Frida-møte 14. april Dag W. Aksnes Kort om bibliometri i studier av forskning Bibliometriprojektet ved UB, UiB

Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater av forskning  Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn gjennom publikasjoner.  Publisering kan benyttes som et indirekte mål på kunnskapsproduksjon  Antall publikasjoner representerer et kvantitativt mål for omfanget av den vitenskapelige produksjonen

Bakgrunn  Bruk av publiserings- og siteringsdata for å vurdere forskningsproduksjon har blitt stadig mer vanlig internasjonalt.  Historisk fikk bibliometriske analyser sin utbredelse fra 1960-tallet da det ble etablert en database over vitenskapelig tidsskriftspublisering, kjent som Science Citation Index (SCI) og produsert av firmaet Institute for Scientific Information (ISI)

Bakgrunn  Databasen var primært konstruert for litteratursøk. Som et biprodukt oppstod muligheten for å analysere vitenskapelig publisering kvantitativt. Det finnes flere tilsvarende baser, med det er ISIs database som i første rekke har blitt benyttet, bl.a. fordi den er tverrfaglig og samtidig inneholder en fullstendig indeksering av alle referansene i tidsskriftsartiklene.  Det siste har gitt mulighet for å studere hvor mye en vitenskapelig artikkel blir referert eller sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen.

5 Noen vanlige parametere i bibliometriske studier av forskning ForskningsaktivitetPublikasjoner pr. forskningsenhet FagprofilPublikasjoner pr. fagfelt GjennomslagskraftSiteringer til publikasjonene ForskningssamarbeidAdresser i publikasjoner

6 Siteringer som indikator Vitenskapelige artikler inneholder referanser til tidligere vitenskapelige litteratur (litteraturlister) Referansene viser hvilken begreper, metoder, teorier, empiriske funn etc. som den aktuelle publikasjonen er basert på og som den posisjoneres i forhold til. Thomson Scientific (ISI) registrerer systematisk alle referansene i den indekserte litteraturen – gjør det mulig å beregne hvor mange ganger hver enkelt artikkel har blitt sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. Basert på dette kan det lages siteringsanalyser på aggregerte nivåer Antagelse: artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskning. Ut fra dette blir siteringer

7 Antall siteringer per publikasjon for i løpet av 5 år ( ) DisciplineCit/pubUncitedDisciplineCit/pubUncited Cell & Developmental Biol 29,23 %Physics8,911 % Molecular Biology & Genetics 21,45 %Environment/Ecology8,313 % Immunology20,93 %Food Science/Nutrition6,117 % Biochemistry & Biophysics 17,73 %Economics4,426 % Microbiology13,85 %Veterinary Med/Animal Health 4,325 % Chemistry12,86 %Environ Studies, Geog & Dev 4,123 % Physiology12,517 %Agriculture/Agronomy3,529 % Pharmacology & Toxicology 10,75 %Political Sci & Public Admin 2,639 %

8 Gjennomsnittsant siteringer pr artikkel og år

9 Noen få artikler siteres mye, de fleste siteres sjelden eller aldri – eks 0-5 år vindu norske artikler

10 Tidsskrift impaktfaktor Er kanskje den mest kjente bibliometriske indikatorer Et mål på gjennomsnittelig siteringsrate for ett og to år gamle artikler publisert i et bestemt tidsskift Dvs. Antall siteringer mottatt i år T av alle artiklene publisert i tidsskift J i årene T-1 og T-2 dividert på antall artikler publisert i tidsskriftet J i årene T-1 og T-2 Brukt som et mål på prestisjehierarkiet blant vitenskapelige tidsskrift – men er det det?

Bibliometriprosjektet ved UB, UiB Involverte personer  Anne Gams Steine Asserson  Susanne Mikki  Tor Øyvind Fosse  Dag W. Aksnes

Prosjekter  Analyser av den vitenskapelige publiseringen ved UiB på fakultets og instituttnivå basert på data fra Frida.  Finne frem data og indikatorer til budsjett, forskningsmeldinger, strategiske planer etc. ved UiB  Kvalitetsikring av data, formidling av data/statistikk og rutiner i Frida  Opplæring/innføring i tema knyttet til analyse av forskningsdata/bibliometri for personale ved UB og for interesserte forskere ved UiB.  Forskningsprosjekter helt eller delvis basert på data fra UiB (i samarbeid med NIFU STEP)

Prosjekter Analyser av utviklingen i den faglige publiseringen ved UiB Innspill til ”forskningsmelding” basert på Frida data Rapport med analyser av utviklingen i publiseringen ved for UiB  UiB totalt, fakultetene, enkeltinstitutter  Vitenskapelig publisering og formidlingsresultater  Sammenligninger med de andre universitetene Lage et sett med publiseringsindikatorer som oppdateres jevnlig for å monitorere utviklingen ved UiB Analyse basert på siteringsindikatorer

