Punkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 23. august 2004 Organisering av offentlig sektor Bolk I, Organisering og styringsidealer av emnet Digital forvaltning) Punkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 23. august 2004

Leseveiledning til bolk I Grunnbøker og annen primærlitteratur: Utdrag av Fimreite og Grindheim (2001) Pass på å lære prinsipper, strukturer mv. - detaljer er ikke så viktig! Til s 49 flg.: Merk at by- og herredsrettene nå heter ”tingretter”, se faktaopplysninger under http://www.domstol.no/Domstolene/ I Schartum og Bygrave (2004) er det ikke viktig å huske nøyaktig hva ”interesser” og ”krav” kalles i boka - men husk hva det handler om og prøv å anvende på virkelige eksempler! Bing (1982), Bernt (2003) og Schartum og Bygrave (20004) bør leses i sammenheng Bakgrunnslitteratur: Utdrag av Knoph (1998) Dette utdraget er bakgrunnslitteratur som behandler mange av de samme spørsmålene som i hovedlitteraturen, men fra et klarere rettslig ståsted, og langt mer kortfattet. En mulig studieteknikk er å sammenligne de to framstillingene!

Hovedemner i denne forelesningen Forelesningen har preg av å være et sveip over et stort pensum - egen lesing viktig! Gjennomgang av grunnbegreper vedrørende organiseringen av samfunnet og forvaltningens gjøremål Oversikt over hovedtrekk ved organiseringen i staten Oversikt over hovedtrekk ved organiseringen i kommunene Oversikt over beslutninger og beslutningsprosesser

Diskusjon av noen begreper/distinksjoner Offentlig forvaltning og forholdet mellom ”offentlig” og ”privat” sektor Det offentlige styrer gjennom offentlig myndighetsutøvelse med hjemmel i lov mv. Ilegge forbud, påbud, innskrenke rettigheter Gi rettigheter, fordele knappe ressurser mv. Også private kan få kompetanse til å utøve offentlig myndighet (men ikke vanlig). Det offentlige styrer dessuten gjennom eierskap og produksjon. Kan produsere selv. Kan la andre produsere, men styre produksjonen via avtaler mv.

Diskusjon av noen begreper/distinksjoner (II) Forholdet mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon Myndighetsutøvelse på to nivåer: Generelt nivå (lov, forskrift, budsjetter, planer mv) Individuelt nivå (enkeltvedtak og andre avgjørelser om den enkeltes rettigheter og plikter mv.) Tjenesteproduksjon Offentlig tjenesteproduksjon Privat tjenesteproduksjon (”sterkt” eller ”løst” offentlig styrt) Offentlig myndighetsutøvelse vedr. tjenesteyting kan f.eks. gjelde tilgang til tjenesten, samt krav til kvalitet og kvantitet.

Statlige forvaltningsnivåer (I) Stortingets organer Eksempler Sivilombudsmannen Riksrevisjonen Er ikke ”forvaltningsorganer” fordi de ikke hør er underlagt regjeringen Departementer Har en politisk og en administrativ ledelse Arbeidsoppgaver Forbereder saker som behandles i statsråd Utøver selvstendig myndighet i enkeltsaker og generelle saker Planlegger, instruerer og kontrollerer underordnede forvaltningsorganer Eksempler på viktige departementer for DRI-programmet AAD – Har bl.a ansvar for forvaltningspolitikken og IT-politikken (fra NHD) KRD – Har bl.a ansvar for kommunalpolitikken SD – Har bl.a ansvar for telepolitikken KD – Har bl.a ansvar for mediepolitikken

Statlige forvaltningsnivåer (II) Direktorater Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område Underlagt ett eller flere departementer Iverksetter politikken og har ingen politisk ledelse Utfører oppgaver i henhold til lov, delegasjon eller instruks Utøver ofte offentlig myndighet Eksempler: Rikstrygdeverket (RTV) og Skattedirektoratet (SKD) Tilsyn Spesialisert myndighetsorgan med hele landet som område Skal ofte sikre gjennomføringen av en/flere lover og ivareta spesielle hensyn Eksempler: Datatilsynet, Arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet Ombud Spesialisert forvaltningsorgan med hele landet som område, men kan ha begrenset myndighet til å avgjøre saker. Eksempler: Forbrukerombudet, Likestillingsombudet, Barneombudet.

Noen hovedtrekk ved kommunal organisering To slags kommuner Fylkeskommuner 19 fylkeskommuner Stadig mer begrenset arbeidsområde Primærkommuner (”kommuner”) 434 kommuner Kommunen er det laveste og mest omfattende styringsnivået Har mange og sammensatte myndighets- og arbeidsområder Styringen av primærkommunene Kommunene er selvstendige rettssubjekter som ikke er underlagt staten Kan ikke instrueres, men styres gjennom lovgivning, budsjettpolitikken mv Politisk styringssystem Formannskapsmodellen Parlamentarisk styringsmodell Administrativt styringssystem Stor grad av frihet mht hvorledes organiseringen skal være Kommunestruktur i fremtiden?

Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (I) Om utarbeidelse av lover Utredning Behovet for lovforslag utredes og vurderes. Foretas gjerne av et eget utredningsutvalg eller av departementet, eller i en arbeidsgruppe mellom flere departementer. Høring Berørte instanser og organisasjoner inviteres til å komme med synspunkter på lovforslaget. Odelstingsproposisjon Departementet utarbeider et forslag til lovvedtak med nærmere begrunnelser, som regjeringen ved kongelig resolusjon beslutter å fremme for Stortinget. Lovvedtak Stortinget vedtar lovforslaget ved behandling først i Odelstinget, så i Lagtinget. Sanksjon Lovvedtaket sanksjoneres av Kongen i Statsråd. Ikrafttreden Lovvedtaket trer i kraft som gjeldende rett. (Hentet fra http://www.odin.dep.no/jd/norsk/p10003146/index-b-n-a.html)

Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (II) Om forholdet mellom lovgivende og utøvende myndighet, særlig om styring ved hjelp av lover ”Offentlig rett” Statsforfatningsrett, forvaltningsrett, strafferett, prosessrett ”Forvaltningsrett” Generelle lover (særlig forvaltningsloven, offentlighetsloven) Særlover, dvs om de enkelte forvaltningsområder (f.eks. ligningslov, tollov, folketrygdlov osv) Legalitetsprinsippet: Offentlige myndigheter må ha hjemmel i lov for å kunne gripe inn i borgernes rettsstilling. Forvaltningen tolker og anvender lovgivningen I enkeltsaker (ordinær behandling, klagesaksbehandling/omgjøring) For å gi generell veiledning mv For å programmere rettsregler Forvaltningen gir utfyllende regler i form av forskrifter når loven gir hjemmel for det Forvaltningen evaluerer lovgivning og tar initiativ til lovendring

Særlig om beslutninger og beslutningsprosesser (III) Om delegasjon og instruksjon av offentlig myndighet Delegasjon Tildele kompetanse til et underordnet organ Delegasjon kan f.eks gjelde kompetansen til å treffe enkeltvedtak og utferdige forskrifter Det delegerende organet beholder egen kompetanse Delegasjonsadgangen kan være begrenset Instruksjon Bestemmelse om hvorledes et annet organ/person skal bruke sin kompetanse Kan gjelde generelt eller i enkeltsaker Forutsetter et over-/underordningsforhold Instruksjonsadgangen kan være begrenset, jf f.eks tilsyn og ombudsmenn