EUs kvotesystem og energi- intensiv industri Blir ’taperne’ vinnere? Jørgen Wettestad CANES møte, Stockholm, 21/5 2008.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Advertisements

Seminar Vestfold 2. September 2009: EU’s helsedirektiv - konsekvenser for helsetjenestene og pasientene. Skal markedet legge premissene for helse- politikken,eller.
Folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet De seks Grenlandskommunene, Notodden, Larvik og Kongsberg Bjørnar Nyen Kommuneoverlege.
Regnskapsførerprofesjonen og SMB-sektoren
Arbeidet med rekruttering i Fiskeri- og kystdepartementet Årsmøte FOSFOR - 4. desember 2007 Politisk rådgiver, John Erik Pedersen.
Kvotesystemet fra 2013 – hva betyr det for norsk industri? Trine Berntzen Tekna– 20.mai 2011.
Hvordan jobber Norsk Industri for å påvirke utviklingen av EUs klima- og energipolitikk Canes 20.november 2007.
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Vi får Norge til å gro! Fornying av Norges Bondelag – på hugget Uttalelse fra Nordland.
Klima og fallskjermhopping
Kan kraftkrisen i Midt-Norge unngås. Møte Molde Næringsforum , 3
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
EUs energiinfrastrukturpolitikk – endringer i politisk dynamikk fra andre til tredje energimarkedspakke Presentasjon på CANES-møte, Stockhom,
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Laksesaken EU Trond Davidsen, 10. mars Markedsadgang •EU er vårt viktigste marked - Idag, imorgen og om fem år •Russland er vårt største vekstmarked.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
EUs klima- og energipolitikk frem til 2030 Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Hvilke rolle kan Europaparlamentet komme til å spille? Foredrag for.
1Internasjonalisering April Internasjonale mål Delta i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet Samarbeide med kinesiske.
HVA BETYR STJERNØUTVALGETS FORSLAG I FORHOLD TIL FUSJONSPROSESSEN MED NVH? Terje Holsen.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
TANKESMIA AS Medieanalyse for St. Olavs Hospital HF 28. Jan 2008.
Hvordan redusere CO2 utslipp?
Harmoni II 12-K samarbeid (eller ikke…..) i en teknisk og funksjonell form i dag og i morgen. Interkommunal kommunikasjon. Samarbeidsløsninger med.
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi ( ) Presentasjon for Vestlandsrådet 20. mars 2007 Tore Grønningsæter Norges EU-delegasjon, Brussel.
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
BIOBANKLOVEN: STØTTE ELLER HEMSKO FOR FORSKNINGEN ? OLE DIDRIK LÆRUM.
Bilder fra Hviterussland - den gamle og den nye tid møtes.
Bærekraftig utvikling - miljø
EUs energiinfrastrukturpolitikk Har konsumentene tapt og hvorfor? Per Ove Eikeland CANES-møte Polhøgda
EUs statsstøtte-regler for miljø Hvordan virker disse inn på nordiske energi- og industriaktører? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE PÅ FNI November 2007.
Endringer blant norske energiprodusenter - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008? Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte.
EUs nye miljøsubsidie-politikk: - Hva er de viktigste endringene? - Hvilke interesser har fått gjennomslag? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE Stockholm,
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Budsjettarbeidet i 2005 Arbeidet i DKFU i forbindelse med budsjettet Strategi ved inngangen av året Historikk fra 2005 Konkrete resultater oppnådd Utgangspunkt.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
© Bergen kommune Budsjettmål for 2008 For barnehagesektoren Etablere full barnehagedekning Styrke barnehagenes kvalitet.
Regjeringens havbrukspolitikk Årsmøte i FHL havbruk 14. april 2005, Tromsø Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
1 Regjeringens Europapolitiske forum Reformer i EUs regionalpolitikk Statssekretær Anders Eira.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Velkommen til klimatoppmøte!
De seks viktigste organene i EU Det europeiske råd Ministerrådet (Unionsrådet) EU-kommisjonen Europaparlamentet EF-domstolen Den europeiske sentralbanken.
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
Guri Bang, forskningsleder CICERO Litteraturhuset, 10 mai, 2017.
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
EUs klimakvoter – Vitalisering eller forvitring?
Kan EUs kvotesystem reddes?
Kvotehandel overalt? Kasakhstan melder seg på
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene
Internasjonal kontekst og sub-nasjonale initiativ
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Klimatiltak i industrien og karbonlekkasje
EUs energiunion og EUs byrå for samarbeid mellom energiregulerings-myndighetene, ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) Faglig seminar.
EU og Polen i klimapolitikken: Hvem bestemmer over hvem?
SAMLING FOR KOORDINATORER
Hovedpunkter i EUs klima- og energipolitikk fra
Utskrift av presentasjonen:

