KPMGs Fagavdeling Revisjon og Regnskap

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Del 2: Personlig økonomi.
Advertisements

AKTUELT FRA KREDITTILSYNET - regnskaps- og revisjonsområdet Anne Merethe Bellamy.
Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Litt mer om PRIMTALL.
KONTOER REGNSKAP BUDSJETT BALANSE OG ÅPNINGS BALANSE
Prisjustert finansregnskap – Regnskapsføring av verdistigning
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer JUS5980
”Obligasjonssaken” – orientering til formannskapet
Finansregnskap Torsdag
Resultatpresentasjon pr 4. kvartal 2010
Regulering av løpende pensjoner i Siemens AS
Hans R. Schwencke Oversikt Regnskapsrettens innhold og formål
Selskapsrett forelesning pkt H12
– 1.1 Nøkkeltallanalyse-light Innkjøp /Juridisk Y. Ayse B. Nordal.
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Innføring i regnskap Regnskap Regnskapsplikten
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Etablering av aksjeselskap (AS)
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
Kapittel 7: Gjeldsgrad og verdi
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
1 Utviklingen av toppinntektene I Norge, 1875 – i dag Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen 2012, Oslo kongressenter.
Utdelbart resultat og kapitalvedlikehold *)
RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE.
© 2010 KPMG AS, a Norwegian member firm of KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. All rights.
Resultat 3. kvartal 2007.
Resultat 2. kvartal Høydepunkt fra Q Omsetning MNOK 358,3 (+ 43,2 %) –Direktesalg MNOK 114,4 (+ 32,7 %) –Forhandlersalg MNOK 241,8 (+ 53,8.
Copyright Mercell AS 1 Oslo,30. August 2006 Bergen,31. August 2006 Skandinavias største møteplass for innkjøpere og leverandører !
Livsforsikringsselskapene og finanskrisen FNHs årskonferanse 2009 Bjørn Skogstad Aamo, direktør Kredittilsynet.
Aktuelt fra Kredittilsynet v/Anne Merethe Bellamy 23. september 2008.
NORSK REGNSKAPSREGULERING OG IFRS Lovendringer 2004/ Innst. O. Nr. 17 ( ) Vedtatt desember 2004 Om lov om endringer i lov 17. Juli 1998.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
1 HRS Eksempel- betinget tap La oss anta at en kunde fremmer et krav på 100 mill mot selskapet pr Selskapet antar med 60 % sannsynlighet at det.
Virkningen av statlige tiltakspakker for næringslivet – kapitaltilgang og konkurranseforhold Administrerende direktør i Eksportfinans ASA, Gisèle Marchand.
Thon Hotel Backlund, Levanger
IASB- tilpasning i Norge
FORARBEIDER NOU 1995:30 OT.PRP.42 ( ) INNST. O. 61 ( )
JUS102 Advokat Lars Baklund.
Regnskap.
KONTOER REGNSKAP BUDSJETT BALANSE OG ÅPNINGS BALANSE
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet.
Regnskap - hva og for hvem MS-forbundets lederkonferanse 7. september 2015 Øyvind Aas, manager i Audit Oslo.
Revisjonsutvalget Temalunsj 12. februar PwC Bakgrunn EU vedtok den 16. april 2014 en ny forordning og endringer i direktivet om revisjon og revisorer.
Sør- Trøndelag Idrettskrets Idrettskretsting 2016 Presentasjon av regnskap 2014 – 2015 Statsautorisert revisor Svein Aasved KPMG.
K P M G A D V I S O R Y Rapportering og virksomhetsstyring.
Forenkling med komplikasjoner Revisjonsplikt, unntak og “”tilhørende “ regler 20. mars 2013 Elisabet Ekberg.
Forslag til ny IFRS-tilpasset årsregnskapsforskrift Informasjonsmøte i Statistisk sentralbyrå 2017 Gunnar Almklov.
FORARBEIDER NOU 1995:30 OT.PRP.42 ( ) INNST. O. 61 ( )
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Viktige lovendringer for selskaper og styrer
AMORTISERT KOST Temaguide.
Regnskapsføring av finansielle instrumenter i pensjonskasser
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Forslag til ny IFRS-tilpasset årsregnskapsforskrift Informasjonsmøte i Statistisk sentralbyrå 2017 Gunnar Almklov.
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
IASB- tilpasning i Norge
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Eriksen Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

