Boligmeldingen Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet KBL’s boligkonferanse 12. mai 2004

2 Et enstemmig Storting ba våren 1999 om en offentlig utredning og en stortingsmelding om boligpolitikk. NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken ble lagt frem 15. februar St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken ble lagt frem for Stortinget 10. februar Boligmeldingen skal behandles av Stortinget 14. juni. Bakgrunn og fremdrift

3 Visjon: Alle skal kunne bo godt og trygt Visjonen skal nås gjennom følgende strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger. Visjon og målsettinger

4 Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked - status De fleste klarer seg meget bra på boligmarkedet i dag og Norge har gjennomgående svært høy standard på boliger, blant annet på grunn av satsing på eierboliger. I de siste fire årene er det årlig igangsatt om lag boliger. Prisen på boliger har imidlertid steget betydelig og saksbehandlingen av plan og byggesaker har vært for tidkrevende og for komplisert.

5 Velfungerende markeder – tiltak for å redusere kostnader Fra 2003 er det iverksatt tiltak for å forenkle og redusere saksbehandlingstiden for plan-og byggesaker i kommunen. Planlovutvalget har anbefalt og bygningsloveutvalget skal anbefale ytterlige forenklinger som vil gjøre det lettere å bygge boliger. Parallelt med fremleggelsen av boligmeldingen har en arbeidsgruppe med representanter fra næringen og offentlig sektor anbefalt at det etableres et femårig program i samarbeid mellom private og myndigheter. A rbeidsgruppens forslag vil bli fulgt opp.

6 Velfungerende markeder- kommunale utgifter til infrastruktur Uklarheter om finansiering av sosial infrastruktur gjennom utbyggingsavtaler. Planlov- og Bygningslovutvalgenes tilrådninger skal følges opp. En lovproposisjon om utbyggingsavtaler vil fremmes i løpet av høsten. Inntektssystemutvalget skal vurdere om vekstkommunene kompenseres tilstrekkelig for deres merkostnader.

7 Målretting av Husbankens boligøkonomiske virkemidler Husbankens grunnlån (oppføringslån og utbedringslån) samles i ett lån – bidrar til forenkling. Grunnlånet skal ivareta boligetablering og distriktshensyn. Regjeringen ønsker flere universelt utformede og miljøvennlige boliger. –Krav om dette for å få lån i Husbanken til nybygging eller utbedring. Startlånet – har vært en suksess – videreføres som topplån. Husbankens låneramme og utlånsrenter foreslås ikke endret.

8 Boligsubsidiene legges opp slik at de når dem som har behov for støtte. Støtte bør gis som bostøtte (konsumentstøtte) – mer målrettet enn å gi støtte som boligtilskudd (investeringsstøtte) ønsker derfor en styrking av bostøtten – areal og finansieringskravet skal på sikt avvikles gradvis nedtrapping av boligtilskuddet til utleieboliger til fordel for bostøtte. Også vanskeligstilte bør sikres en boligkarriere der målet er etablering i eierboliger. Leieboliger kan være en fattigdomsfelle. Subsidiene må utformes slik at de bidrar til størst mulig arbeidsdeltakelse. Omlegging av subsidier til sosiale utleieboliger

9 Vanskeligstilte på boligmarkedet  Kommunene har hovedansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte.  Behov for nasjonaloppmerksomhet overfor enkelte grupper Boligetablering av personer med svak økonomi Forebygge og bekjempe bostedsløshet Sikre boliger til flyktninger med oppholdstillatelse Tilrettelegge tilgang på boligmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne.

10 Vanskeligstilte på boligmarkedet – personer med svak økonomi Eierlinjen framheves og forsterkes –Når boforhold er av noe varighet –Gir beboer sterkere juridiske rettigheter, valgfrihet og de laveste bokostnadene –Leiebolig - midlertidig Styrke startlån som etableringsvirkemiddel –Fokusere på grupper som faller utenfor ordningen –Også ved refinansiering Grunnlån –Utleieboliger –Byggekostnader –Varierte og fleksible boformer

11 Vanskeligstilte på boligmarkedet - bostedsløse Nasjonal strategi for å bekjempe bostedsløshet – ambisiøse mål! Motvirke at folk blir bostedsløse – reduksjon i antall begjæringer om utkastelser med 50 prosent og antallet utkastelser med 30 prosent Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting – ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtaler Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig – maks tre måneder i midlertidig botilbud … innen 2007

12 Raskere bosetting av flyktninger i kommunene. Sikre innvandrere en boligkarriere. Introduksjonsprogrammet – lære å bo. Bostøtte for deltagere i introduksjonsprogrammet. Lov mot diskriminering på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet- bosetting av flyktninger

13 Miljøvennlige og tilgjengelige (universelt utformede)boliger skal prioriteres i Husbankens låneordninger. Økt kompetanse og bedre planlegging. Bygningslovutvalget er bedt om å se på hvorvidt bygningslovgivningen ivaretar funksjonshemmedes behov godt nok. Tilskudd til kommunikasjon og kompetanseutvikling – bl.a. til å øke bevisstheten på dette området. Fokus på miljøvennlige og tilgjengelige boliger

14 Informasjon, kommunikasjon, samarbeid og desentralisering blir viktigere virkemidler i fremtiden. Husbanken styrkes som rådgivnings- og kompetanseinstitusjon – bl.a. overfor kommunene Kommunene skal styrkes gjennom økt delegering av beslutningsmyndighet, kommunikasjon og kunnskapsoppbygging Viktig å samordne statlige tiltak. RTV, Husbanken, SHD, UDI, fylkesmennene, SATS Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og andre private organisasjoner. Gjennomføring av boligpolitikken

15 Regjeringens boligmelding er en videreføring av den boligpolitikk som er ført i 80- og 90-årene. Fortsatt fokus på at eierboligen er den foretrukne boform. For de fleste vil en stabil økonomisk politikk som legger til rette for en lav rente og trygge arbeidsplasser være det viktigste boligpolitiske instrumentet. De økonomiske virkemidlene bør rettes mot vanskeligstilte på boligmarkedet – følger opp fattigdomsmeldingen. Konklusjon