1 Jobb og omsorgsklemma for gamle foreldre Heidi Gautun Forskningsstiftelsen Fafo

2  Hvor mange er i en jobb og omsorgsklemme for gamle foreldre?  Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen?  Hvilke tiltak kan gjøre det lettere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for gamle foreldre?

3 Hvor vanlig er klemma?  Halvparten i aldersgruppen år har en eller to foreldre i live.  Syv av ti av disse er både yrkesaktive og gir praktisk hjelp og/eller pleie til foreldrene  58% av disse oppgir at de alt i alt har syntes det har vært vanskelig å kombinere jobb og omsorg det siste året.

Det er veldig fint at det blir satt fokus på dette i forhold til arbeidsgiver. Det må ikke glemmes hva dette gjør med de pårørende gjennom mange år. Min mann dro på jobben for 4 år siden, der ble han sittende ute av stand til å ta av seg jakka eller få tak i hjelp, han var totalt utslitt og har ikke vært på jobb siden. Jeg ble 50% uføretrygdet i 2005, kronisk muskelsyke-syndrom, med stadig betennelser. Legen lurte på om jeg hadde en jobb med mange tunge løft. Jeg har en vanlig kontorjobb, så de tunge løftene er fra foreldrepleie på kveldstid. 4

5 Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen?  Uregelmessig tilstedeværelse på jobb  Konsentrasjonsproblemer  Forhindret i å delta i sosiale og karrierefremmende aktiviteter

6 Fravær  Brukt feriedager 31%  Betalt/ubetalt permisjon/tatt ut mer enn tre dager fra jobben 22 %  Egenmeldingsdager/vært sykemeldt 3%

7 En fraværsdag per yrkesaktiv person i aldersgruppen år for å hjelpe gamle foreldre i 2006.

8 Hvilke tiltak kan gjøre det lettere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for gamle foreldre?  Tjenesteapparatet  Økonomiske støtteordninger  Tilpasninger på arbeidsplassen

9 Tjenesteapparatet Færre av de med foreldre som bor i sykehjem opplever det som vanskelig å kombinere jobb med omsorgsforpliktelser for foreldre

Støtte som etterlyses fra arbeidsplassen  Holdninger; forståelse og støtte fra overordnede og kollegaer betyr mye.  Over halvparten ønsker mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, dvs redusert arbeidstid eller forskyve arbeidstiden, samt ha mulighet til å jobbe hjemme. 10

11 Økonomiske støtteordninger  Kortidsordninger. Rett til fri dager for å hjelpe og pleie foreldre?  Langtidspermisjonsordninger?

Et forslag om lovfestet betalt langtidspermisjon vil sannsynligvis føre til en likestillingsdiskusjon. 12

Utfordringene vil bli større  Vi trenger mer forskning som kan være med på å gi et grunnlag for å utvikle en arbeidslivs- og velferdspolitikk som gjør det lettere å kombinere jobb med omsorg for gamle foreldre.  ”Vi var der for å hjelpe far. Noe vi gjorde med glede, men det norske samfunnet har ikke organisert seg slik at vi skal pleie foreldrene våre over lang tid. Vi forventes å være produktive i arbeidslivet- bidra til samfunnsbyggingen og skatteinntekter til det offentlige. (sitat, sønn intervjuet i VG 20/9-08). 13

Vi trenger mer kunnskap om:  Forskjeller mellom ulike deler av arbeidslivet  Arbeidssteder er ulike både mht kjønnssammensetning, utdanningsnivå, og ordnede forhold, grad av individuell frihet og produksjonspress  Å kartlegge variasjoner vil være svært viktig for å kunne utforme en arbeidslivs- og velferdspolitikk som er tilpasset ulike grupper av arbeidstakere. Arbeidstakere er ikke en ensartet gruppe, og svaret er sannsynligvis ikke en standardpakke eller løsning. 14

Undersøkelser om omsorg som gis mellom generasjoner i familien, viser at mange døtre og sønner ønsker å stille opp for sine foreldre i sine siste år. Fordi de er glad i foreldrene, og fordi de ønsker å gi noe tilbake. Å legge til rette for at familien kan stille opp handler ikke bare om et økonomisk regnestykke, men også om å gi folk mulighet til å opptre og handle med verdighet. 15