Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Molde 21.2.2011 - Gunnar Rutle Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Molde 21.2.2011 - Gunnar Rutle www.rutle.net Innledende kommentar: Mange av lysarkene jeg viser har mye tekst. Litt av poenget med det er at dere kan se på støttearkene i etterkant. Samtidig kan det være et problem å få lest alt. Ikke prøv på det. Hør på det jeg sier, prioriter det! Dere får også mange tall. Jeg legger dem fram fordi dere skal få et inntrykk av hvor alvorlig dette er. Men ikke prøv å huske alle tallene. Det viktige her er å få tak i de store linjene. Dessuten: Ingen av de tallene jeg kommer til å vise i dette foredraget er riktige. Ganske enkelt fordi vi snakker om prognoser, bl.a. om aldersutvikling. Det kommer helt sikkert ikke til å gå akkurat slik. Men det jeg legger fram er basert på regjeringas prognoser over hva vi kan vente. Det gir med andre ord et godt bilde på hva som er regjeringens plan. Spørsmålet er så: liker vi den planen – eller ikke? 1

De tre delene av alderspensjonen fram t. o. m De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m. 2010 (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: 400.000, alle år: 360.000 283000 = SPK/KLP 66% av topplønn + 19 000 264000 = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) 218 000 238000, folketrygd + tillegg Denne figuren skal vise de tre elementene i dagens alderspensjon: Folketrygdens alderspensjon, Avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon. Akkurat dette eksemplet gjelder en person som jobber i det offentlige, men eksemplet kan brukes som en illustrasjon av hele det norske systemet for alderspensjon, slik det er før pensjonsreformen slår inn i 2011. Overskriften ”Gjennomsnittsinntekt: 300 000 kroner 20 beste år" krever litt forklaring. Vi bruker vi alltid såkalte lønnsjusterte tall, både når vi snakker om lønn og pensjon. Om du tjente 150 000 kroner for noen år siden og det tilsvarer 300 000 kroner i dag, så regner vi som om du tjente 300 000 også da. Gjennomsnittet for de tjue åra blir da gjennomsnittet for de omregnete lønnstalla. (klikk en gang for å få fram det gule feltet) Grunnmuren er folketrygdas alderspensjon. Det er det gule feltet i figuren. Vannrett ser vi år for år hva en får i pensjon. Folketrygd får en fra en er 67. Loddrett viser størrelsen på pensjonen. En som ikke har AFP eller tjenestepensjon får bare dette. En som har tjent 300 000 i gjennomsnitt (lønnsjustert) i minst 40 år til fylte 67 vil få 170 000 i årlig pensjon. Folketrygda ble innført i 1967, og den sikrer alle som har bodd i Norge mer enn tre år etter fylte 16 år, alderspensjon fra en er 67 år. Etter vedtak i stortinget i 2002 skal alderspensjonen hvert år oppjusteres likt med lønnsutviklinga i samfunnet. Det vises i figuren ved at folketrygda er like stor alle år fra du er 67. (klikk en gang for å få fram det lyseblå feltet) Mange har også ei tidligpensjonsordning, kalt avtalefestet pensjon (AFP). Det er det lyseblå feltet i figuren. Den gir deg rett til å gå av med pensjon fra du er 62. Ordninga ble først innført i 1989, som en del av tariffavtalen mellom LO og NHO. Den gjelder nå alle arbeidstakere som har tariffavtale, det vil si rundt 60 prosent av befolkninga. Men andelen av eldre folk som jobber på steder med tariffavtale, er mye høyere enn andelen blant yngre (tenk på alle ungdommene som jobber i butikk eller restaurant uten tariffavtale), så i praksis vil omtrent 80 prosent av lønnstakerne ha rett på AFP når de er 62 år. Det spesielle med AFP er at du får samme pensjon fra du er 67 som en som står i jobb fram til 67. En regner som om du fortsatte å tjene det samme som siste året du sto i jobb. Som du ser er AFP litt høyere enn alderstrygden. I offentlig sektor er tillegget 20400, i privat sektor 11400, men der er det skattefritt. (klikk en gang for å få fram det mørkerøde feltet) I dag har så godt som alle ansatte i tillegg rett på en eller annen form for tjenestepensjon. Det mørkerøde feltet viser den offentlige tjenestepensjonen. (SPK = Statens pensjonskasse, KLP= Kommunal landspensjonskasse.) Den gir deg rett på minst 66 prosent av sluttlønna fra du er 65 år – og ut livet, dersom du har 30 års opptjeningstid (svarer til 30 år heltidsansettelse) i det offentlige. I realiteten får alle noe mer enn dette. Den offentlige tjenestepensjonsordningen er bedre enn de aller fleste private tjenestepensjonsordningene. Får pga AFP-ordningen Start yrkesliv 24 år Født 1943 – 67 i 2010

