Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Presentasjon om: "Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Myndighetene har lovregulert gjennomføring av helsehjelp mot pasientens vilje (tvang). Formålet er å yte nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Må ses i lys av menneskerettighetene

3 Kapitel 4A- Bruk av tvungen helsehjelp
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Formålet er å skape pasientens helsetjeneste – pasienten i sentrum

4 Formål Å yte helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade,
Samt å forebygge og begrense bruk av tvang

5 Helsehjelpen skal tilrettelegges med
Respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett

6 Pasientrettighetsloven kapitel 4A
Gir mulighet for å gi somatisk helsehjelp ved tvang hvis pasienten uten samtykkekompetanse motsetter seg Forebyggende Diagnostikk Behandlende Rehabiliterende Pleie og omsorgsformål

7 Motstand Betydningen av å identifisere motstand
Motstand kan være verbal eller fysisk Man må eventuelt tolke pasientens signaler for å avgjøre om pasienten yter motstand – kjenne pasienten Forventet motstand, omgåelse av motstand som f.eks gjemme medikamenter i pasientens mat Hvis tvil om motstand skal man legge til grunn at pasienten yter motstand

8 Vilkårene for bruk av tvang i pbrl. § 4A-3
Tillitskapende tiltak må være forsøkt. OBS: Grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden Fare for vesentlig helseskade for pasienten Helsehjelpen ansees nødvendig Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

9 Vilkår Ikke samtykkekompetent mot den aktuelle helsehjelpen
Nødvendig helsehjelp Pasienten må være over 16 år Oppholde seg i Norge Kan også benytte tvang i hjemmet med unntak av tilbakeholdelse som kun kan gjøres i helseinstitusjoner

10 Vilkår At tillitsskapende tiltak er prøvd før tvang gjennomføres.
Realitetsorientering Reminisens Validering Sansestimulering Fysisk aktivitet Sosiale behov Skjerming Det er høy terskel for å bruke tvang

11 Tvangsvedtak Når tvang skal gjennomføres, skal ansvarlig helsepersonell fatte et tvangsvedtak Kopi av vedtaket sendes til Fylkesmannen som overprøver vedtaket ved innkomst og foretar en 3 måneders etterkontroll. Fylkesmannen fatter så et eget vedtak. Klageinstans er Statens Helsetilsyn Pasient og pårørende kan gå rettens vei

12 Hvordan tvangen gjennomføres
Prosedyre på hvordan tvangen gjennomføres Konkret hvordan dere gjennomfører tvangen Alle ansatte skal vite om denne prosedyren Dokumenteres i journalen Formålet: At tvangen skal gjøres på lik måte, blir da mer forutsigbar

13 Case 1 Egil, 48, er en forkommen psykiatrisk pasient som har omfattende vrangforestillinger. I et forsøk på å fly har han brukket armen, og det er behov for røntgen og gipsing. Vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, og det er fattet vedtak om innleggelse. Han nekter imidlertid å dra til somatisk sykehus først for å gjøre noe med armbruddet. Han mener den skal være slik den er, fordi det er naturlig. Problemstillingertil drøfting: 1. Hva gjør du i denne situasjonen? 2. Hvorfor gjør du akkurat dette? 3. Hvilke tillitskapende tiltak kan, eller bør, prøves? 4. Foreligger vilkårene for bruk av tvang? Særlig om a. unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for Egil, b. tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen, og om dette, etter en helhetsvurdering, framstår som den klart beste løsningen for Egil? 5. Hvilke tvangstiltak kan vedtas i denne situasjonen? 6. Har helsepersonellet plikt til å gripe inn før det blir en øyeblikkelig-hjelp-situasjon?

