Modul 2 - R 03 Anatomi og fysiologi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Advertisements

Cellen                                                                        Skjematisk framstilling av en celle.
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
NERVER OG HUD.
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet
ANATOMI OG FYSIOLOGI Sykepleierutdanningen i Oslo Høsten 2003
Reproduksjon Øyvind Nylenna Stud.med
STRESSRESPONS.
24. Kreft og kreftutvikling
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
FlexCrème™.
 Det skal være 4 studenter pr. gruppe
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
RESPIRASJONSSYSTEMET
Urologi: Kirurgiske sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer.
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
DNA og arvelære..
Blodet og immunsystemet
Kroppen Opplegg for disse 4 dobbelttimene om kroppen:
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Nervesystemet Reidun Høines.
Det endokrine system Reidun Høines.
Genetikk Reidun Høines.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Den genetiske koden ● Alle organismene er bygd opp av celler. ● Noen har få/en celle, andre, som mennesker består av mange milliarder celler ● Arvestoffet-DNA.
Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL II 1 Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Musklene Glatt muskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.
Musklene Skjelettmuskel - oppbygging Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
NERVESYSTEMET KOMPETANSEMÅL:
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
Musklene Skjelettmuskel: kontraksjon Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL I Førstelektor og lege, Mona E. Meyer.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Bevegelse.
Ledd Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Muskler.
Muskler Tre typer muskulatur i kroppen: Skjelettmuskulatur
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Øyets ulike deler og deres funksjon
ØVRE LUFTVEIER - ANATOMI
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Hjertemuskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
NEDRE LUFTVEIER - ANATOMI
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Puberteten Lysbilde 2 Starter når kroppen begynner å produsere kjønnshormoner Jenter er født med eggceller, sædcellene produseres etter hvert. Gjør oss.
Ekskresjon og osmoregulering
Vev og vevsvæske.
Cellen.
Fra celle til flercellet organisme
Utskrift av presentasjonen:

Modul 2 - R 03 Anatomi og fysiologi Generell innføring Fred Ivan Kvam Sykepleier, dr. philos (fysiologi) 2003 Fred Ivan Kvam 2003

Hvordan arbeide med Anatomi og fysiologi? Ressursforelesninger i noen sentrale emner. PP-presentasjoner legges på kullets hjemmeside. Anvende i PBL-gruppene. Arbeidshefte (med figurer) legges på kullets hjemmeside. Bøker /arbeidsbøker Ordbok / fagterminologi Modeller CD-ROM Internett http://www.mic.ki.se/Anatomy.html Fred Ivan Kvam 2003

Noen aktuelle lærebøker Bjåli J.G., Haug E., Sand O. og Sjaastad, Ø.V. Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Universitetsforlaget 1998. Sjaastad, Toverud, Sand, Bjåli og Haug Arbeidsbok til Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Universitetsforlaget 2002. Budoviwick M. Et al. Anatomisk atlas. Universitetsforlaget 1992. Jacob, Francone og Lossow. Anatomi og fysiologi. Universitetsforlaget 1980. Dahl, H.A. og Rinvik, E. Menneskets funksjonelle anatomi. Med hovedvekt på bevegelsesapparatet. Cappelen Akademisk Forlag 1999. Brodal, P. Sentralnervesystemet. 3. utg. Universitetsforlaget 2001. Fred Ivan Kvam 2003

Ordbøker /anatomisk atlas Det er flere aktuelle ordbøker på markedet. Samlagets Norsk medisinsk ordbok. Skrevet av Audun Øyri. Nynorsk. Ikke illustrert men den mest omfattende. Anbefales. Pris ca 500 kr. Medisinsk ordbok, Kunnskapsforlaget. Den er illustrert og gir relativt omfattende forklaringer på ord og uttrykk, men har færre oppslagsord enn boken over. Pris ca 500 kr. Anatomiske atlas finnes i mange størrelser – velg gjerne et ”Middels stort”. Fred Ivan Kvam 2003