Ny alderspensjon i folketrygden Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjon reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng Ja, hvordan kan det gå til at alle tjener på en reform der de skal spare minst 20%? For å få gjennom reformen har regjeringa oppfunnet IDEALPENSJONISTEN: En pensjonist som ikke blir rammet av noen av nedskjæringene i den nye alderspensjonen Regjeringas idealpensjonist: har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. Ingen tjener like mye hele livet! De fleste tjener 10–15 prosent mindre i gjennomsnitt over hele livet enn i de tjue beste åra. Kommunal landspensjonskasse (KLP) har beregnet at for deres medlemmer er inntekten 10 prosent lavere. (Kilde: Unios notatserie nr. 5, 2008.) Og er gjennomsnitten alle år 10 % lavere, så blirogså pensjonen i det nye systemet 10 % lavere klarer å jobbe i 43 år før pensjonsavgang, og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen. De klarer færre år, for eksempel på grunn av år hjemme med barn, utdanning, eller tidlig avgang, får lavere livsinntekt, og dermed lavere pensjon går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. Må du gå av tidligere, deles pensjonsformuen på flere år, og årsbeløpet blir lavere går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa, for den setter jo ikke inn før i 2011. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa. Så idealpensjonisten er et lite relevant eksempel!

Regjeringas AFP modell vedtatt: Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller 75. Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne 1. Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP. Et viktig poeng med dagens AFP: Du har rett til å gå av ved 62 år, uten at du taper pensjon. Men du avgjør sjøl om du vil bruke denne retten. Ved 62 år er det i dag bare 25 % av de som har rett på AFP som benytter ordningen. Siste året benytter 70 % seg av ordningen. I gjennomsnitt tar en ut AFP i 2,5 år av 5 mulige. 2. Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene. Men hvorfor skulle alle få AFP? Hele poenget med AFP var jo at det skal være en ordning for å sikre sliterne, de som hadde behov for å gå av før 67, en verdig avgang. 3. Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller 75. 4. Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder: Konsekvens: Lavest AFP til sliterne Altså en ordning snudd totalt på hodet, men det skal vi se mer på om litt.

Hvordan levealdersjusteringa slår ut Født 1949: Tap 31000 Født 1963: Tap 65000 Født 1983: Tap 77000

Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut Avgang ved 62: Tap 65.000, ved 67: Tap 12.000, avgang ved 70: Gevinst 39.000, ved 75: Gevinst 159.000, dvs. pensjon på 372.000 (93 %)

Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen 27.2.2009

Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten 30.1.2011)

Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra 1996-2000

To personer Arkitekten Kokken Alder ut i jobb 28 år 20 år En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt 400000, har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. Arkitekten Kokken Alder ut i jobb 28 år 20 år Går av med pensjon ved 70 år 62 år Antall år i jobb 42 år Forventet antall år pensjon 11 år 9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

Slik blir pensjonen Arkitekt 259 246 11 2 851 706 477 785 Kokk 187 039 pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt 259 246 11 2 851 706 477 785 Kokk 187 039 9 1 683 351 356 796 Differanse 72 207 1 168 355 120 989 A % over K 39 % 69 % 34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du. Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

Hva dreide forhandlingene om OfTP seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: Underregulering og levealders-justering Hva sto på spill: Stabbesteinene 30 – 65 – 66 Arbeidslinja og nøytralitet Alleårsregelen En mye dårligere AFP enn nå – med tap for resten av livet

Pensjonssystemet har fire element som kunne redusere pensjonen:Trollet med de 4 hodene. En forhandlet om to: Alleårs- regelen Levealder- justering GODTATT Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Arne Byrkjeflot, leder i LO i Trondheim, har karakterisert det nye pensjonssystemet som et firehodet troll som spiser av pensjonene våre. De 4 hodene er alleårsregel, avkorting, levealdersjustering og indeksering. La oss se på dem ett for ett: Indeksering/ underregulering GODTATT 15

Resultatet: beholder dagens OfTP, og ikke minst: AFP ”Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon” … ….OfTP ”levealdersjusteres og reguleres etter nye regler”….

Mange spørsmål reises om offentlig tjenestepensjon julen 2010

Er kombinasjonsalternativet som regjeringa foreslo bedre? Dagsrevy-oppslag like før og like etter jul: En prest som taper på å jobbe til 70 (21. 12) En kommunearbeider som ville fått mye mer pensjon med regjeringas alternativ (13.1) Leder LO-kommune: Rønning-Aaby (NTB 30.12): ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lav-lønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjusteringer og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor vil kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.”

Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen uansett system:

Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 62 (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er vår beregning av hva vi kan vente oss av tjenestepensjonen hvis regjeringa får det som vi tror den vil. Vi ser at sjøl om vi skulle bomme med 10000 kr eller mer her, så er tendensen meget klar. Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. I dette tilfellet gjelder det en som begynte i jobb som 23-åring, går av ved 62, har tjent 300000 i gjennomsnitt de 20 beste årene, og i gjennomsnitt for hele livet 90 % av de 20 beste årene. Mens en som er født i 1949 taper 18000, vil en som er født 1963 tape 38000, og en født i 1983 tape 50000.

Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67 (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er vår beregning av hva vi kan vente oss av tjenestepensjonen hvis regjeringa får det som vi tror den vil. Vi ser at sjøl om vi skulle bomme med 10000 kr eller mer her, så er tendensen meget klar. Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. I dette tilfellet gjelder det en som begynte i jobb som 23-åring, går av ved 62, har tjent 300000 i gjennomsnitt de 20 beste årene, og i gjennomsnitt for hele livet 90 % av de 20 beste årene. Mens en som er født i 1949 taper 18000, vil en som er født 1963 tape 38000, og en født i 1983 tape 50000.

Kort om ulikheten mellom de to pensjonsmodellene… De skiller seg først og fremst på to områder: Hva skjer om en står lenger i jobb: I vedtatt tjenestepensjon (VT) vil en i utgangspunktet ikke få høyere pensjon om en står lenger i jobb. Det er slik det var før. Jobb lenger enn til 67 kan kompensere for levealdersjusteringen, men heller ikke mer. Til gjengjeld får en ikke lavere pensjon ved avgang før 67 I kombinasjonsalternativet (KA) er antall år i arbeid, og alder ved avgang avgjørende viktig, færre år i arbeid og tidligere avgangsalder gir alltid lavere pensjon og flere år og seinere avgang alltid høyere. Hva skjer hvis en har økende inntekt gjennom livet: VT gir pensjon ut fra sluttlønn (eller høyeste lønn i livet). KA ut fra samlet livsinntekt (gjennomsnittsinntekt)

…og om likheten Full pensjon opp til en inntekt på 12 G. Begge systemene kompenserer for at en ikke får folketrygd for inntekter over 7,1 G. Det er slik det også var i den gamle tjenestepensjonen. Begge systemene gir et pensjonsnivå som står i forhold til inntekten. Forskjellen er bare at i KA er det gjennomsnittsinntekten som bestemmer størrelsen på pensjonen, mens i VT er det topplønnen. Begge systemene har full levealdersjustering og pensjonen underreguleres med 0,75 % hvert år fra uttak av pensjon. VT er noe gunstigere for de som tar ut pensjon før 67, fordi de ikke får underregulering før ved 67.

Solidarisk tjenestepensjon Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr:

Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1953 (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er vår beregning av hva vi kan vente oss av tjenestepensjonen hvis regjeringa får det som vi tror den vil. Vi ser at sjøl om vi skulle bomme med 10000 kr eller mer her, så er tendensen meget klar. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. I dette tilfellet gjelder det en som er født i 1963, begynte i jobb som 23-åring, har tjent 300000 i gjennomsnitt de 20 beste årene, og i gjennomsnitt for hele livet 90 % av de 20 beste årene. En som går av ved 62 taper 38000, en som går av ved 67 tjener 3000, en som går av ved 70 får 42000 mer i pensjon, en som går av ved 75 får 134000 mer, og får altså 32000 mer i pensjon enn topplønna var! De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også betale en gigantisk ekstrapensjon for de som klarer å stå lenge i jobb!

Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1983 (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er vår beregning av hva vi kan vente oss av tjenestepensjonen hvis regjeringa får det som vi tror den vil. Vi ser at sjøl om vi skulle bomme med 10000 kr eller mer her, så er tendensen meget klar. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. I dette tilfellet gjelder det en som er født i 1963, begynte i jobb som 23-åring, har tjent 300000 i gjennomsnitt de 20 beste årene, og i gjennomsnitt for hele livet 90 % av de 20 beste årene. En som går av ved 62 taper 38000, en som går av ved 67 tjener 3000, en som går av ved 70 får 42000 mer i pensjon, en som går av ved 75 får 134000 mer, og får altså 32000 mer i pensjon enn topplønna var! De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også betale en gigantisk ekstrapensjon for de som klarer å stå lenge i jobb!

I den vedtatte tjenestepensjonen slapp vi altså nøytraliteten Det er altså et stykke på vei rett det som kom fram i Dagsrevyen 21.12.10, om presten som ikke fikk mer pensjon ved å stå lenger i jobb. Det er som det var før. Det som derimot ikke ble sagt av NRK, var at dette er det vi ”betaler” / ”forsikringspremien” for å få rett til å gå av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. Dagsrevyen overdrev – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da er tjenestepensjonen ”tapt”, sies det Men – tjenestepensjonen er vår forsikring for en god pensjon sjøl om vi er utslitt ved 62 Brannforsikring når huset ditt ikke brenner: Er det et tap??

