RESPIRASJONSSYSTEMET

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Advertisements

AQUAVIBRON.
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Legeringer Per-Einar Rosenhave
FYSIOLOGISKE KONSEKVENSER AV CO2-INSUFFLERING
SIRKULAJONSSYSTEMET  Hovedfunksjon: Transport
introduserer et nytt system for intubering av pasienter.
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
Kapittel E Termokjemi.
Kap 17 Temperatur og varme
Det beste valget innen skjønnhetsutstyr
Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Stoffers byggesteiner og modeller.
Kapittel D Gasslovene.
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
High flow nasal cannula (HFNC) - respirasjonsstøtte til nyfødte
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Forelesningsnotater Tirsdag uke 1.
Respirasjonssystemet
Øyvind Haugen Anestesisykepleier Ullevål universitetssykehus
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Aortastenose og Mitralstenose
Hjertet ditt slår hele tiden uten at du trenger å tenke på det
Blodets sammensetning : Plasmaproteiner
Primær ciliær dyskinesi
Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
 Det skal være 4 studenter pr. gruppe
Bittfysiologi = oral nevromuskulær funksjon
Planteceller og planter
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
Akutt respirasjonssvikt og KOLS
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF
Respirasjonssystemet ØNH og nedre luftveissykdommer
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
Kimdannelse Typer av transformasjoner Homogen kimdannelse
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
1 Lungenes anatomi og patofysiologi belyst ved astma og KOLS 1.aman.dr.med./overlege Helge Bjørnstad-Pettersen Lungeavdelingen, St.Olavs Hospital HF.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Nyrenes fysiologi Syre-basebalansen I Julian Hamfjord, HiOA Deler av illustrasjonsmaterialet er fra Servier Medical Art av Servier med lisens sv.t. Creative.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Gerirespirologiatri1 cand. med. Jon Hardie stipendiat institutt for Indremedisin avd. Diakonissehjemmets Sykehus Haraldsplass Universitetet i Bergen.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
ØVRE LUFTVEIER - ANATOMI
RESPIRASJONSSYSTEMETS FYSIOLOGI: DIFFUSJON OG PERFUSJON.
NEDRE LUFTVEIER - ANATOMI
Glomerulusfunksjonen Julian Hamfjord, HiOA
Hjertets elektriske ledningssystem
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Vev og vevsvæske.
Hjerte Plassert bak sternum, mellom lungene, over diafragma, trygt beskyttet av ribbeinene. Størrelse som en knytteneve.
Kan hydrogen bære energi?
Utskrift av presentasjonen:

RESPIRASJONSSYSTEMET Funksjon: • Tilføre blodet O2 • Fjerne CO2 fra blodet • Regulere blodets pH (korttids- regulering)

Luftveiene I Omfatter: Luftveiene Lungene(pulmones) Nesen (nesehulen - cavum nasi) Bihulene (sinusene) Nesesvelget (nasofarynx) Strupen (larynx) med strupelokket (epiglottis) Luftrøret (trachea) Hovedbronkier Bronkier Bronkioler Terminale bronkioler Respiratoriske bronkioler med alveoler

Luftveiene II Nesehulen (cavum nasi): Varmer Fukter Innåndings- Filtrerer luften Kvalitetskontrollerer

Luftveiene III Trachea: Innvendig slimhinne (mucosa) med respiratorsk epithel (har flimmerhår - cilier). Bruskringer i hesteskoform, åpning bakover bundet sammen av en liten muskel.

Makroanatomi I Thorax (brysthulen) inneholder lungene og mediastinum. Mediastinum inneholder hjertet (cor) og brisselen (thymus) Høyre lunge deles i 3 lungelapper og 10 segmenter. Venstre lunge deles i 2 lungelapper og 10 segmenter. Lungene er omgitt av en dobbeltbladet hinne - pleura. Det indre bladet (pleura viceralis) kler lungenes overflate, det ytre lagt (pleura parietalis) kler innsiden av brystveggen og oversiden av mellomgolvet (diafragma)

Makroanatomi II Lungeporten (hilus): Hovedbronkus A. Pulmonalis A. Bronkialis V. Pulmonalis Nerver (symp. + parasymp.) Lymfekar

Makroanatomi III

Ventilasjon I Inspirasjonen er AKTIV. Ribbebensmusklene (mm. intercostales) kontrahere og løfter ribbebena (brystpusting). Mellomgulvet (diafragma) kontraheres og trekkes nedover (magepusting). Volumet i thorax øker og luft suges inn pga. undertrykk. Ekspirasjonen er PASSIV.

Ventilasjon II Alveolene er omgitt av kapillærer fra lungearterien. Ved gasskifte vandrer O2 alveoleluft til blodet i kapillærene og CO2 vandrer fra kapillærblodet til alveoleluften. Blod - luft barrieren består av ENDOTHEL + Basalmembran + EPITHEL Surfactant (ulike fosfolipider) kler epithelet og nedsetter overflatespenningen.

Ventilasjon III Respirasjonsvolumer: Tidevolum (0,5 l) + Ekspiratorisk reserve- volum (2 l) + Inspiratorisk reserve- volum (2,5 l) = Vitalkapasitet (5 l) + Residualvolum (1 l) = Totalvolum (6 l) Dødvolum /dead space) 150 ml

Ventilasjon IV Respirasjonsfrekvens: 12 - 16 per min (voksne) 30 - 40 per min (spebarn) Lungeventilasjon: Hvile  0,5 l x 14 = 7 l/min Arbeid  3.0 l x 25 = 75 l/min Ventilasjonsarbeidet krever energi. Energibehovet avhenger av : • Motstand i luftveiene (økt ved obstruktive lungelidelser) • Compliance = Volumendring/Trykkendring dvs. Ettergivelighet (økt ved restrektive lungelidelser) • Tidevolum • Frekvens

Gasslover I Daltons lov: Trykket i en samling av gasser er likt summen av partialtrykkene. Henrys lov: En samling gasser fordeler seg i et løsningsmiddel (væskefase) proporsjonalt med partialtrykkene. Diffusjonsprinsippet: Partikler (molekyler) i væske / gass vandrer fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lavere konsentrasjon.

Gasslover II Fick´s lov om diffusjon sier noe om forutsetningene for effektiv transport: • Kort avstand • Stort areal • Høy temperatur • Fuktige flater • Tid • Små molekyler • Molekylenes løselighet

Gassutveksling

Gasstransport i blodet - OKSYGEN Oksygen transporteres i blod: • Fysisk løst 5 ml/l • Bundet til hemoglobin 195 ml/l

Gasstransport - KARBONDIOKSYD Karbondioksyd transporteres i blodet: • Fysisk løst i plasma (7 - 10 %) • Bundet til proteindelen av hemoglobinet (10 - 20 %) • Omdannet til HCO3- (bikarbonat) (60 -90 %) CO2 + H2O  H2CO3  H+ + HCO3-

Respirasjonsregulering Respirasjonssenteret ligger i medulla oblongata (den forlengede marg). Respirasjonen stimuleres av: • Kjemoreceptorer i CNS som reagerer på økende PCO2 og fallende pH. • Legemer i veggen av arteria carotis og aortabuen senser fallende PO2 og sender nervesignaler til respirasjonssenteret • Smerteimpulser og stimulering av proprioreceptorer stimulerer respirasjonen.