EUs kvotesystem og energi- intensiv industri Blir ’taperne’ vinnere? Jørgen Wettestad CANES møte, Stockholm, 21/5 2008

Struktur  Utgangspunktet, kjernespørsmålene  Endringene som skal forklares: fra likebehandling til foreslått differensiering  Mulige forklaringer: – ’Energi-intensiv industri har fått større politisk gjennomslag i kjerneland som Tyskland og UK’ –’Energi-intensiv industri har fått større gjennomslag i Kommisjonen og Parlamentet’ –’Globale utviklingstrekk har gitt energi-intensiv industri større gjennomslag’  Foreløpige konklusjoner og betraktninger

Kjernespørsmålene  Hva er hovedårsakene til at Kommisjonen foreslår å gå fra likebehandling av kraftprodusenter og energi-intensiv industri til et differensiert ETS system post-2012?  Vil Kommisjonens forslag ’overleve’ i den videre beslutningsprosessen?  Betyr det at energi-intensiv industri går ’fra tap til seier’ i EUs kvotesystem?

Endringene som skal forklares  I 2003 direktivet fikk kraftprodusenter og energi-intensiv industri like rammevilkår  2008 forslaget fra Kommisjonen legger opp til differensiering og ulike rammevilkår –Kraftprodusenter må kjøpe alle kvoter –Energi-intensiv industri får en betydelig antall gratiskvoter, men synkende over tid –Noe energi-intensiv industri får gratiskvoter all the way

’Energi-intensiv industri har fått større gjennomslag i sentrale medlemsland’  ’Kognitiv endring’ har generelt vært viktig –Økende fokus på ’windfall profits’ fra sommeren 2005 –Tyskland: cartel office undersøkelse av Eon og RWE –UK: DTI rapport indikerer stor windfall for seks kraftselskaper  Økende fokus på ’carbon leakage’ fra 2007 av  ’Har til sammen gitt energi-intensiv industri større gjennomslag nasjonalt’ (intervjuer i Brussel)

’’Energi-intensiv industri har fått større gjennomslag i Kommisjonen og Parlamentet’  Den før nevnte kognitive endring viktig også her  Opprettelse av High_level Group on Competitiveness, Energy and the Environment i 2006 –Understreket behovet for differensiering og bedre kår for energi-intensiv industri  Energi-intensiv industri bra representert og aktive i ECCP ETS review møter  Større forståelse i Parlamentet??

’Globale utviklingstrekk har gitt energi-intensiv industri større gjennomslag’  Økende fokus på ulike globale konkurransevilkår og ’karbonlekkasje’  Kanskje noe å gjøre med at sektorer som aluminium skal inn i ETS?  Fortsatt usikkerhet om det globale klima- regimets framtid

Foreløpige konklusjoner og betraktninger  Hovedårsakene til forslag om differensiert system: –Kombinasjon Energi-intensiv industri større gjennomslag i sentrale medlemsland, knyttet til kognitiv endring (windfall, carbon leakage) Anbefalinger fra High-Level Group Energi-intensiv industri bra representert og aktive i ECCP ETS review process Usikkerhet om utvikling av global klimapolitikk gjør at EU ’sikrer seg’  Hva vil dere peke på?

Foreløpige konklusjoner og betraktninger  Vil Kommisjonens forslag ’overleve’ i den videre beslutningsprosessen? –Full auksjonering for kraftprodusentene får stor støtte (unntak Polen m.m.) –Hovedspørsmålet synes å bli hvem innen energi- intensiv industri som skal få gratiskvoter hele veien  Innspill/inntrykk her?

Foreløpige konklusjoner og betraktninger  Betyr det at energi-intensiv industri går ’fra tap til seier’ i EUs kvotesystem? –Et betydelig mer differensiert system må vel være en viktig ’del-seier’ –Men: vil forskjellig mulighet til ’cost pass- through’ oppveie endringene i formell behandling?