EXFAC03-MVIT forelesning 1: introduksjon Pensum: Ytreberg og Hjarvard i kompendium, Thompson kap. 1 og 3

Kursets mål Gi innføring i sentrale modeller og teorier på områdene kommunikasjon og medier Vekt på teorier om forholdet mellom de to Samfunnsmessig sammenheng Vitenskapshistorisk/teoretisk sammenheng

Kursets evaluering Vise evne til resymering og drøfting av emnestoffet (oppgave, 2500 ord) Vise konkret kunnskap om hele pensum (2timers skoleeksamen)

Kursets undervisning Forelesninger: innføring, forklaring, oversikt Seminarer: fokus dels på fagkunnskap, dels på skrivehåndverk. Progresjon basert på studentenes skriving.

Kursets anvendelsesområder Basis for bachelor/master i medievitenskap/journalistikk Basis for bachelor/master i samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag: alle steder er kommunikasjon og mediering relevant!

Teoriens anvendelsesområder Teori ligger i bunnen for konkret kunnskapstilegnelse (analyse av empiri) Teori prøves i analyse Teori kan også fungere som en selvstendig kilde til innsikt

Tips om pensum Thompson: historisk om forholdet mellom mediering og kommunikasjon Kompendiet: systematisk om retninger innenfor kommunikasjonsvitenskap, med vekt på forholdet mediering/kom. Forelesningene gir oversikt/sammenheng, ikke kompendiet! Seminarene gir sjangerkunnskap og fokus for oppgaven, ikke forelesningene!

Kommunikasjon som problem Vanlig oppfatning: ”det vi har her er et kommunikasjonsproblem” Historisk: moderne kommunikasjons-vitenskap oppsto på samme tid som framveksten av moderne medier Konklusjon: mediene former vårt syn på hva kommunikasjon i det hele tatt er

Hva er kommunikasjon? En retning (eks. effekter på mottaker) Et sett regler (eks. felles koder) Et samvær (eks, et rituale)

Hva er et medium? Et redskap for kommunikasjon Utvidet betydning: enhver muliggjører av kommunikasjon, eks. røyk og luft for røyksignaler Restriktiv betydning: teknologisk baserte redskaper

Hvordan mediene former kommunikasjonsforståelsen Retningsaspektet er formet av masse-kommunikasjonens rekkevidde og enveispreg Meningsaspektet er formet av tanken om medienes ”skjulte språk” Samværsaspektet er formet av tanken om mediert liksom-interaksjon

Kommunikasjonens glideskala 1 Interpersonell hverdagslig kommunikasjon (eks. middag med venner): - umediert - samvær i tid og rom - foranderlige roller - egalitær maktstruktur

Kommunikasjonens glideskala 2 Interpersonell institusjonell kommunikasjon (eks. forelesning): - umediert - samvær i tid og rom - faste roller - hierarkisk maktstruktur

Kommunikasjonens glideskala 3 Mediert interaktiv kommunikasjon (eks. telefon, chat): - romlig atskillelse, ofte tidslig sammenfall - foranderlige og uforanderlige roller - egalitære og hierarkiske maktstrukturer

Kommunikasjonens glideskala 4 Mediert enveis kommunikasjon (eks. avis, film): atskillelse i rom og (minus kringkastingsmediene) i tid faste roller - hierarkisk maktstruktur