KPMGs Fagavdeling Revisjon og Regnskap IFRS Årsoppdatering 2009 Peggy Torgersen Berner, Arne Dyrkorn, Geir Moen, Jan Aastveit AUDIT

Kursmateriale ”Fokus på IFRS – Rapportering for børsnoterte” ”Fokus på IFRS – IFRS eksempel- regnskap – 2009” Utsendte slides

Dagens agenda Tema Hvem Ca tid 1 Velkommen Peggy 5 min 2 10 ting å huske på mm Peggy og Jan 50 min 3 IFRIC 17 Utdelinger Arne 10 min 4 IAS 39 fornyingsprosjekt Geir 15 min 5 Avslutning

10 ting du må huske på Vi har plukket ut 10 ting Tilfeldig rekkefølge

10 ting du må huske på 1. Omtale av diskriminering i årsberetningen Regnskapsloven §3.3a, nytt 11. ledd: Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

10 ting du må huske på 1. Omtale av diskriminering i årsberetningen Utdrag fra årsberetning 2008, Storebrand: ”… Storebrand har eget mangfoldsutvalg som i tillegg til arbeid med likestilling arbeider systematisk for å inkludere personer fra grupper som er underrepresentert på arbeidsmarkedet, herunder funksjonshemmede og grupper med ulik etnisk bakgrunn. Den sistnevnte gruppen representerte åtte prosent av de nyansatte i 2008. For å tiltrekke kvalifiserte medarbeidere i den andre gruppen har Storebrand eksplisitt i stillingsannonser oppfordret funksjonshemmede og personer som har uføretrygd eller attføringsytelser til å søke stillinger. Barne- og likestillingsdepartementet med statsråd, samt Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foretatt bedriftsbesøk for å lære av Storebrands arbeid på området…”

10 ting du må huske på 2. Noteopplysninger IFRS 7 Er blitt bedre i årsregnskapene for 2008, sammenlignet med 2007 Men fremdeles noe å gå på Et område Kredittilsynet har påpekt i flere tilsynsbrev Typiske områder som ”går igjen”: Sensitivitetsopplysninger Opplysninger om kategorier av finansielle instrumenter Forfallsstruktur på forpliktelser Aldersfordeling av kundefordringer

10 ting du må huske på 3. Opplysninger vedrørende goodwill I forbindelse med virksomhetssammenslutninger Opplyse om faktorer som bidro til innregning av goodwill I forbindelse med nedskrivningsvurderinger Forutsetninger for beregninger av gjenvinnbart beløp Avkastningskrav før skatt skal opplyses Vekstrater for kontantstrømmene Metode Info for hver kontantgenererende enhet med tilordnet goodwill

10 ting du må huske på 4. Vurderinger og informasjon om usikkerhet knyttet til finansiell ustabilitet

10 ting du må huske på 5. Nye IFRS-krav som gjelder fra 2009 Nye oppstillingsplaner iht. revidert IAS 1 Ekstrabalanse hvis prinsippendring Se boken kap. 5

10 ting du må huske på 5. Nye IFRS-krav som gjelder fra 2009 (forts) IFRS 8 og opplysninger om virksomhetssegmenter Gi tilstrekkelige opplysninger om overgangen til IFRS 8 Se DnB i boken, s. 256 flg. Se Deutsche Telekom i boken, s. 263-264

Eksempel: available for sale-aksjer A selskapsregnskap A A etablerer B for 1.000 B kjøper available-for- sale-aksjer umiddelbart etter etablering Aksjer i B 1.000 AK 1.000 100 % B B selskapsregnskap Available-for-sale- aksjer 1.000 AK: 1.000