Introduksjon Anatomi og fysiologi Celler Zygote - Differensiering – ca 200 typer Vev Epitelvev Flytende vev Nervevev Muskelvev Støtte- og bindevev Organ Vev som til sammen fyller en bestemt funksjon Organsystem Organer som samarbeider og utgjør en funksjonell enhet. Fred Ivan Kvam 2003

Cytologi (I) Cellemembranen Avgrensing Forankring mellom cellene Regulering av transport ut/inn av cellen Aktiv / passiv Osmose Diffusjon Membranpotesial / aksjonspotensial Mottar informasjon (hormoner, nevrotransmittorer) Feste for membranproteiner Receptorer Kanaler Ionepumper Enzymer Antigener Fred Ivan Kvam 2003

Cytologi (II) Cellekjerne Kromosomer (DNA, Gener koder for ulike proteiner) Nukleole (RNA) Ribosomer (Setter sammen aminosyrer til proteiner) Golgiapparat (danner lysosomer, setter karbohydratgrupper på proteiner som skal ut av cellen) Endoplasmatisk retikulum (transporterer proteiner som skal ut av cellen) Lysosom (bryter ned unyttige cellebestanddeler) Mitokondrion (energien i ulike næringsstoffer blir ved hjelp av oksygen bundet i ATP) Centriolene (danner spindel ved celledeling) Celleskjelettet (cellens reisverk, feste for organellene, transportsystem, bevegelse) Fred Ivan Kvam 2003

Vev Alt vev består av : Celler Intercellulærsubstans Vevsvæske Grunnsubstans + Fibre Amorf, alle grader av Kollagene fasthet (krystaller, Elastiske mucopolysakkarider) Reticulære Blodfiltrat dvs. blod ÷ celler og store proteiner Fred Ivan Kvam 2003

Epitelvev (dekkvev) Kler alle indre og ytre flater Funksjoner: Beskyttelse Oppsugning (absorbsjon) Utskilling (ekskresjon) Utsondring (sekresjon) Kjennetegnet ved at cellene ligger tett uten intercellulærsubstans Klassifiseres etter form, ordning og funksjon Fred Ivan Kvam 2003

Muskelvev Skjelettmuskulatur Glatt muskulatur Hjertemuskulatur Lange, sylinderformede celler Mange cellekjerner Tverrstriping – velorganisert actin/myocin Kontraherer kun ved viljemessig nervestimulering Glatt muskulatur Små, spoleformede celler Én cellekjerne Ikke tverrstriping Ikke viljemessig kontroll Finnes i indre, hule organer Hjertemuskulatur Korte, forgreinede, sylinderformede celler Bundet sammen med innskuddsskiver – cytoplasmaforbindelse mellom cellene Har tverrstriping Fred Ivan Kvam 2003

Nervevev Karakteristisk for nervecellen uregelmessige / mange utløpere stor irritabilitetsevne leder elektriske impulser mangler evne til å dele seg Fred Ivan Kvam 2003

Nervesystemets støtteceller 10 ganger så mange gliaceller som nerveceller Astrocyttene Spiller rolle ved transport av næringsstoffer / avfallsstoffer mellom kapillærer og nevroner. Mikroglia Fagocytterende celler. Fungerer som makrofager. Oligodendrocytter Danner myelinskjede rundt nevronene i CNS Fred Ivan Kvam 2003

Støtte- og bindevev Fibret bindevev (fibroblaster, kollagen, elastin) Fast fibret bindevev (leddbånd, sener, leddkapsler, fascier. Løst fibret bindevev (underhud) Bruskvev (chondrocytter, kollagen, elastin) Hyalin brusk (ekte ledd, luftrør) Elastisk brusk (epiglottis, det ytre øret) Fiberbrusk (mellomvirvelskiver, menisker) Beinvev (osteoblaster, osteocytter, osteoclaster, kollagen, CaHPO4). Kompakt bein Spongiøst bein Fettvev (adipocytter) Fred Ivan Kvam 2003

