Temalunch pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Kløveråsenseminaret Bodø 30. og 31. mai 2012.
Advokatfullmektig Per Harald Pettersen, Advokatene Enoksen og Steiro,
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
Tilpassede helsetjenester
Foredrag på Verdighetskonferansen 2009 Solstrand 5. juni 2009
Oslo kommune Helseetaten. Oslo kommune Helseetaten En god munn- og tannhelse er en viktig forutsetning for god generell helse, god ernæring og trivsel.
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Prosessuell Materiell Personell
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser
Kari Annette Os 31. Mars 2011.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
Helsepersonellov og pasientrettighetslov
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Pasientjournalen – hvem skal ”eie” den?
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A – noen erfaringer
Tvungen somatisk og psykisk helsehjelp
Sosialtjenestelovens kapittel 4A -anvendelsesområde
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Barn som pårørende.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Av professor dr
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Bjørgene omsorg- og utviklingssenter
BESTILLERKONTORET Pårørendeskole
informasjon fra Haugesund kommune
Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Bjørgene omsorg- og utviklingssenter
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
informasjon fra Haugesund kommune1 Demens Hva er demens? Symptomer Demenssykdommer Utvikling Behandling.
© Bergen kommune1 Dexter Fakta opplysninger om barnehagen som adresse, tlf, e-postadresse, plasstyper, antall plasserte barn osv. hentes fra Extens og.
Sosialtjenesteloven kap. 4A
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Demensalarmer og gjeldende regelverk v/ seniorrådgiver Anne Kristine Breivik Helseavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland / Helsetilsynet i Hordaland.
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Dagfinn Green Vurdering av samtykkekompetanse For medisinstudenter Dagfinn Green 2013.
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus.
PRL Kap 4 A- også for geriatere ?! Undervisning Overlege Dagfinn Green, psykiater, St. Olavs Hospital.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Pasientrettighetsloven kapittel 4A Samtykkekompetanse – juridiske og medisinske problemstillinger Professor Aslak Syse.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Samtykke. Problemstillinger – Testasjonshabilitet – kan vedkommende skrive testament? – Stemmerett. Kan vedkommende stemme ved et valg? – Bilkjøring?
Demens og tvang – ny lov Øyvind Kirkevold Spl. dr. philos.
Samtykkekompetanse hos personer med psykisk utviklingshemming
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Velferdsteknologiens ABC Juridiske rammer
Journalføring.
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Vergemål og alternativ til vergemål
samtykkekompetansevurdering
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Likepersonsamling, Nasjonalforeningen for folkehelsen Gardermoen, 17. november 2018.
Utskrift av presentasjonen:

Temalunch pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Målsetting Kjennskap til loven Formålet med loven Kriterier for loven Vilkår Tillitsskapende tiltak 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

informasjon fra Haugesund kommune Hvem er personen? Det er svært viktig å bli kjent med personen vil skal gi hjelp til, vi må kjenne til bakgrunn, både familie, yrkesbakgrunn, hvilke rutiner som har vært viktige for personen, til små detaljer som hvordan en liker å gre håret. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Ulike utgangspunkt, ulike behov Alle pasientene er unike, derfor er det viktig å ha en individuell tilnærming til hver enkelt person. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

informasjon fra Haugesund kommune Målsetting Enhver form for rettighetsbegrensing og tvang som helsepersonell utøver skal være bevisst valgte tiltak, med utgangspunkt i pasientens individuelle situasjon. Alt vi gjør i forhold til pasienten skal ha en hensikt, dersom vi må begrense pasientens ønsker, skal de tiltak vi velger være bevisste. Tiltakene vi velger skal ta utgangspunkt i pasientens individuelle situasjon. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