Prosjekter Andre studier Bruk av Frida data for studier av vitenskapelig produktivitet  Eks: Kjønn og publisering

Frida-data I Norge representerer Frida-databasen (og ForskDok) en god alternativ kilde for bibliometriske studier Velegnet til slik bruk p.g.a: De bibliografiske referansene i dokumentasjonssystemet er standardisert og analyserbare i forhold til publiseringskanal og type publikasjon. Komplette, verifiserte og strukturerte data Dekker all vitenskapelig publisering, ikke bare tidsskriftsartikler Ikke-vitenskapelige arbeider kan eksluderes

Data Grunnlagsdata fra Frida for UiB Søkt om tilgang til grunnlagsdata for NTNU, UiO, UiT Makrodata for vitenskapelige publisering fra Dbh Web of Science

Puliseringsprofil* i fem fagområder (N=24,154) B *) 1 bok vektet som 5 artikler

Puliseringsprofil* i samfunnsvitenskap (N=5616) B *) 1 bok vektet som 5 artikler

Den vitenskapelige publiseringen ved UiB - rapport Første resultat av gruppens arbeid Basert på makrodata fra Frida registrert i Dbh/NSD Vil utvides med videre analyser Sendt til fakultetene for høring

Publiseringstall for de matematisk- naturvitenskapelige fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2009 UiBUiONTNU*UiT* Antall publiseringspoeng Endring pub poeng sml 2008, %+ 4,5 %-3,9 %+15,2 % - Ant pub poeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 0,870,931,000,50 Andel nivå 2, %24 %29 %36 %21 %

Publikasjonspoeng per fakultet, relativ utvikling MNHFJUSPSYSVMED* Totalt, UiB Gj. snitt UiO, UiT, NTNU ,5 %+27,8 %+44,9 %- 6,7 %- 7,2 %+ 5,8 %+ 9,6 %+6,5 % ,8 %+21,8 %+8,3 %+25,5 %+9,9 %-8,1 %+ 6,0 %+9,4 % ,8 %+10,6 %-9,2 %+7,3 %+6,2 %+12,7 %+ 4,0 %+ 11,7 % Totalt (05-08) + 12,0 %+ 72,2 %+ 42,6 %+25,6 %+ 8,3 %+ 9,6 %+ 20,8 %+ 30,1 %

Andel nivå 2 publikasjonspoeng per fakultet MNHFODOJUSPSYSVMEDBM Totalt, UiB Gj. snitt UiO, UiT, NTNU ,3 %11,9 %13,6 %16,7 %17,1 %38,8 %17,7 %8,6 %20,8 %19,0 % ,0 %21,2 %15,8 %20,9 %13,2 %20,2 %20,3 %2,0 %22,0 %21,0 % ,8 %26,2 %19,8 %9,6 %18,1 %24,7 %20,3 %10,3 %23,6 %22,3 % ,3 %19,3 %10,8 %20,2 %28,1 %23,8 %4,7 %22,2 %23,6 %

Gjennomsnitt antall publikasjonspoeng pr fagårsverk, 05-08

Andel av publikasjonspoeng på publiseringsnivå 2, gjennomsnitt for perioden EnhetUiBNTNUUiOUiT Matematisk institutt27 %27 % 1 30 %19 % 2 Institutt for informatikk20 %4 % 3 12 %1 % Institutt for fysikk og teknologi34 %46 % 4 38 % 5 45 % 4 Kjemisk institutt52 %26 % 6 38 %34 % 6 Molekylærbiologisk institutt24 %26 % 7 35 % 8 Institutt for geovitenskap29 %34 % 9 34 % 10 Geofysisk institutt17 %34 % 9 Institutt for biologi20 %21 %27 % % Fakultetet totalt:27 %30 % %27 %

Antall registrerte formidlingsbidrag, Juridisk fakultet, Kategori* TOTALT Populærvitenskapelig artikkel3-115 Kronikk** Leder Anmeldelse Leserinnlegg Populærvitenskapelig foredrag Leksikalsk innførsel Annet /Del av bok ***23--5 Programdeltagelse-2226 Intervju Lærebøker31116 Annet produkt ****5---5

Sammenlikning av kvinner og menn - UiB Totalt Antall artiklerK M Andel artiklerK24,60 %26,90 %26,50 %27,50 %26,50 % M75,40 %73,10 %73,50 %72,50 %73,50 % NivåK1,351,381,321,331,35 M 1,34 1,311,33

Nordisk workshop CONFERENCE CALL The University Library at the University of Bergen announces the 15th Nordic Workshop on Bibliometrics and Research Policy September 2010 The University of Bergen, Norway