Eksempel: available for sale-aksjer År 5 – B (datter) har en OCI på 10 – A selger aksjene i B i år 5 B selskapregnskap Konsern 31.12 Other comprehensive income (OCI) Konsernbalanse 31.12 Aksjer :1.110 AK :1.000 Akk AFS (OCI) 100 10 (årets verdiendring) Aksjer 1.110 AK 1.000 Akk AFS (OCI) 100 Årets AFS (OCI) 10 B selskapsregnskap Other comprehensive income (OCI) 10 (årets verdiendring) Konsernregnskapet umiddelbart før salget

Beregning av gevinst ved salg av B Salgsvederlag 1.110 Balanseført verdi av netto eiendeler som selges (1.110) Gevinst iht ”tradisjonell” NGAAP beregning Reklassifisering til resultatregnskapet av verdistigning som har gått over OCI i perioden og tidligere perioder 110 Gevinst i resultatregnskapet

Totalresultat i konsernregnskapet til A AFS i OCI vist brutto AFS i OCI vist netto ”Tradisjonelt” resultat-regnskap Resultatregnskap Gevinst ved salg av B 110 Årets resultat Den nye delen: Andre inntekter og kostnader Other comprehensive income Årets verdistigning AFS 10 (100) Reklassifisering årets og tidligere års AFS (110) Årets other comprehensive income Totalresultat *) Hvis vises netto må bruttotallene spesifiseres i note.

Eksempel: available for sale-aksjer År 5 – B (datter) har en OCI på 10 – A selger aksjene i B i år 5 Resultatregnskap konsern Gevinst ved salg 110 Konsernbalanse etter salg Bank :1.110 AK :1.000 Opptjent EK 110 AFS: (100-100)=0 Konsern Other comprehensive income (OCI) 10 (årets verdiendring) Salg (reklass) 110

Tilsvarende ved EK-metoden Gjeldende IAS 28: ”Investors andel av disse endringene blir innregnet i investorens andre inntekter og kostnader…” Ny IAS 28 som følge av revidert IAS 27: ”Dersom en investor taper betydelig innflytelse over et tilknyttet foretak, skal han regnskapsføre alle beløp som er innregnet i andre inntekter og kostnader vedrørende dette tilknyttede foretaket, på samme grunnlag som ville vært krevd dersom det tilknyttede foretaket hadde avhendet de tilknyttede eiendelene eller forpliktelsene direkte…” Tidspunkt for investering i TS Forklare hva vi mener dette skal bety

10 ting du må huske på 6. Oppfølging av lånecovenants Gjennomgang av låneavtaler i god tid før 31.12 Få oversikt over risiko for brudd på covenants Dialog med långiver Vær oppmerksom på formuleringer Hvilke måltall knyttes covenants-krav til? Hvis ikke ”i boks” før 31.12 og man er i brudd: Langsiktig gjeld omklassifiseres til kortsiktig

10 ting du må huske på 7. Vær oppmerksom på annual improvements IASBs årlige forbedringsprosjekt Endringer som ikke haster, men som er nødvendige endringer av IFRS-er Ett eksempel: Verdifall på tilknyttet foretak Tilknyttet foretak betraktes som ”én eiendel” og nedskrivning fordeles ikke på underliggende andel av eiendeler i det tilknyttede foretaket

10 ting du må huske på 8. Pensjonsberegninger Lufta gikk ut av ballongen… Nå ”bare” oppdaterte beregninger pr 31.12 

Eksempel se neste slide 10 ting du må huske på 9. AFP AFP – effekt i 2009-regnskapet Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor Prop. 17 L (2009-2010) Per 6. november 2009 er dato for Stortingsbehandling fortsatt ikke satt Loven trer i kraft 1. januar 2010 Eksempel se neste slide

10 ting du må huske på 9. AFP (forts) Dette kan illustreres med et kort eksempel som tar utgangspunkt i følgende forutsetninger: Lovendringen vedtas 1. desember 2009 Foretaket har en balanseført pensjonsforpliktelse pr 1. januar 2009 på kr 100 Det gjøres en ny måling av pensjonsforpliktelsen i forbindelse med avviklingen av den eksisterende AFP-ordningen hvor det fremkommer at pensjonsforpliktelsen er kr 110 pr 1. desember 2009. Regnskapsføringen blir da som følger: Beløp Debet Kredit Pensjonskostnad 1.1.-1.12 10 Pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse Gevinst ved avvikling 110 Periodens netto resultateffekt av avviklingen av den eksisterende AFP-ordningen blir da kr 100, som tilsvarer forpliktelsen pr 1. januar 2009.

