Bjørn Tore Hjetland, juni 2005. Ny boligmelding for Bergen Bjørn Tore Hjetland, juni 2005. Ny boligmelding for Bergen. Om nasjonale føringer, utfordringer og utviklingstrekk for byen og regionen.

St. meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken

Visjon og hovedstrategier Alle skal kunne bo godt og trygt Visjonen skal nås gjennom 3 hovedstrategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger.

Selveie – en sentral strategi En sentral boligpolitisk strategi - med bred støtte i Stortinget - er at folk skal eie sin egen bolig. De fleste anbefales å eie sin egen bolig, da dette gir beboeren: de sterkeste juridiske rettighetene de laveste bokostnadene den største valgfriheten. Regjeringen mener dette har vært meget vellykket strategi som har lagt grunnlaget for den høye norske boligstandarden - både for nye og eksisterende boliger – til rimelige kostnader for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen vil videreføre selveierstrategien.

Vanskeligstilte på boligmarkedet Regjeringens mål er at flest mulig skal være mest mulig selvhjulpne i egne boliger og forsørget av egen arbeidsinntekt. Dette skal oppnås ved å styrke folks egne ressurser og samtidig redusere hindringene. Spesiell oppmerksomhet overfor enkelte grupper: Boligetablerende Bostedsløse Flyktninger og innvandrere Personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunene har hovedansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte.

Nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet Mål som skal nås innen 2007: Motvirke at folk blir bostedsløse - reduksjon i antall begjæringer om utkastelser med 50 prosent og antallet utkastelser med 30 prosent Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting – ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtaler Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig – maks tre måneder i midlertidig botilbud.

Omlegging av støtte til utleieboliger I dag støttes sosiale utleieboliger både med boligtilskudd (investeringsstøtte) og bostøtte (konsumentstøtte). Dagens modell er lite effektiv og målrettet, gir dyre boliger og motiverer ikke leier til å flytte videre til egen bolig. I 2005 skal tilskuddsutmålingen reduseres til 20% (vel 200.000 kr pr bolig i gjennomsnitt) Samtidig økes bostøtten til kommunale utleie-boliger tilsvarende – dekningsprosenten økes fra 70 til 80%.

Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger Miljøvennlige boliger – redusere bruken av energi, arealer, helse- og miljøfarlige byggematerialer og avfallsmengden. Universelt utformede (tilgjengelige) boliger – målet er at eldre skal kunne bo lengst mulig i egen bolig og at folk med nedsatt funksjonsevne skal kunne velge bolig og bevege seg mest mulig fritt. Stimuleres gjennom det nye grunnlånet fra Husbanken og utvikling og spredning av kunnskap. Boligtilskudd til tilpasning til funksjonshemmede. Eksisterende boliger må oppgraderes - bare 1% er nybygging.

Gjennomføringen av boligpolitikken Viderefører tendensene med deregulering av markedene og desentralisering av myndighet. Kunnskap, kommunikasjon og samarbeid blir viktigere virkemidler i fremtiden. Kommunene i nøkkelposisjon – økt fokus. Viktig å samordne offentlige tiltak - i stat og kommune - på tvers av etater. Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og andre private organisasjoner. Styrke brukernes posisjon.

Økt fokus på storbyene Utfordringene er størst her – gjelder på alle strategiområder. Bostedsløse – i store trekk et storbyfenomen. Likhet i resultat ikke i ytelse – høyere boligpriser i byene. Bostøtte – økt boutgiftstak i storbyene, fjerne areal- og finansieringskravet, mer til kommunale utleieboliger og samordne kommunal og statlig støtte. Boligtilskudd – økt tilskudd til pressområder og mindre detaljstyring. Husbanken vil i større grad fokusere på storbyenes utfordringer.

Rollefordeling Boligmeldingen skisserer følgende rollefordeling i norsk boligpolitikk:   -         Staten fastsetter boligpolitiske mål og juridiske rammevilkår, tilbyr økonomisk bistand til spesielle formål og bidrar med tiltak for å heve kompetansen. -         Kommunene planlegger og tilrettelegger for bygging og utbedring av boliger og boligområder, og har ansvar for at også vanskeligstilte har et boligtilbud. -         Private eier, bygger og forvalter boligmassen.

