Kpt. 2 «Handling og tilstand» Kapitlet tar for seg forskjellige begreper knyttet til selve handlingen i et skuespill

Begreper 1 Drama = begrepet er avledet fra gresk «drontas» som betyr «handlende personer» Mimesis = etterlikning av menneskelivet; betraktet av Aristoteles som dramaets egentlige oppgave Dramahandlingen må være motivert og sannsynlig og komposisjonen må være funksjonell; men det bør ikke nødvendigvis ha skjedd, det er nok at det ‘kunne ha skjedd’ (Aristoteles) Handling = framstilling av noe som skjer Tilstand = framstilling av forhold mellom personer Dramahistorisk: tilstandsdramaer overtar for handlingsdramaer ved slutten av 1800-tallet: hos Ibsen blir særlig Lille Eyolf, John Gabriel Borkman og Når vi døde våkner særlig tydelige som tilstandsdramaer

Begreper 2 Fabel (mythos, ‘story’) = dramahandlingen; oppstillingen av dramahendelsene i ren skjematisk form, som ren rekkefølge av hendelser; det er den rent kronologiske og logiske (mimetiske) rekkefølgen av hendelsene som har fokus. Rent refererende. Plot = hendelsene i dramaet slik de er satt sammen i teksten. I Ibsens skuespill (og i andre skuespill med retrospektiv teknikk) vil plot-beskrivelsen gjengi det som skjer på scenen, mens fabelbeskrivelsen vil inkludere hendelser også utenfor det som skjer på scenen. Inneholder også tolkning av motivasjoner osv. Begrepene kan synes å delvis dekke hverandre og det vanskelig å skille klart mellom dem. Et skille synes å være at ‘plot’-beskrivelsen også tar med motivasjonen for hendelsene. Plotbegrepet er nærmere knyttet til den sceniske fremstillingen mens fabelbegrepet går mer på hendelsene slik de realistisk sett kunne ha vært

Begreper 3 Fabelen: skal ha effekt på tilskueren og omfatter både form og innhold Fabelen: må ha både knute og løsning på knuten Fabelen kan være både enkel og sammensatt Désis = knute Lýsis = løsning på knuten

Begreper 4 Retrospektive dramaer: her er det strengt tatt bare nåtidshandlingen som er den egentlige dramahandlingen. Dette gjør skillet mellom ‘plot’ og ‘fabel’ enda mer problematisk Narrativ fremstilling: I et retrospektivt drama blir mye av fabelen fortalt av personene i løpet av den sceniske handlingen Det kan diskuteres om de narrativt fremstilte retrospeksjonene egentlig hører til fabelen

Begreper 5 Forskjellige beskrivelser av plotet: Aristoteles: knute – løsning Freytag: stigning – fall Tredelt beskrivelse: eksposisjon – komplikasjon – løsning Femdelt beskrivelse (den klassiske komedien og tragedien): eksposisjon – komplikasjon – høydepunkt med peripeti – følgene av krisa – orden gjenopprettes

Begreper 6 Lukket plot: et plot som følger en av de skjematiske oppstillingene på forrige ark. Altså at avslutningen ‘lukkes’. Dette er den klassiske, tradisjonelle formen Åpent plot: problematisk å beskrive det som skjer etter peripeti. Skjer det en løsning? Gjenopprettes ro og orden? Er peripeti sammenfallende med utgangen? Avslutningen er altså åpen

Begreper 7 To viktige begreper for plotet (den tekstlige komposisjonen): Anagnorsis: gjenkjennelse Hamartia: feilgrep, uforskyldt uvitenhet, villfarelse

Begreper 8 Akt: Hovedinndelingen i et drama. Kjennetegnes ved brudd i kronologien, stedsforflytning eller ny gruppering av tilstedeværende personer. Markeres med pause eller med tydelige og eksplisitte markeringer i teksten Scene: inndeling av en akt i mindre deler. En sammenhengende sekvens av handlingen; dvs. uten endringer i tid, sted og personer.

Begreper 9 Konfigurasjon: de dramapersonene som er til stede i en scene Opptrinn: en mindre oppdeling av scenen. Uaktuelt for Ibsens samtidsdramaer. Kan muligens ha en viss relevans for Peer Gynt og Brand.

Begreper 10 Narrativ framstilling: når noen forteller hva skjer i stedet for at det blir vist på scenen Episk teater: en forteller opptrer på scenen og henvender seg til publikum Sidetekst: sceneanvisninger, regianvisninger etc. hos Ibsen. Graden av objektivitet kan variere. Retrospektive fortellinger: De dramatiske personene forteller om fortiden

Begreper 11 Dekket handling: noe har skjedd eller skjer men det vises ikke på scenen. En av de dramatiske personene forteller om det til de andre Murskue: de dramatiske personene iakttar en hendelse utenfor scenen og snakker om den (brannen i Gengangere)