informasjon fra Haugesund kommune «Pasientens beste» Vi må bli kjent med pasienten, vi må vite hva som har vært viktig for pasienten, hva har pasienten vært opptatt av. Vi må også vite om områder som er vanskelige for pasienten, så vi ikke unødvendig framprovoserer noe som er vanskelig for pasienten. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Pasient- og brukerrettighetsloven 4A Handler om å sikre nødvendig helsehjelp til alle også til de som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen Utgangspunktet for helsepersonell er at vi yter helsehjelp til personer som har samtykkekompetanse og at de ikke yter motstand, derfor har vi fått denne loven. De som yter motstand OG mangler samtykkekompetanse har også rett på helsehjelp. Kriteriene for å gi helsehjelp til de som motsetter OG mangler samtykkekompetanse skal vi gå igjennom nå. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Formålet til pasient- og brukerrettighetsl. Kapittel 4 A-1 Å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade Å forebygge og begrense bruken av tvang Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Dersom vi unnlater å gi helsehjelp skal det medføre vesentlig helseskade, det skal ikke være den enkelte helsearbeiders vurdering om det er behov for å tvinge pasienten til noe han ikke vil. I tilfelle skal dette medføre VESENTLIG helseskade. F.eks. fall, fare for vesentlig skade. Helsepersonell skal begrense og forebygge bruk av tvang, dvs. at vi skal være i forkant, forutse hva pasienten kan komme til å ha behov for. Vi skal alltid møte pasienten med respekt. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Stedlig virkeområde – pbrl. § 1-2 og § 4 A-4 annet ledd I Norge Uavhengig av arena, men tvungen innleggelse og tilbakeholdelse kan bare skje i helseinstitusjon. Hele helsetjenesten Dette betyr at Pasientrettighetsloven 4A også gjelder i hjemmebaserte tjenester, det eneste punktet som ikke gjelder i hjemmebaserte tjenester og aldershjem er tilbakeholdelse /tvungen innleggelse. Hjemmetjenesten / aldershjem kan altså ikke holde pasient innestengt i egen bolig. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Saklig virkeområde – pbrl § 4 A-2 Hvilke handlinger omfattes av kapittel 4 A? Helsehjelp som ytes av helsepersonell Somatisk helsehjelp Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser uten eget samtykke skal skje etter reglene i psykisk helsevernloven Loven omfatter somatisk helsehjelp som ytes av helsepersonell. Psykisk helsevernlov trer i kraft når det gjelder undersøkelse og behandling av psykiske lidelser uten samtykkekompetanse. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Personelt virkeområde - pbrl § 4 A-2, første ledd Hvilke pasienter gjelder kapittel 4 A for? Pasienter må - være over 16 år, - mangle samtykkekompetanse, og - motsette seg helsehjelpen Diagnoseuavhengig Så godt som alle i eldreomsorgen er over 16 år. Tre viktige kriterier: 1: Pasienten må mangle samtykkekompetanse 2: Motsette seg helsehjelpen 3: Pasienten trenger ikke å være diagnostisert 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

informasjon fra Haugesund kommune Pasientrettighetsloven 4A gjelder når pasienten mangler samtykkekompetanse OG yter motstand, OG somatisk helsehjelp. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