Sentralisering – Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger Byregionene vokser Sentralisering – Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger De siste 10 årene har 72% av veksten i folketallet kommet innen et naturlig pendlingsområde i de fire storbyene smultringeffekt – sentralt i byen og i tilliggende kommuner 72% av befolkningen i Norge bor nå på bare 0,7% av landarealet. Sentralisering i byene Forgubbing i distriktet 1,7 millioner (40%) av befolkninger er i dag bosatt rundt storbyene. Kilde: SSB/Hordaland Fylkeskommune

Befolkningsvekst i Bergen – sentralisering og regionalisering Folketall per 01.01.04: Siden 1980 har Bergen fått over 29 000 flere innbyggere. I samme periode har omlandskommunene vokst med ca. 26 000. Ø      Bergen: 237 000 Ø      Bergen og omland: 346 000   Befolkningsprognose for Bergen 2003 – 2022 (oppjustert i 2003) Befolkningsprognosen for Bergen er nylig oppjustert til en årlig befolkningsvekst på 1 916 personer Fødselsoverskudd og innvandrin omtrent like store; ca 1 000.

Flytting, flyttemotiv og reurbanisering Netto flytting til Bergen. Aldersprofil.Gjennomsnittstall for 1999-2001 Aldersprofil for innflyttere til Bergen: Innflyttingsoverskuddet størst i aldersgruppen 18 – 29 år Mer enn halvparten av innflyttingsoverskuddet i perioden 1999-01 kom fra utlandet. Kvinner er i flertall blant innflytterne Utflyttingsoverskudd av barnefamiliene til ytterområdene eller nabokommunene REURBANISERING: Tegn til reurbanisering av 40-60 åringer 14 sentrale byfornyingsområder har hatt en befolkningsvekst på 14 % siden 1998 . Studentene er den befolkningsgruppen som vokser raskest og utgjør i dag 29 % av befolkningene i byfornyingsområdene  De viktigste flyttemotivene: - nærhet og tilgjengeliget

Aldersprofiler 1997 og 2002 Kilde:SSB/Bergen Kommune

Husholdninger Mange små husholdninger: Stadig flere bor alene (Fob 2001) Oslo 1,9 personer per bolig; Bergen 2,2   Bergen: 40 % av boligene er bebodd av en person 27 % er bebodd med 2 personer 13 % er bebodd medd med 3 personer. Også i Bergen er trenden at jo nærmere sentrum, jo større andel enpersonhusholdninger: Bydelene: 60 % av boligene i Bergenhus ble bebodd av en person 54 % i Årstad

Eie eller leie Bergen: · 105 000 boliger i Bergen i 20001,   ·        105 000 boliger i Bergen i 20001, ·        95 % i privat eie ·        74 % av boligene er selveiende ·        26 % av boligene i Bergen er utleieboliger, flest har de sentrale bydelene Bergenhus med 49 %, Årstad med 35 % ·        Av de ca. 28 000 utleieboligene i Bergen, disponerte Bergen kommune i 2002 gjennom BBB rundt 5 000 boliger. Bergen har en stor populasjon som i en fase av livet foretrekker å leie: Studenter (29 000) Førstegangsetablerere Innvandrere Arbeidstakere på tidsavgrensede kontrakter Derfor er Bergen avhengig av et stort og velfungerende utleiemarked. Storbymeldingen vier utleiemarkedet liten oppmerksomhet.Potensialet for nye boligeiere synes langt mindre enn det boligmeldingen legger opp til.

Boligutbygging

Boligpolitisk mål for Bergen kommune Alle skal disponere en god bolig i et godt bomiljø innenfor en akseptabel kostnadsramme

Arealpolitiske mål Gjeldende arealplan, (KPA) 2000-2011, trekker opp følgende mål for byutviklingen: tilfredstillende dekning av arealbehovet rasjonelt fungerende bystruktur med hovedvekt på samordnet areal- og transportplanlegging god ressursøkonomi med hensyn til energibruk, arealforbruk og investeringer i infrastruktur god skjerming av verdifulle landbruks- og naturområder vektlegge estetikk gjennom god byform og landskapsarkitektonisk tilpassing utvikle allsidige og likeverdige bydeler

Boligbehov Aldersgruppe Boligsyklus Geografisk mobilitet Valgkriterier ved kjøp av bolig 20 – 30 år 1.gangs etablereren Høy Økonomi 31 – 40 år 1. og 2.gangs etablereren Høy/ lav etter skolestart for barna Vilje Behov 41 – 54 år 2. og 3.gangs etablereren Lav 55 – 65 år Reetablereren Variabel 65 + Honnørbolig Moderat

I 2003 ble det bygd flest blokkleiligheter i Bergen Type boliger som ble bygd i 2003 i Bergen (42%) (22%) (22%) (13%) (1%) Kilde: SSB/Bergen Kommune

