Ernst Kristiansen styremedlem i FFA konserndirektør i SINTEF Kunnskapsdepartementet Hvordan mobilisere flere miljøer til å delta internasjonalt? (les: primært deltakelse i EU-forskningen)

Innhold Bakgrunn Hovederfaringer/resultater fra FP7 De gode hjelperne Hva må fortelles Hva kan gjøres

SINTEFs 6 dimensjoner for internasjonalisering EU-forskning Akademisk samarbeid Utenlandsk tilstedeværelse Prosjekter for utenlandske oppdragsgivere Rekruttering av utenlandske medarbeidere U-hjelp gjennom norske kanaler

SINTEFs ambisjoner i Horisont Bidra til at H2020 adresserer norske muligheter og utfordringer Økt deltakelse for: – N orsk næringsliv – Norsk forvaltning – SINTEF

Horisont 2020 – finansiering Basert på synergier med nasjonale virkemidler – Spleiselag mellom EU og norske virkemidler – Forskningsrådet er sentral – SINTEF er et norsk lokomotiv 5

De store tall per juni 2014 Norge får 1,68% i retur Prosjektsverdien er 12 ganger tildelt beløp Prosjektene Norge er med i mottar 13% av tildelingene i FP norske deltakelser fordelt på 1470 prosjekter 1022 prosjekter har bare en norsk deltaker 48% av pengene er på 448 prosjekter (30%) med mer enn en norsk deltaker

Forskningsinstituttene får andre sektorer med i EU-forskningen Forskningsinstituttene får 40% av støtten til Norge, mens hele 56% av støtten til Norge er på prosjekter der Forskningsinstitutter er med.

Hvilke sektorer deltar i prosjekter der næringslivet deltar (fordeling av støtte)

Lav deltakelse blant kommuner/fylkeskommuner Kommuner (Ålesund, Klepp, Oslo, Sandnes, Stavanger, Time) Fylkeskommuner (Rogaland, Sør-Trøndelag) Den norske deltakelsen er vesentlig lavere enn for tilsvarende miljøer i Danmark og Sverige. (tankevekker : Vi har en del prosjekter der danske og svenske kommuner med sammen med norske miljøer uten at norske kommuner er med)

Delprogrammet Cooperation Cooperation er den delen av FP7 som utløste Stim-EU- midler Det er 1408 norske deltakelser innenfor Cooperation (68% av pengene, 65% av deltakelsene) I Cooperation er 55% av pengene fordelt på prosjekter med flere norske deltakere, mens det utgjør bare 32% av antall prosjekter I Cooperation utgjør prosjekter med forskningsinstitutter 68% av pengene Hver deltaker fikk i snitt like mye enten det var en eller flere norske på prosjektet

De gode hjelperne gjør et viktig arbeid Forskningsrådet Innovasjon Norge Økte offentlige mobiliseringsmidler bør kanaliseres gjennom disse aktørene

Hvorfor blir det forskjellig for sektorene å delta?

Næringslivets støtte i H2020 i forhold til NFR-prosjekter og FP7 Maksimalt fra NFR FP7H2020 Støtte per utførende årsverk i prosjektet 111% av nominell årslønn 120% av lønn + 120% av sosiale utgifter 125% av lønn + 125% av sosiale utgifter Refusjon av direktekostnader i prosjektet 50%75%125% (men ”bare” 100% av ”konsulent- tjenester”

Forskningsinstituttenes årlige potensiale i H2020 med samme egeninnsats s0m i FP7

Incentivordninger som virker, bør styrkes POS (POsisjoneringsStøtte)  Bedrer påvirkning før utlysning PES (ProsjektEtableringsStøtte)  Helt nødvendig for å lykkes Stim-EU  Spissing av STIM-EU  Mer for koordinering  Mer for å få med norske deltakere (utvide til offentlig sektor)  La det også gjelde randsoneaktiviteter som gir viktig kunnskap for næringsliv og forvaltning  Ikke søknadsbasert

Incentivordninger kan utvides Ekstra pott PES/POS som utløses hvis norske deltakere fra FP7 får med nye norske deltakere i søknader mot H2020

Motivere Gode historier om hva en vinner ved å delta  For næringslivet er det bedre støtteordninger enn de nasjonale (reelt bedre enn statsstøtteregelverket tillater)  For kommuner og fylkeskommuner er det en nesten gratis mulighet til kompetanseutvikling  Unge (og eldre) medarbeidere får impulser og inspirasjon i tillegg til økt kunnskap