Dagsrevyen 13. 1. 2011 – hvem var han som ville tjent 50 Dagsrevyen 13.1.2011 – hvem var han som ville tjent 50.000 på regjeringas kombinasjonsalternativ. Jobber fra 17 år til avgang ved 67. Har inntekt på 150.000 kroner de første 8 årene, deretter 400.000. Født 1989 Vedkommende vil få ca 50.000 mer i årlig pensjon med regjeringas kombinasjonsalternativ enn med vedtatt tj.p. MEN! Yrkeskarrieren er ekstremt lang, nesten ingen har så lang yrkeskarriere, hva hvis den er mer normal? Ved avgang ved 62, som er langt rimeligere, ville han komme litt bedre ut med den vedtatte tjenestepensjonen. Ved start jobb ved 24 (i følge NAV gjennomsnittet) ville han ved avgang 67 komme litt bedre ut med kombinasjonsalternativet enn vedtatt tjenestepensjon ved avgang 62 komme mye bedre ut med vedtatt tj.p.

Så til det leder i LO-kommune Klemet Rønning-Aaby, tar opp (1) ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjuster-inger og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” Det som er riktig er det at vi – som sagt før – ikke kan øke pensjonen veldig mye ved å stå lenger i jobb. Til gjengjeld – bra pensjon ved avgang før 67 Men vi kan motvirke levealdersjusteringa opp til 66% ved å stå lenger i jobb – der tar han feil Det bør også sies at fagbevegelsen var uenig med regjeringa i at avtalen skulle forstås slik at det ikke skulle være mulig å få med seg økningen i folketrygden ved å jobbe lenger. Men Regjering og Storting dikterte tolkningen i etterkant.

Klemet Rønning-Aaby (2) ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Her tar han helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 Så å si alle i offentlig sektor får gå av ved 62!

Klemet Rønning-Aaby (3) ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – han tar helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen-sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” Antakelig tror han (som mange) at en ikke får noe fra tjenestepensjonen hvis en får over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden – det er feil Spesielt gunstige samordningsregler gjør at de som jobber deltid får ekstra mye ut av tjenestepen-sjonen, også når alderspensjonen er over 66% Her er noen eksempler:

Tjenestepensjon ved deltid fra 30-100 % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G=373.600, sluttlønn 7 % høyere: 404.700 Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

Noen helt aktuelle pensjonssaker, for de som tenker å gå av om ikke så veldig lenge Ja, hvordan kan det gå til at alle tjener på en reform der de skal spare minst 20%? For å få gjennom reformen har regjeringa oppfunnet IDEALPENSJONISTEN: En pensjonist som ikke blir rammet av noen av nedskjæringene i den nye alderspensjonen Regjeringas idealpensjonist: har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. Ingen tjener like mye hele livet! De fleste tjener 10–15 prosent mindre i gjennomsnitt over hele livet enn i de tjue beste åra. Kommunal landspensjonskasse (KLP) har beregnet at for deres medlemmer er inntekten 10 prosent lavere. (Kilde: Unios notatserie nr. 5, 2008.) Og er gjennomsnitten alle år 10 % lavere, så blirogså pensjonen i det nye systemet 10 % lavere klarer å jobbe i 43 år før pensjonsavgang, og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen. De klarer færre år, for eksempel på grunn av år hjemme med barn, utdanning, eller tidlig avgang, får lavere livsinntekt, og dermed lavere pensjon går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. Må du gå av tidligere, deles pensjonsformuen på flere år, og årsbeløpet blir lavere går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa, for den setter jo ikke inn før i 2011. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa. Så idealpensjonisten er et lite relevant eksempel!

+ 62 år etter 1.1.2011 - Pensjon - to valg før du er 67 AFP ”Dagens regler” Kan ta delvis AFP 15.000 i toleranse-beløp som før Du spiser ikke av pensjonsbeholdningen og får full pensjon ved 67 år Fleksibel alderspensjon Tjen så mye du vil ved siden av pensjonen Men: Du bruker av pensjonsbeholdningen fra dag 1 Pensjonsbeholdning deles på ca 20 i stedet for ca 15 og du får mye lavere pensjon etter 67

Eksempel: Adjunkt Sluttlønn Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. Født i desember 1948 og går av 1.1.2011 Sluttlønn

Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr 1 586 000 Lektor , for øvrig samme data TAP kr 1 907 000

Ikke velg ny fleksibel alders-pensjon hvis du går av eller reduserer jobben før 67. Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjon Velg AFP!!!!!