FELLES MISSIONSFORSTÅELSE - avgjørende for effektivt samvirke ved krisesituasjoner? Tusen takk for invitasjonen. Jeg er veldig glad for å få anledning til å holde et innlegg her på 112-dagen i København. Det faktum at FSB, sammen med relevante politikere og nødetater viser at man har en bevissthet rundt felles samvirke, samarbeid og kanskje også missionsforståelse. Jeg skal i mitt innlegg, ut fra et Norsk perspektiv, forsøke å presentere noen forutsetninger som jeg mener er avgjørende for felles misjonsforståelse både ved kriseledelse og redningsinnsats. Bjørn Bjelland, MSc. Assisterende ambulansesjef Oslo universitetssykehus HF

Felles, mentale modeller både taktisk og strategisk..... Mange av våre beslutninger, i alle fall i en profesjonell sammenheng, har sin bakgrunn i egen kompetanse og erfaring. Norske redningsetater benytter forskjellige, manualbaserte prinsipper og systemer for taktisk ledelse. Disse systemene har utviklet seg sektorspesifikt over flere år, gjerne basert på lokale initiativ. Dette innebærer i praksis at den redningsetat som først ankommer skadestedet har en annen tilnærming til ledelse, organisering og kommunikasjon enn de etater som kommer etter. Min hypotese er at nødetatene bør etablere et sett av felles mentale modeller, både på taktisk og strategisk nivå, for at man skal ta riktige beslutninger i en krisesituasjon. Men har vi et rammeverk for å etablere slike modeller? Det er nemlig kvaliteten på våre beslutninger som avgjør om utfallet av de vurderingene vi gjør og de ordre vi gir, ender med suksess eller fiasko. Felles mentale modeller BESLUTNING Gjenkjennbare mønstre og strukturer

FELLES MENTAL MODELL OG TAKTIKK? STRATEGI Departement(er) STAB Nødetater Helseforetak Direktorater INNSATS Dette er en forenklet modell av nivåene som er involvert ved krisehåndtering Nødetater rykker ut og håndterer situasjonen. Det er disse som har førstehåndsinformasjon. Staber settes – enten i etatene eller også oppover i nivåer. Målet er å supportere aktørene ute og ta beslutninger frem i tid. Dersom hendelsen er veldig stor og involverer mange sektorer må myndighetene involveres for å planlegge og beslutte frem i tid. Men har man det samme virkelighetsbildet? Erfaringer og rapporter viser at virkeligheten ikke er like enkel som denne modellen. Kan en felles tilnærming være en mulig løsning?| FELLES MENTAL MODELL OG TAKTIKK?

Strategisk vs. taktisk - er det noen forskjell? Operativt nivå har behov for teknisk og prosedyrestyrt kompetanse Strategisk nivå har behov for kompetanse som legger grunnlag for helhetlig tenkning på et overordnet nivå Felles, faglig språkplattform innen offentlig krisehåndtering - vi må snakke og forstå det samme språket Felles skadestedstaktikk for redningsetatene bør være første skritt i retning av bedre samhandling, samvirke, risikoreduksjon og beslutningstaking. DET MÅ ETABLERES ETT FELLES SAMVIRKEFAG FOR NØDETATENE I Norge er beredskap og krisehåndtering forankret i fire beredskapsprinsipper: ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Liv og helse skal ha første prioritet. For at beslutningstakere skal forstå mekanismene i en krise – og de utfordringer som oppstår – må man etablere felles mentale modeller, felles faglig språkplattform. Dette gjøres best ved å etablere en felles taktikk for de etater som skal løse kriser slik at man kan få til et sektorovergripende samvirke. Og opplæringen i denne taktikken bør gjøres via et felles SAMVIRKEFAG. Dette faget bør implementeres i alle grunnutdanninger til personell som skal arbeide med redningstjeneste. Det er nemlig gjennom kompetanse man bygger evne til god beslutningstaking!

Det er både et krav og en forventning at alle aktører skal samvirke ved en krise. Men hvor enkelt er det egentlig uten et felles rammeverk? Norsk redningstjeneste, og i alle fall norsk helsevesen, benytter i en forvaltningsbasert styringsmodell. Men nødetater er i sin natur høypålitelighetsorganisasjoner som MÅ fungere når krisen er et faktum. Ville det være en ide at våre etater heller benyttet risikostyring som basis for sin organisering. Slik man har gjør i luftfarten, olje- og gass og kjernekraft? Vil det gi bedre muligheter for en felles misjonsforståelse? Det er slik at de etatene som skal samvirke ved kriser har sin egen taktikk – sånn må det nødvendigvis være for at de skal kunne levere på sitt fagområde. Men det er likevel viktig at aktørene kjenner hverandres kapasitet og oppgaver – at man har en slags bestillerkompetanse. Etter 22/7 – terrorkatastrofen i Norge – endret Justisdepartementet navn til Justis og beredskapsdepartementet. Da er det viktig å huske at det er mange aktører i samfunnet som arbeider med beredskap. Og for å samle disse kreftene trenger vi en felles policy!

"Bottom up" eller "top-down"? Hvem ser behovene først? Har organisasjonskultur betydning for evaluering og forbedring etter redningsinnsats? Hvem beslutter? Beslutninger har konsekvenser! Ved en stor ulykke vil nødetatene alltid rykke ut til stedet. Personellet vil ta beslutninger som kan ha betydning for liv og død. Etter redningsinnsatsen vil man ofte gå gjennom hendelsen for å finne muligheter til forbedring. Det er ofte slik at etatene evaluerer seg selv og sin egen innsats – men sjeldnere hva man gjorde i felleskap. Har dette å gjøre med etatenes sterke og fagdrevne organisasjonskultur å gjøre? Utvikling og forbedringer koster noen ganger penger, andre ganger må man snu opp ned på arbeidsrutiner og praksis. Men myndighetene må hjelpe oss med å bli bedre. Det kan gjøres ved å definere ytelseskrav om hvordan og på hvilket nivå nødetatene skal dimensjoneres og rigges for å møte fremtidens utfordringer!

Det er tøffe avgjørelser i vente.