Fortettingspotensialet 2318 daa

Det offentliges rolle før Suburbaniseringen Offentlig planlegging Tomteselskapet: Oppkjøp av grunn Tilrettelegge teknisk og grønn infrastruktur Skoler , barnehager, helse Reurbaniseringen Byfornyelsen Offentlig planlegging Offentlig/privat gjennomføring Offentlige byfornyelsesmidler til bygninger og gategrunn

Nye utfordringer Det offentliges rammebetingelser Overordnet planlegging Kvalitetssikre private planer Ingen midler til offentlig teknisk , grønn og sosial infrastruktur Det offentliges nye rolle? Overordnet planlegging Strategisk eiendomsoppkjøp Inngå utbyggings- avtaler for å sikre teknisk , grønn (og sosial? )infrastruktur

Velferdspolitiske mål ·        Etablering av unge førstegangsetablerende og vanskeligstilte ·        Bomiljø som element av husvertrollen videreføres i BBB ·        Søke å etablere lavterskelboliger og flere botreningstilbud til personer som ikke kan bo på ordinære vilkår ·        Videreføre samarbeidet med SiB for å etablere flere boliger for studenter ·        Jevnere fordeling mellom bydelene av de kommunale utleieboliger i Bergen

Prioriterte grupper Vanskeligstilte på boligmarkedet Førstegangsetablerere Permanente lavinntektsgrupper Flyktninger Bostedsløse Studenter Andre (PU, psykiatri, eldre)

Virkemidler i velferdspolitikken Fra investeringsstøtte til konsumstøtte (bostøtte) Bostøtteordningen, samordning stat – kommune? Grunnlånet Startlånet Garanti, etableringstilskudd, utbedringstilskudd

Kommunale utleieboliger ca. 5 000 utleieboliger i Bergen Herav: 3 000 ordinære utelieboliger 1 500 trygde/serviceboliger 500 PU/psykiatri 50 bostedsløse

Helhetlig strategi for bostedsløse Visjon Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø, innenfor en utgiftsamme som står i rimelig forhold til inntekten. Mål: Bostedsløse skal ved behov tilbys individrettet og tilpassede tjenester /bistand for å kunne bo selvstendig i egen egnet bolig. Bostedsløse skal i størst mulig utstrekning tilbys verdige og varige botilbud i ordinære boområder. Bostedsløse skal oppleve at de nødvendige instanser samarbeider om å fremskaffe egnede boliger. Færrest mulig skal bo på midlertidige botilbud. Kun midlertidige botilbud med kvalitetsavtale skal benyttes. Utvikle metoder for å forhindre opphør av leieforhold som resulterer i bostedsløshet. Snu ressursbruken fra midlertidige botilbud til varige botilbud.

Boliger for utdanningssøkede Boliger for utdanningssøkende)   3030 hybelenheter i SiB eie. 25 000 studenter tilsluttet SiB (dekningsgrad 11 %, Tr.heim 15 5, Oslo 18 %) 74 % av SiBs hybler ble bygget før 1970 (Fantoft ferdig i 1972). Ingen hybler bygget i 20-årsperioden 1970-1990 16-17000 studenter leier på det private utleiemarkedet ca. 20 000 ordinære utleieboliger. (28 000– Bergen kommunes og SiBs) Studenter i 50 % av disse?

Mål, strategier og virkemidler i studentboligpolitikken Revidert nasjonalbudsjett St.prp. nr. 63 Mål: - studentboliger supplement til det private utleiemarkedet Strategi - øke tilgang på studenthybler ved nybygging Virkemidler -tilskuddet reduseres fra 60 % til 50 % - løpetid Husbanklån 50 år mot dagens 30 år Mål, strategier og virkemidler i studentboligpolitikken St.meld. nr. 23 Revidert nasjonalbudsjett St.prp. nr. 63 Mål: Studentboliger skal være et suplement til det private markedet. Målet om 10 % tilrettelegging for funksjonshemmede, videreføres ikke  Strategi: Øke tilgangen på tilgangen på studenthybler; nybygging Ingen støtte til rehabilitering av eksisterende studentboligmasse. Det skal legges vekt på tomgangsproblematikken for å sikre at det er et reelt behov for nye studentboliger  Virkemidler: Tilskuddet reduseres fra 60 % til 50 % Husbanklån med løpetid på 50 år mot 30 år i dag. Øvre kostnadsramme for storbyene holdes fast, kr. 500 000 per hybelenhet Faste tilskudd til to nivå: Kostnader som gjelder selve bygget: øvre kostnadsramme kr. 420 000, fast tilskudd kr. 210 000 Variable kostnader: Tomtekostnader, utenomhusarbeid, inventar og utstyr, m.m : Øvre kostnadsramme kr. 500 000, fast tilskudd kr. 40 000 Samlet tilskudd kr. 250 000