10 ting du må huske på 10. Endringstakten i regnskapsreglene Betydelig endring både i IFRS og NGAAP, f. eks.: IFRS Virksomhetssammenslutninger Konsernregnskap NGAAP Virksomhetskjøp og konsernregnskap Fusjon

…og – dersom du bruker IFRS/forenklet IFRS i selskapsregnskapet - disponering Årets resultat 110 Andre inntekter og kostnader (100) Årets andre inntekter og kostnader Totalresultat 10 1.1. Endring 31.12 Aksjekapital 1.000 Annen EK 110 AFS/FUG (100-100) 100 (100) 1.100 10 1.110

”Tre ord” om 1Q 2010 1 Hvis du gjør virksomhetssammenslutninger – revidert IFRS 3 2 Hvis du gjør utdelinger, fisjoner eller lignende – IFRIC 17 3 Nye norske regnskapsstandarder – opplæring

(Distributions of Non-cash Assets to Owners IFRIC 17 Utdelinger (Distributions of Non-cash Assets to Owners

Utdelinger Hvilken fortolkningsuttalelse? IFRIC 17 Distributions of Non-cash Assets to Owners, November 2008 Hvilken fortolkningsuttalelse erstattes? Ingen Er uttalelsen godkjent av EU? Nei (forventet i Q4) Er uttalelsen oversatt til norsk? Nei Når gjelder uttalelsen fra? (01.07.09…) men kanskje egentlig fra 01.01.2010 – ikke omarbeiding Kan/bør den tas i bruk tidlig..? Tja KPMG omtale First impression bok (Insights..)

Virkeområde (1/3) Utdelinger av ikke-kontant eiendeler ELLER Utdelinger med valg mellom ikke-kontant eiendeler eller kontanter Ja Ikke gjensidig (non-reciprocal) og eiere som opptrer i egenskap av å være eiere OG Alle eiere innenfor samme klasse av egenkapital behandlet likt Ja Innenfor virkeområde

Virkeområde (2/3) Er eiendel som utdeles kontrollert av samme øverste part (parter) både før og etter utdelingen? Ja Utenfor virkeområdet Før utdeling Etter utdeling Mr X Mr X Selskap A Selskap A Eiendeler utdelt fra A

Scope (3/3) Utdeling av eierinteresser i et datterforetak og foretaket som deler ut mister ikke kontroll? Ja Utenfor virkeområdet Før utdeling Etter utdeling Aksjonæerer Aksjonærer 100% 100% 30% Selskap A Selskap A Datter B 100% 70% Selskap B Datter B

Utdelinger regnskapsføres til virkelig verdi Dr Gjeld Ved utdeling Cr Gjeld Cr Eiendeler Dr Egenkapital Cr Resultatregnskap Initiell føring 100 80 20 Aksjonærer Konsern Datter/eiendeler&gjeld BV = 80 VV = 100

IAS 39 - endringsprosjekt

Ny IAS 39 - hvorfor endre? Global finanskrise G20 direktiv – redusere kompleksitet EU krever endring 33 33 33

IFRS 9 - Komponenter og ferdigstillelse Q1-2009 Q2-2009 Q3-2009 Q4-2009 H1-2010 H2-2010 Klassifikasjon og måling ED Final ( ikke gjeld) (for gjeld) Amortisert kost og verdifall RFI¹ Final Sikring Fraregning Pliktig implementering fra 2013 1) Request for information

