Hvem tar avgjørelser på vegne av barn? Hanne B. Riise-Hanssen Advokat/rådgiver Den norske legeforening

TEMA Hvem tar helsemessige avgjørelser for barn? Barnet selv? Barns rett til å bli hørt og tatt med på råd Når har barn samtykkekompetanse Hvem har samtykkekompetanse der barnet ikke har det selv?

RETTSKILDER FNs barnekonvensjon Barneloven Barnevernloven Inkorporert i norsk rett ved lov av 1. august 2003 Gir barn selvstendige rettigheter, og forplikter staten Barneloven Foreldreansvaret, barnets medbestemmelsesrett Barnevernloven Skal bidra til trygge og sikre oppvekstvilkår Helserettslover Pasientrettighetsloven (pas) Helsepersonelloven (hpl) Kommunehelsetjenesteloven (khtjl) Lov om psykisk helsevern etc

HVEM ER BARN? FNs barnekonvensjon: ”Barn” - alle mennesker fra fødsel til myndighetsalder på 18 år Vergemålsloven § 1 – myndighetsalder 18 år Helserettslig myndighetsalder er 16 år Utg. punkt: Fra 16 år samme rettigheter som voksen om ikke annet er bestemt, følger av pas § 4-3 jfr § 4-4. Fravikes både nedover og oppover i alder – gradvise rettigheter

GENERELLE RETTIGHETER Barn er omfattes av definisjonen av pasient i pas § 3-1. De har som utgangspunkt samme rettigheter som alle andre pasienter nødvendig helsehjelp, rett til vurdering, fritt sykehusvalg valg av fastlege etc Særskilte rettigheter i pas og annen lovgivning Spesielt pas kap 6, og egen forskrift om barns opphold i helseinstitusjon

BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON PAS KAP 3 Pas § 3-4 – rett til informasjon når pasienten er mindreårig Under 16 år Både pasient og den med foreldreansvar skal ha informasjon Mellom 12 og 16 år Informasjon kan gis bare barnet, må foreligge grunner som bør respekteres - helsepersonellet avgjør Over 16 år Kun pasienten skal ha informasjon Unntak mellom 16 og 18 år, foreldre gis informasjon dersom nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret etter barneloven Informasjonen må tilpasses mottakerens forutsetninger §3-6 Før jeg går nærmere inn på barn og foreldres samtykkekompetanse vil jeg kort gå igjennom reglene for informasjon til mindreårige i pasientr. § 3-4. Etter 1.ledd skal informasjon som gjelder pasienter under 16 år som hovedregel gis til både foreldre og barnet. Dette modifiseres av 2.ledd der helsepersonellet kan la være å informere foreldrene dersom pasienten ”av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette”. Det er helsepersonellet som skal vurdere om grunnene bør respekteres. Grunner som bør respekteres kan variere med pasientens alder. F.eks vil det være mindre grunn til å respektere pasientens ønske om ikke å informere foreldrene om p-pillebruk når pasienten er 12 enn når hun er 15. Legen kan imidlertid ikke unnlate å informere foreldre ved rusproblemer, alvorlig psykisk lidelse, selvskading etc jfr ot.prp 12 Er pasienten over 16 år er vedkommende helserettslig myndig, og har som utgangspunkt de samme rettigheter som en voksen. Det betyr at helsepersonell har taushetsplikt overfor foreldre, og barnet må samtykke for at informasjon skal gis til foreldre eller andre. I § 3-4 3.ledd er det imidlertid et unntak fra dette utgangspunktet, idet foreldre kan gis informasjon dersom det er nødvendig for at foreldrene skal kunne oppfylle pliktene som ligger i foreldreansvaret i barneloven § 30. Det er f.eks viktig for foreldrene å vite hvor barnet er. Vi har et eksempel der en jente på 16 år forsvant fra en fest. Hun hadde drukket mye, og ble sent til sykehus for å pumpes. Jenta ville ikke at foreldrene skulle vite dette, og foreldrene ble derfor ikke varslet om at hun var innlagt på sykehuset. Foreldrene var naturlig nok fortvilet, og etterlyste henne via politiet. Her skulle helsepersonellet ha informert foreldrene etter § 3-4, 3.ledd. Et annet eksempel er ung gutt på 16 med psykiske problemer som bode alene på hybel. Han gikk til psykolog som visste at han bodde alene. Gutten var suicidal, men ville ikke at foreldrene skulle informeres om problemene. Gutten sluttet å gå til behandling, og tok til slutt sitt eget liv. Her er det klart at psykologen skulle gitt viss info til foreldrene, som etter foreldreansvaret hadde ansvaret for å ivareta guttens interesser, herunder holde ham i live § 3-6 gir en generell regel om at informasjon må tilpasses mottakerens forutsetninger for å forstå opplysningene. Denne bestemmelsen er særlig viktig for informasjon som gis barn og unge. F.eks vil informasjonene til en 7 åring måtte være svært annerledes en informasjon til en 14 åring. Oppbyggingen av denne bestemmelsen viser at barnet får økende rettigheter med alderen. Dette er et prinsipp som også kommer til uttrykk i både i barnekonvensjonen art 12 og barnelovens § 31 til 33 som gir barnet rett til å bli hørt, og økt medbestemmelsesrett med økt alder.