VILKÅR for pbrl kapittel 4A Tillitskapende tiltak Hovedregel: Før det kan ytes helsehjelp, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt Unntak: Kan unnlates når det er åpenbart formålsløs Helsepersonell forplikter seg til å prøve tillitsskapende tiltak, derfor er kjennskap til pasienten viktig. Dette kommer vi tilbake til. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Vilkår - pbrl § 4 A-3 annet ledd Tre kumulative (samlende) vilkår: En unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade på pasienten Helsehjelpen anses nødvendig Tiltakene må stå i forhold til behovet for helsehjelpen Kumulativ betyr at alle vilkårene må være oppfylt, i dette tilfellet betyr det at unnlatelse av helsehjelpen kan føre til vesentlig helseskade, OG hjelpen anses som nødvendig OG tiltakene skal st å forhold til behovet for helsehjelpen. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Vilkår - pbrl § 4 A-3 annet ledd, a a) En unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten Skade på pasienten – ikke skade på andre Både fysisk og psykisk skade Alle typer helsehjelp, jf. pasrl § 1-3 c Vesentlighetskravet Betydelig omfang og/eller alvorlige konsekvenser Grense oppad: Mindre helseskade enn det som utløser øyeblikkelig hjelp-plikt Grense nedad: Mer enn ”helseplager” Unnlatelse av helsehjelpen skal medføre vesentlig helsefare. Vi kan ikke bruke Pas.r.l.4A for å skjerme andre pasienter, dersom pasienten er utagerende og til skade på medpasienter trer nødrett og nødvergeparagrafen inn (øyeblikkelig hjelp). På lengre sikt må en slik problemstilling håndteres med tiltak som fører til at pasienten ikke påfører andre medpasienter skade. Det er svært viktig med et tverrfaglig samarbeid, legen må delta i vurderingen. F.eks. dersom pasienten motsetter seg medikamentbehandling, har ikke samtykkekompetanse, skal legen vurdere om det er nødvendig å bruke tvang hver dag ift. medisinering. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Vilkår - pbrl § 4 A-3 annet ledd, b b) Helsehjelpen anses nødvendig Konkret medisinskfaglig vurdering av det helsemessige behovet Mindre nødvendig enn ”påtrengende nødvendig” (jfr øyeblikkelig hjelp sit.) ”Nødvendig helsehjelp”, jf. pasl. § 2-1, men avgrenset til det som er nødvendig for å hindre vesentlig helseskade Ikke krav om fullstendig helbredelse Det må gjøres en tverrfaglig vurdering om behovet for helsehjelpen. Helsetiltaket må være mindre nødvendig enn behov for øyeblikkelig hjelp. Helsetiltaket skal også avgrenses til det som er nødvendig for å unngå vesentlig helseskade. Vi skal altså som helsepersonell tåle at pasienten utsettes for noe eller litt helseplage før vi vurderer å påtvinge helsetiltaket. Det er ikke krav om fullstendig helbredelse for å sette i gang behandlingen eller helsetiltaket. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Vilkår - pbrl § 4 A-3 annet ledd, bokstav c c) Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen Tiltakene (tvangen) må virke klart mer positivt for pasienten enn de negative konsekvensene av å ikke bruke tvang Tvangen må ikke gå lenger enn nødvendig. Tiltakene vi setter i gang, må stå i forhold til helsehjelpen. Tvangen vi dermed utfører må virke klart mer positiv enn de negative konsekvensene av å ikke bruke tvang. Det må vurderes utifra pasientens standard, det skal ikke være pårørende eller ansattes behov som skal påvirke helsetiltaket. Tvangen skal avgrenses mest mulig. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Vilkår - pbrl § 4 A-3 tredje ledd Til slutt skal det gjøres en helhetsvurdering Helsehjelpen skal bare gis der den fremstår som den klart beste løsningen for pasienten. Vurdere bl.a.: Graden av motstand Om pasienten kan gjenvinne samtykkekompetansen i nær fremtid Tilslutt skal det gjøres en helhetsvurdering, helsehjelpen vi påtvinger oss skal bare gis der det er den klart beste løsningen for pasienten. I alle vedtak skal graden av motstand vurderes, og om samtykkekompetansen kan gjenvinnes i nær fremtid. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Eksempler på tillitsskapende tiltak Helhetlig tenkning Kjennskap til pasienten Veiledning av helsepersonell Kartlegging av årsaker Tid Informasjon Kommunikasjonsform Samarbeid med pårørende Litt om gangen Tilvenning til helsehjelpen Nå er vi tilbake til et viktig punkt; Tillitsskapende tiltak: Her får helsepersonell mulighet til å prøve ulike metoder, det er ofte fantasien som setter grenser for hvordan vi på beste måte kan gjennomføre god helsehjelp. Det er viktig å opparbeide seg tillit til pasient og pårørende. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Eksempler på ulike metoder i tillitsskapende tiltak Avledning Validering Reminisens Sansestimulering Musikk Marte Meo Ta eksempler fra egen avdeling. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