Oversikt over ny modell Forretningsmodell: Samle kontraktsmessige kontantstrømmer + = Virkelig verdi opsjonen Amortisert kost Kontraktsvilkår: Hovedstol og renter EK-instrumenter til virkelig verdi ved EK opsjonen Alle andre instrumenter egenkapitalinstrumenter derivater = Virkelig verdi over resultatet Basic overview of model Only two classifications Amortised cost Fair value Instruments must satisfy two requirements to be carried at amortised cost Must have basic loan features (next few slides explores this further); and Managed on a contractual yield basis (i.e. manage it on the expectation of paying/ receiving interest over life and then principal at maturity) (Effectively must be a debt style instrument to be able to be measured at amortised cost.) All other instruments must be carried at fair value Generally fair value through the income statement [CLICK] Classification options Even if an instrument meets the requirements to be measured at amortised cost entities still have the election to measure it at fair value if it eliminates an accounting mismatch similar to existing requirements. However this is an irrevocable election at inception Equity instruments may be fair valued through equity (more about this later) Initial Recognition Same requirements as currently under AASB 139 - Fair value at inception Transaction costs continue to be capitalised for those instruments measured at amortised cost. Deleted classifications The following classifications that exist under current AASB 139 will no longer exist: Held-to-maturity - Therefore no more tainting rules Available-for-sale Loans and receivables - Amortised cost category is defined differently Reklassifisere dersom endrer forretningsmodell til virkelig verdi – resultatføre gevinst/tap til amortisert kost – virkelig verdi blir amortisert kost 35

Samle kontraktsmessige kontantstrømmer Forretningsmodell Målsetting med forretningsmodell som fastsatt av nøkkelpersoner i ledelsen Ikke ledelsens intensjoner Ikke instrument for instrument Trading book v banking book Verdipapiriserings program Kjøp av gjeld av foretak i vansker The classification of financial instruments cannot be based just on the characteristics of the instrument, how a business intends to use the instrument is also relevant. How an entity intends to generate returns should also be considered to ensure that the relevant information is provided to users. If you are managing an instrument on a contractual yield and intend to generate returns by the receipt of interest income over the life of the instrument and receive the principal at maturity, the amortised cost model is appropriate and permitted because it provide users with information that reflect that pattern of returns, assuming the other conditions are met. This decision is a matter of fact not a matter of judgement and is dependent on how the business is managed. Decision should be based on how KMP manage the instruments and therefore is likely to be at a business unit level [CLICK] Financial institution - generally you would expect the trading book to be managed on a fair value basis, whilst the banking book is managed on a contractual yield basis. Therefore two identical instruments could be measured differently because one is in the trading book (and therefore at FV) and one is in the banking book and therefore at amortised cost Corporates – receivables would generally be managed on a contractual yield basis as the company’s intention is just to receive payments as they come in If a company has a securitisation program in place for its receivables they do not manage on a contractual yield because not intending just to collect receipts. Not clear how to deal with these between originating and securitisation. Also not clear what the implications would be if companies only securitise some receivables. After determining whether it is managed on a contractual yield or not, entities may still elect to apply the Fair value model in order to avoid an accounting mismatch. FAQs: Q: What about trade receivables? A: Generally should still be BLF and at amortised cost. Q: What about an active securitisation program? A: it is not obvious whether these are managed on a contractual yield basis at this point. Q: how would a general insurance company account for its holding in bonds under these proposals? A: How do they manage it? If for interest component, then should be at amortised cost. However it is not clear if discretionary payments would qualify as amortised cost. 36

Kontraktsvilkår – Hovedstol og renter Kontraktsmessige kontantstrømmer Hovedstol Renter = + = Key point: For an instrument to be measured at amortised cost, it must only have Basic Loan Features. So what are they? (We see this will create significant interpretation issues.) Basic loan features are not defined in the ED Explained in the ED that there are contractual terms that specify timing and amount of cash flows that represent interest and principle. Vederlag for tidsverdi kredittrisiko 37