GENERELT OM SAMTYKKE Hovedregel: Helsehjelp kan bare kan gis med pasientens informerte samtykke - pas § 4-1 Unntak ø-hjelp hpl § 7/nødrett tvangshjemler i lov Gir rett til å nekte å samtykke Unntak ø-hjelp § 7 Likevel rett til å nekte påtrengende nødvendig helsehjelp i noen tilfeller pas § 4-9

BARNS SAMTYKKEKOMPETANSE For å kunne gi samtykke forutsettes det at man har samtykkekompetanse Pas § 4-3: Rett til å samtykket til helsehjelp har: myndige personer mindreårige etter fylte 16 år Helserettlige myndighetsalder 16 år Unntak: særlig lovbestemmelse eller ”tiltakets art”

SAMTYKKE PÅ VEGNE AV BARN Pas § 4-4: Foreldre eller andre med foreldreansvaret tar avgjørelsen om helsehjelp for pasient under 16 år Følger av foreldreansvaret i barneloven § 30 Barnet har krav på omsut og omtanke fra dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlige tilhøve innanfor de grensene som §§31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut fra barnet sine interesser og behov”

GRADVIS MEDBESTEMMELSE Økende medbestemmelsesrett Barneloven §§ 31-33 FNs barnekonvensjon art 12 Pas § 4-4, 3.ledd ”Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet ” ”Delt” samtykkekompetanse?

FORELDREANSVARET Foreldrene nekter å samtykke til nødvendig helsehjelp Akutt fare – helsepersonell avgjør jfr hpl § 7 Foreldre kan ikke nekte behandling med hjemmel i pas § 4-9 Dersom påtrengende nødvendig - hpl § 7 Dersom ikke akutt - vedtak om behandling bvl § 4-10 Foreldrene ute av stand til å utøve ansvaret Ved ulykker – hpl § 7 og/eller samtykkepresumpsjon Omsorgsovertakelse bvl § 4-12

FORELDRENE ER UENIGE Foreldrene har som regel felles foreldreansvar Samtykke etter pas § 4-4 skal gis av begge foreldre Nekter en – samtykket er ugyldig Ved uenighet Akutte situasjoner – nødrett/hpl § 7 Kan legen i andre tilfeller legge til grunn kun den enes samtykke?

NÅR BESTEMMER HELSEPERSONELL Helsepersonell avgjør om det er nødvendig med helsehjelp Helsepersonellet avgjør hvilken type behandling som skal gis Helsepersonellets ansvar for forsvarlig behandling begrenser pasientens selvbestemmelse Pasienten skal gis informasjon og rett til medvirkning