Vurdering av samtykkekompetanse Det er funksjonsevne – ikke diagnose som avgjør at vedkommende ikke er i stand til å forstå begrunnelsen for at helsehjelp blir gitt og hva samtykket omfatter Ikke krav om fullstendig forståelse av egen sykdom og det aktuelle helsehjelptiltaket Hvem avgjør samtykkekompetansen? Den som yter helsehjelp skal avgjøre om pasienten har samtykkekompetanse Det betyr: Den som iverksetter/treffer beslutning om det aktuelle tiltaket vil være den som er faglig ansvarlig for behandlingen Pasienten kan ha samtykkekompetanse på de fleste områder, selv om han ikke har samtykkekompetanse ift. f.eks. orientering utendørs. Altså samtykke kompetanse på noen områder, og ikke på andre områder, dette må vurderes individuelt. Det må gjøres konkret vurdering i forhold til helsehjelpen som skal gis. Dette skal være prøvd ut før en kan si at det er faglig uforsvarlig å la pasienten gå ut selv. Vurderingen av samtykkekompetansen skal gjøres tverrfaglig. Dersom pasienten skal ha behandling på sykehus / tannlege, skal vedtaket skrives av den som behandler. Det er laget rutine i kommunen for overføring av informasjon til disse tjenestene for vurdering av pasientens samtykkekompetansen. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

informasjon fra Haugesund kommune Skrive vedtak Bruk gjerne Fylkesmannens sjekkliste: Fylkesmannens sjekkliste.pdf Les skjemaet NØYE, fyll ut det som det blir spurt etter, hverken mer eller mindre Begynn tidlig å vurdere pasientens samtykkekompetanse i forhold til Å bevege seg utendørs selv/orientering (Tilbakeholdelse i institusjon) Å bevege seg innendørs selv (Bevegelseshindende tiltak) Å ta medisiner (bruk av reseptbelagte medisiner) Inngrep i kroppen Bruk av varslingssystemer, alarm-matte, dørsensor, Vedtaket ligger i Gerica. Gjør først en vurdering av samtykkekompetansen. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

informasjon fra Haugesund kommune Skriv vedtak Fyll ut skjemaet, forklar så konkret som mulig i alle punktene 3. redegjørelse for når og hvordan pasientens motstand mot helsehjelp kommer til uttrykk pkt.4 Beskriv i korte trekk pasientens nåværende helsetilstand, I punkt 5; Vilkår, unnlatelse av å gi helsehjelp, helsehjelpen ansees nødvendig, og gjennomføringen står i forhold til helsehjelpen. I punkt 6 skal vi beskrive tillitsskapende tiltak som har vært forsøkt, legg gjerne med kopi av tiltaksplan I punkt 8 kryss av for hvilket tvangstiltak, nærmere beskrivelse av tiltaket Fyll ut skjemaet, forklar så konkret som mulig for pkt. 3. redegjørelse for når og hvordan pasientens motstand mot helsehjelp kommer til uttrykk, her vi fortelle om problemstillingen Punkt 4, Beskriv i korte trekk pasientens nåværende helsetilstand, pasientens diagnoser, fortell også her om f.eks. tidigere fracturer I punkt 5; Vilkår, unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade, helsehjelpen ansees nødvendig, her begrunner vi hvorfor vi ser på helsehjelpen som nødvenig for å unngå vesentlig helseskade. Gjennomføringen skal stå i forhold til helsehjelpen. I punkt 6 skal vi beskrive tillitsskapende tiltak som har være forsøkt, legg gjerne med tiltaksplan I punkt 8 kryss av for hvilket tvangstiltak, fyll inn nærmere beskrivelse av tiltaket. I tillegg: Fyll inn de øvrige punktene, tidsramme for vedtaket, opplysninger fra pårørende, hvem som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtaket sendes til Fylkesmannen i Rogaland. Kopi til pasientens pårørende, kommuneoverlegen, Ressursgruppen for Pasientrettighetsloven 4A i Haugesund. Videre oppfølging av vedtaket. 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune

informasjon fra Haugesund kommune Lykke til! 05.04.2017 informasjon fra Haugesund kommune