Fra resultat til veien videre Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse 8. desember 2006

Forskningsfunnene sett i forhold til prosjektets problemstillinger 1. Gjennomføring og prosesser Hvordan ble familieråd gjennomført, hvem deltok og hvordan ble familieråd opplevd? Familieråd er mer en prosess enn et enkelt møte. Saksbehandlerne trakk fram nødvendigheten av god planlegging og oppfølging etter selve familierådsmøtet. Syv av ti foreldre var positive til familieråd da dette ble foreslått. Åtte av ti barn deltok i hele eller deler av familierådet. De fleste opplevde det som positivt. 2. Oppfølging av familieråd Hva inneholdt handlingsplanene som ble vedtatt i familieråd? I handlingsplanene fra familieråd var oftest de viktigste tiltak fra nettverket, og supplerende tiltak fra barnevernet. I tiltaksplanene ved ordinære barnevernsvedtak (sammenligningssakene) var det motsatt, med de viktigste tiltak fra barnevernet og supplerende tiltak fra nettverket. I hvilken grad er handlingsplanene realisert og fulgt opp? De fleste handlingsplanene ble godkjent av barnevernet, av og til med mindre endringer I underkant av halvparten av planene ble gjennomført i stor grad, mens en tredjedel delvis ble gjennomført og vel en sjettedel ble gjennomført i liten grad.

3. Resultater av familieråd Hvordan opplevde foreldrene og familien sin situasjon før gjennomføring av familieråd og 12 måneder etter familieråd? Fire av fem foreldre mente at barna sin situasjon var tilfredsstillende eller god ett år etter familierådet. Foreldrene tenderer til å mene at atferdsproblemene har blitt mindre etter familieråd. Fire av fem foreldre mente at familieråd var egnet til å finne løsninger på problemene i deres sak, og mer enn ni av ti foreldre ville anbefale familieråd til andre. Det var signifikante forbedringer i sakenes alvorlighetsgrad fra T1 til T2 I sammenligningssakene var det også en positiv utvikling i vurderingen av sakens alvor fra T1 til T2, men klart svakere enn i familierådsakene. Det indikerer et sterkere positivt utslag for familieråd i forhold til andre løsninger.

Hvilke resultater opplevde barnevernet at var oppnådd etter 12 måneder? Foreldrene og barnevernet hadde fått en mer sammenfallende forståelse av situasjonen i familien på T2 enn på T1. Det var en motsatt tendens for sammenligningssakene. Ett år etter familieråd hadde nesten halvparten av familiene (med en tredjedel av barna) ikke lenger tiltak fra barnevernet. I sammenligningsgruppen hadde ni av ti barn fremdeles tiltak fra barnevernet etter ett år. Vesentlige deler av innsatsen ble overført fra barnevernet til barnets familienettverk Spesielt hadde barnet fått forbedret sitt forhold til voksne og fått utvidet sitt sosiale nettverk (signifikant) fra T1 til T2. Resultatet var gyldig for saker av ulik vanskelighetsgrad.

Det har vært en positiv utvikling i sakene både med hensyn til alvorlighetsgrad, og når det gjelder foreldrenes ferdigheter i samspill med barna. Det har også vært en reduksjon i barnas problematiske sider etter familieråd. Det er imidlertid summen av resultatene mer enn enkeltresultater fra de ulike kvantitative og kvalitative datasettene i evalueringen av familieråd som leder fram mot hovedkonklusjonen i denne undersøkelsen: Hovedkonklusjon: Familieråd gir en overvekt av positive effekter også i forhold til tradisjonelle metoder. Familieråd vil ikke alltid kunne gi endelige løsninger på problemene, men det vil medvirke til å skape positive endringsprosesser som kan være fundamentale steg for dem det gjelder.

Veien videre - viktige betingelser for videre implementering av familieråd Endringsarbeid tar tid, og kommuner må selv ta et eierforhold til implementeringsarbeid Klart mandat for implementering av familieråd ”Fidelity” Brukerstøtte og systematisk oppfølging Framtidig forankring Beslutningsmodellen er anvendelig for flere sektorer enn barnevernet