Kontraktsvilkår - Hovedstol og renter Fast rente Variabel rente – kvotert rente Kombinasjon av fast og flytende rente Renteopsjoner 10% 10% NIBOR NIBOR + 50bp Key point: to understand what types of contractual interest terms will be considered basic loan features. The slide identifies forms of interest that are considered to have basic loan features. This is based on the discussion in the ED. Examples of terms that would be regarded as BLF: Fixed interest rates, e.g. 10% Variable interest rates – where they are based on a quoted interest rate like LIBOR or BBSW (Note: there is debate on what is considered to be a ‘quoted interest rate’ Mixture of fixed and variable rates such as BBSW + 35 basis points or LIBOR + 50 basis points ED is clear that contractual interest rate options in a financing arrangement, such as maximum or minimum rates or a range of rates are also considered BLF (if they are not leveraged). Caps, floors, collars 38

Kontraktsvilkår - Hovedstol og renter Beskyttelse for långiver Opsjon på forskuddsbetalinger Regulatoriske endringer Stepped-up interest Forfall ved brudd lånebetingelser Skattelovgivning Key point: to illustrate examples of other contractual terms that will be considered basic loan features. Examples of BLF include: Features that provide lender’s protection (e.g. the contract provides that interest will increase (be stepped-up) if there is a breach of covenant), prepayment options (e.g. loan is repayable when there is a breach of repayable for the face value) and terms that deal with regulatory changes (e.g. in the event of a change in tax legislation, the instrument becomes repayable) Discussion point: Takeover events are not considered specifically in the exposure draft. Most Australian hybrids have a clause that for example the instrument is redeemable if there is a takeover event. In some discussion groups it is argued that such features provide lender’s protection. They are included with the intent of protecting the lender from non-payment. In formulating responses to these proposals, we encourage participants to consider the potential implications if such terms do not meet the BLF test. If not considered BLF, then both the issuer and the investment would be required to measure the instrument as fair value through P&L. Foretaksintegrasjon 39

Oversikt over kriterier for klassifisering Egenkapitalinstrument Gjeldsinstrument Ja Er instrumentet holdt for handelsformål ? Nei Er forretningsmodell å samle kontraktsmessige CF? Nei Ja Nei Er kontraktsmessige CF i form av hovedstol og renter? Har enheten valgt virkelig verdi over OCI ? Nei Ja Ja FV-opsjon for å redusere ”accounting mismatch”? Ja Nei Virkelig verdi over OCI Virkelig verdi over resultatet Amortisert kost

Innebygde derivater Sammensatte kontrakter Ikke finansiell vertskontrakt Finansiell vertskontrakt Skille ut innebygd derivat hvis kriterier er tilfredsstilt Ikke skille ut innebygd derivat The ED changes the accounting for hybrid financial instruments within its scope. Under the ED, derivatives embedded in those contracts are never separated from the host financial instrument. Instead, the hybrid financial instrument is assessed in its entirety as to whether it should be measured at amortised cost or fair value. For embedded derivatives where the host contract is not a financial instrument, or is a financial instrument that is not itself within the scope of IAS 39, the current guidance in IAS 39 continues to apply to the embedded derivative.

Ved implementering Retrospektiv anvendelse Date of initial application – når standard først anvendes enhver dato før 31.12.10 deretter starten på rapporteringsperioden Forretningsmodell vurderes på DIA Virkelig verdi på sammensatt kontrakt EK- instrument til OCI vurderes på DIA Virkelig verdi opsjon vurderes på DIA Upraktisk å anvende effektiv rente metode eller verdifall kravene – virkelig verdi på DIA anvendes som amortisert kost Forskjellen mellom virkelig verdi og kost på EK-instrumenter som tidligere er vurdert til kost føres mot opptjent EK i rapporteringsperioden som innholder DIA Ikke krav om sammenlignbare tall dersom implementerer før 1.1.12

Kontaktdetaljer: Peggy Torgersen Berner KPMG 4063 9038 Peggy.Berner@kpmg.no www.kpmg.no Arne Dyrkorn 4063 9093 Arne.Dyrkorn@kpmg.no Geir Moen 4063 9213 Geir.Moen@kpmg.no Jan Aastveit 4063 9339 Jan.Aastveit@kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation.