbet ” og ” det å mobbe andre”) med 25 –35 % fra 1997 til 1998 (med Olweusprogrammet på plass i knapt 6 måneder) På sammenlikningsskolene derimot var nedgangen omtrent lik null. For ”det å mobbe andre” var det til og med en oppgang på ca. 35 % på barnetrinnet på disse skolene. Her var det forskjeller mellom tiltaksskolene og sammenlikningsskolene på ca 50 %. Evalueringen av en mer intens oppfølging på tre utvalgte tiltaksskoler i 1999 ga n ytterligere reduksjon av nivået av mobbeproblem med cirka 50 % av utgangsnivået i 1997

Hovedresultat fra Oslo prosjektet, 1999-2000 2300 elever i 10 skoler(Bøler og Lørenskog) Evaluering med data fra elever i 4, 5, 6 ( og delvis 8) klasse. Klassestyrerne i disse klassen hadde deltatt i pedagogiske samtalegrupper om Olweusprogrammet mot mobbing. Forekomsten av mobbeproblem i disse skolene ble betydelig redusert –med cirka 40 %%. Dette gjaldt både ” å bli mobbet” og ” det å mobbe andre. Effekten var særlig fremtredende på mellomsteget (4-6), med en nedgang på 42 % når det gjaldt ”det å bli mobbet og 52 % når det gjaldt ”det å mobbe andre” Disse resultatene ble oppnådd etter kun 6 måneders arbeid med programmet

Gutter og jenter som er blitt mobbet Andelen elever som mobbes er redusert med 42% på ett år fra 14,3% til 8,3% jenter reduksjon 33% fra 11,3% til 7,6% gutter reduksjon 48% fra 17% til 8,9% Lyse stolper (bakre) er november 1999, mørke stolper (fremre) november 2000

Gutter og jenter som mobber andre Andelen elever som mobber er redusert med 52% på ett år fra 6,4% til 3,1% jenter reduksjon 64% fra 3,6% til 1,3% gutter reduksjon 45% fra 8,8% til 4,8% Lyse stolper (bakre) er november 1999, mørke stolper (fremre) november 2000

Senere evalueringer og utbredelse utenfor Norge USA, 1995 6388 elever reduksjon 25 % Tyskland, 1996 6400 reduksjon18,2 / 15,2 % England, 1994 6468 reduksjon:15%

Modell for implementeringen av Olweusprogrammet (2001-2012) Olweus-gruppen Uni helse Bergen Oslo-kull Bergens-kull II Instruktør #1 ...Instruktør #15 Skole #1 3-5 nøkkelpersoner …Skole #5 Pedagogisk samtalegruppe (hele personalet) Tromsø-kull Trondheims-kull www.olweus.no

Andel elever som blir mobbet i 2002 og 2003 Samlet reduksjon på 39,6%: fra 13,9% til 8,4% Jenter reduksjon på 32,4%: fra 13,6% til 9,2% Gutter reduksjon på 46,1%: fra 14,1% til 7,6% Data fra 39 barneskoler med cirka 4200 elever Fremre søyler våren 2003. Bakre søyler våren 2002.

Andel elever som mobber andre elever i 2002 og 2003 Samlet reduksjon på 49,3%: fra 6,9% til 3,5% Jenter reduksjon på 48,9% fra 3,9% til 2,0% Gutter reduksjon på 51,6%: fra 9,9% til 4,8% Fremre søyler våren 2003. Bakre søyler våren 2002.