14 Case 2 Rigmor, 87, bor i en kommunal omsorgsbolig. Hun har lettere demens, og klarer seg stor sett greit hjemme med daglig hjemmesykepleie og tilsyn. Som følge av tidligere infarkt står hun på blodfortynnende medisin, og på grunn av diabetes er hun avhengig av injeksjoner med insulin to ganger daglig. Hjemmesykepleien har nøkkel til leiligheten og låser seg inn for å gi henne medisin og sette injeksjon. Enkelte dager er Rigmor motvillig til medisineringen, men etter overtalelse løser dette seg vanligvis greit. En morgen sykepleier Ingunn låser seg inn, gir Rigmor henne klar beskjed om å komme seg ut igjen. Hun vil være alene. Ingunn prøver å overtale Rigmor å få bli der en stund, men Rigmor er urokkelig. Ingunn spør pent om hun i det minste kan få gi henne medisinene før hun går, men hun kommer ingen vei. Ingunn drar og kommer tilbake noen timer senere. Det samme gjentar seg; Rigmor vil verken ta blodfortynnende medisin eller motta injeksjon. 1. Hva gjør du (Ingunn) i denne situasjonen? 2. Hvorfor gjør du akkurat dette?

15

16 Status i Oppland ( og Hedmark?)
I Oppland er det svak befolkningsutvikling sammenlignet med resten av landet. Oppland fylke har landets eldste befolkning, et lavt fødselsoverskudd og redusert nettoinnvandring. I 2015 hadde Oppland fylke den høyeste andel eldre med en andel på 13,5 %. De neste ti årene vil antall eldre øke, og det vil øke mest i aldersgruppen 70 – 79 år med litt i underkant av 38 %. Helse- og omsorgstjenesten vil kunne utgjøre 38 % av sysselsetting i 2060, og den kan ha behov for årsverk flere enn dagens (Opplandstatistikk).

17 Utfordringer Flere eldre, komplekse behov, personellressuser, for lite vekt på forebygging, mestring og opplæring Tjenesten er siloorganisert – sees ikke i sammenheng kols, diabetes, kreft, hjerte-karsykdommer og muskelskjelettplager, psykiske helseplager, rusproblemer og demens som utgjør hovedutfordringene. Behov for flerfaglig oppfølging over tid

18 De statlige føringene innen helse og omsorg(Omsorgs 2020,Primærhelsemeldingen, Demensplan og Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering) legger stor vekt på forebygging som vil bidra til mindre behandling. Disse føringene gir kommunene et større ansvar både for behandling og forebygging. Kommunene blir dermed mer ansvarliggjort i forhold til utfordringer innenfor helseperspektivet.

19 Mange får ikke den rehabiliteringen de har behov for
Det legges vekt på at det skal tydeliggjøres kommunenes plikt til opplæring av pasient og pårørende Rehabilitering er en tankegang som må gjennomsyre alle ledd og deltjenester i de kommunale helse og omsorgstjenester Pårørendeveileder

20 Pasientens helsetjeneste
1. Ta i bruk mangfoldet ved å innføre fritt behandlingsvalg. Ventetiden skal ned. Kvaliteten skal opp. Fritt behandlingsvalg innen rus og psykisk helsevern er planlagt innført 2. Sørge for raskere diagnose og redusert ventetid for kreftpasienter. 3. Lage opptrappingsplan for rusfeltet og bygge ut det psykiske helsetilbudet i kommunene 4. Skape bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom endring i ledelse, systemer og kultur.

21 Hvordan sikre et godt habiliterings- og rehabiliteringstilbud i kommunene
Mer forebygging og tidlig innsats- Flere tjenester der brukeren bor God ledelse, kompetanse, kunnskapsbaserte arbeidsformer, effektiv organisering og tilstrekkelig kapasitet En forutsetning for et godt tilbud: Evnen til å identifisere behov Kunnskap om hva som er effektive tiltak

22 Primærhelsemeldingen

23 Primærhelseteam Følge opp brukere med kroniske lidelser
Gir økt fokus på forebygging Gir bedre oppfølging og bedre tilgjengelighet Hensikten er å bistå legene bl.a med forebyggende konsultasjoner og oppfølging/veiledning Dette vil øke kvaliteten , pasientsikkerhet og være kostandseffektivt i pasientbehandlingen (ifølge primærhelsemeldingen)

24 Oppfølgingsteam Følger opp brukere med sammensatte og komplekse behov
Teamene bør baseres på funksjon og behov –skreddersyr et tilbud ut ifra pasientens behov Målet er at det skal behandles mer i kommunene - flere tjenester der brukeren bor Mer forebygging og tidlig innsats

25

26

27

28