Norges vassdrags- og energidirektorat

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om konsekvensutredning - KUF
Advertisements

Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Ny satsing - skredforebyggende arbeid i Norge
Trygt og effektivt arbeid ved sammenraste bygninger
NVEs arbeid knyttet til skred
Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside.
Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy
Utfordringer i bransjen
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Etat for byggesak og private planer Bergen kommune
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004
Reguleringsplaner.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
12k Harmoni Status, styringsgruppemøte 8. november 2005 
Grad av tilrettelegging 1 «Framkommelig» 2 «Tilgjengelig» 3 «Brukbart» 4 («Livsløp») 5 Universell utforming Omtale av boliger; sakset fra NIBR/Byggforsk-rapport.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Nettverk for miljølære Et samarbeid mellom skoler, forskning og forvaltning En moderende møteplass for å praktisere miljøundervisning i eget lokalmiljø.
Konsekvenser av EUs flomdirektiv
Aktørenes roller i planprosessene
Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU Foto: NGI.
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Sikkerhet ved datasystemer hos Skjåk Energi
AREALIS I 9-K - samarbeid med Fylkesmannen Eidsfoss AREALIS I FULL SKALA - VESTFOLD FYLKE Tiltak og resultater Temakart som beslutningsgrunnlag.
Sykkeltransport i kommuneplanen Sykkelseminar november 2014.
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Foreløpig program: Kl. 9:45 Innledning (Møteleder) Varsling - utfordringer Kl. 9:50 Ekstremvær og varsling – en stor utfordring! John Smits, MET Kl. 10:10.
Korleis kan Fylkesmannen følgje opp klimatilpassingsarbeid i planlegginga (og litt til) Haavard Stensvand Fylkesberedskapssjef FMSF.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Utfordringer ved å planlegge for et klima i endring – hvordan få til koordinering og kunnskapsoversettelse? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by-
InFiltrasjonSandfang og Fordrøyning
Kartlegging av kvikkleire (KL) soner på land og strand Policy og teknologi for veien videre Teknologidagene 2013 Einar Lyche NVE Region Midt Skred- og.
Samarbeid om vannhåndtering Teknologidagene Trondheim, Joakim Sellevold Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet.
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen.
Ålesundsutvalet Overlevering av rapport frå utvalet som har gjennomgått skredulykka i Ålesund 26. mars 2008 Oslo, 17. november 2008 Også vist under 50-årslaget.
Regionale vannforvaltningsplaner Leidulf Skjørestad direktør Bymiljø og utbygging KS-representant i direktoratsgruppen for vannforskriften Norsk vann,
Havbruksnæringa sitt miljøfond Pengene skal stilles til disposisjon for prosjekter knyttet til fangst av oppdrettslaks til beste for villaksen, i en periode.
Veileder i helhetlig ROS-analyse i kommunen Arealbruk og naturfare - NIFS 5.November 2014 Cathrine Andersen.
Teknologidagene, 7 oktober 2014, Trondheim Vivian Caragounis (NVE), projektledare Felthåndbok Felthåndbok til bruk ved skred- og flomhendelser et prosjekt.
Tilbudskonferanse 4. juli NTP «Trafikkutviklingen på E6 mellom Trondheim og Stjørdal har ført til økt behov for utbygging til firefelts.
Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget.
Fv. 91 Breivikeidet bru - Hov Forprosjekt. Bakgrunn Bygging av ny Breivikeidet bru i 2010 –Grunnforhold –Kostnader.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell
Breckenridge, Colorado
Når telen går 2017, 23. mars Ellen Davis Haugen, NVE
Klima Service Senter (KSS)
Tips, råd og verktøy til kommunenes planstrategier
TEKNISK ENHET Andøy kommune ANTALL BRUKERE/KUNDER: > 5000
Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU
Interkommunalt samarbeid
KLIMATILPASNING Plansamling Valdres regionen 16. november 2016
Seniorrådgiver Tord Smestad Samordnings- og beredskapsstaben
Massehåndtering og kulturminner
KLIMATILPASNING Plansamling Otta 17. november 2016
Samfunnssikkerhet og ROS!
Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU
Samfunnssikkerhet i arealforvaltningen
Hensynssoner rundt Borregaard
Skadedata og risikoanalyser
NIFS rapport om skog og naturfare: Regelverk, problemstillinger
Orientering om veiledere
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
3. samling - Klimatilpasning
LÆRINGSNETTVERK FOR KLIMATILPASNING SARPSBORG KOMMUNE
Svein Einar Stuen Seniorrådgiver Miljøvernavdelinga
Klimatilpasning i styringsdokument
Vassdrag, flom og skred i arealplanlegging
Utskrift av presentasjonen:

Norges vassdrags- og energidirektorat Program for økt sikkerhet mot leirskred Risikoklassifiserte faresoner Levanger kommune