Plan og stedsangivelser Sagittalplan Frontalplan Horisontalplan Fra anatomisk utgangsstilling: Fleksjon Ekstenssjon Abduksjon Adduksjon Lateralt Medialt Anterior Posterior Superior Inferior Dorsal Ventral Cranialt Caudalt Fred Ivan Kvam 2003

Organsystemer (1) Fordøyelsesorganene (gastrointestialtractus) Langt rør Spyttkjertler Pancreas Hepar Funksjon: Nedbrytning av næringsmidler og opptak av næringsstoffer Respirasjonssystemet Luftveiene – inkludert sinusene Nesen (nesehulen - cavum nasi) Nesesvelget (nasofarynx) Strupen (larynx) med strupelokket (epiglottis) Luftrøret (trachea) Hovedbronkier, Bronkier, Bronkioler Terminale bronkioler Respiratoriske bronkioler med alveoler Funksjon Tilføre blodet O2 Fjerne CO2 fra blodet Regulere blodets pH (korttidsregulering) Fred Ivan Kvam 2003

Organsystemer (2) Nervesystemet Sansene CNS PNS Luktesans Syn Sensorisk del Motorisk del Autonom del (ikke viljestyrt) Sympaticus Parasympaticus Funksjon: Korttidsregulering av kroppsfunksjonene Sansene Luktesans Syn Hørsel Likevekt Smak Kroppssansene (smerter, kulde, varme, trykk/berøring, muskel- og leddsans) Funksjon: Skaffe hjernene vår informasjon om omgivelsene og det indre miljø. Fred Ivan Kvam 2003

Organsystemer (3) Det endokrine systemet Muskel og skjelettsystemet Hypothalamus Hypofyse Glandula thyroidea Glandula parathyroidea Binyrene Pancreas (De Langerhanske øyer) Ovariene Testiklene Placenta Funksjon: Langtidsregulering av kroppsfunksjoner Muskel og skjelettsystemet Knokler Muskler Funksjon: Mobilitet Fred Ivan Kvam 2003

Organsystemer (4) Sirkulasjonssystemet Immunsystemet Cor Blodkar Blodet Funksjon: Transport Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Det ytre forsvaret Det indre forsvaret Spesifikke forsvarsmekanismer B-lymfocytter (antistoffet) T-lymfocytter (”Killer cells”) Funksjon: Beskytter mot invasjon av mikroorganismer. Fjerner kreftceller Fred Ivan Kvam 2003

Organsystemer (5) Utskillelsesorganene Huden 2 ren 2 ureteres Vesica urinaria Urethra Funksjon: Regulering av kroppens vanninnhold (via ADH) Regulering av kroppens saltinnhold (via aldosteron) Langtidsregulering av syre - base Skille ut avfallsstoffer (urinstoff, kreatinin, vann, ulike medikamenter). Danne hormoner: Erytropoietin Renin Vit. D-hormon (som øker opptak av Ca2+ fra duodenum) Huden Epidermis (overhuden) Dermis (lærhuden) Subcutis (underhuden) Funksjon: Beskytte mot mekanisk/kjemisk skade Besktytte mot mikroorganismer Hinder væsketap Beskytte mot ultrafiolett lys Danne vitamin D fra kolesterol Sanseorgan Regulere kroppstemperaturen Formidler emosjonelle signaler Fred Ivan Kvam 2003

Organsystemer (6) Mannlige kjønns-organer Kvinnelige kjønns-organer Testikler Epididymis (Bitestikler) Ductus deferens (Sædlederen) Prostata Vesicula seminalis Ductus deferens Penis Funksjon: Produsere spermier Lage testosteron Befrukte kvinnen Kos Kvinnelige kjønns-organer Ovariene Salpinges Utereus Vagina Store/små kjønns-lepper Klitoris Funksjon: Lagre og frigjøre eggceller Lage østrogen og progesteron Sammensmelting av egg og sædcelle Kos Fred Ivan Kvam 2003