Utløsning av Rissaskredet Rissa skredet ble utløst av flytting av masser i forbindelse med utvidelse av låven på gården nede ved vannet. Ingen kunne forestille seg at denne ekstra vekten som ble lagt ned mot vannet skulle utløse en 1,5 km lang skredgrop. Rissa skredet demonstrer viktigheten av å ha kontroll på stabiliteten for hele faresonen. Hvis det grønne arealet er en reguleringsplan, hjelper det lite med lokal undersøkelse av grunnforholdene innen det regulerte området. Stabiliteten for hele faresonen må dokumenteres. Rutiner for dette innarbeides i forbindelse med revisjon av våre retningslinjer om sikker arealbruk. Når våre retningslinjer er revidert og tatt i bruk i 2006, ville Kråkstadmarka boligområde blitt avdekket som fareområde gjennom krav som stilles i forbindelse med kommune- og reguleringsplan.

Enkelt tiltak: 50 m3 for gjødseltank

Program for økt sikkerhet mot leirskred - produkter Faregrads-, konsekvens- og risikoart Kommunevise rapporter Veileder for arealplanlegging og byggesak i områder med potensiell fare for kvikkleireskred(utarbeides av NGI) Reviderte NVE-retningslinjer ”Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag” Grunnlag for revisjon T5/97 Bransjeveileder: Geotekniske undersøkelser, skredfarevurdering og prosjektering i områder med potensiell skredfare. Web/WMS løsninger (internett) Verktøy for prioritering av bistand til sikringstiltak

NGU: Kvartær-geologisk grunnlag + NGI: Kartlegging av faresoner = Grunnlaget for mulig risiko for skred > 10 mål Obs! < 10 mål Avgrensningene for å kunne gjennomføre det landsdekkende kartleggingsprogrammet og å fokusere på store skredhendelser, gjorde at minstestørrelse ble satt til 10 dekar. Men igjen: Områder under 10 dekar vil være kommunen sitt ansvar å kartlegge gjennom arealplanbehandlingen i kommunen

Kartlegging Kvikkleire-skred: Topografiske kriterier + Grunnundersøkeler Obs!: Massedeponi Grøfting Anleggsarbeid De topografiske kriteriene som ble valgt i forbindelse med den landsdekkende er 10 meter høydeforskjeller eller terrenghelning 1:15. OBS for menneskelige inngrep som utfyllinger, grøfting og annet arbeid i grunnen som påvirker stabiliteten i negativ retning. Kommunen må etablere rutiner som fanger opp tiltak som kan redusere stabiliteten og utløse skred

Faregradskart Viktigste kart for planlegging av arealbruk i kommunen FM/NVE innsigelsesgrunnlag OBS: Områder ikke inkludert i faresone Marin grense! Revisjon av NVEs retningslinjer Beredskapsplanlegging og øvelser sammen med risikokartet Det er faregradskartet og risikokartet som vektlegges i presentasjonen. Faregradskartet legges til grunn ved arealplanarbeidet. Foreligger ikke utfyllende dokumentasjon om stabilitetsforholdene (tilfredsstillende stabilitet og tiltak som vil gi tilfredsstillende stabilitet) legges faregraden til grunn når NVE og FM vurderer om planen/byggesaken er tilstrekkelig utredet. NVE og FM kan fremme innsigelse om ikke stabiliteten er tilstrekkelig utredet.

Risikokartet Grunnlag for NVEs bistand til prioritering av sikringstiltak Grunnlag for videreprioritering av nødvendige grunn-undersøkelser Beredskapsplanlegging og øvelser sammen med faregradskartet Risikokartet viser hvilken av de 5 risikoklassene sonene havner i på bakgrunn av vurderingen av faregrad (sannsynlighet) og konsekvens. NVE ønsker på bakgrunn av resultatene fra risikoklassifiseringen å gjennomføre et program med supplerende undersøkelser i samarbeid med kommunen. Soner i risikoklasse gis en individuell vurdering, der faregraden også teller.

Faresone og mulige initialskred

Program for økt sikkerhet mot leirskred - Resultater Alle faresoner risikoklassifisert De nye temakart legges til grunn i behandling av arealplaner og byggesaker i kommunene Kommunene stiller riktigere krav til dokumentasjon om sikker byggegrunn Nye omforente krav til geotekniske undersøkelser sikrer riktigere vurderinger av skredfare Holdningsskapende arbeid i den geotekniske bransjen Økt kunnskap om sikker byggegrunn Økt kunnskap om erosjons- og stabilitetssikring av ustabile områder langs vassdrag

Plannivåene – utredning Kommuneplan: Kan det være fare for flom eller skred Reguleringsplan: Er det fare for flom eller skred skred Byggeplan: Har området tilstrekkelig sikkerhet mot flom eller skred