NAV-reform Arbeidsevnevurdering Arbeidsavklaringspenger

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeidsdepartementet Norsk mal:1 utfallende bilde Tips bilde: Bildestørrelse kan forandres ved å dra i bilderammen eller høyreklikke på rammen og klikke.
Advertisements

Fellesforbundets industripolitiske konferanse 14.august 2009
ARBEIDSEVNEVURDRING I NAV
Nye løsninger på uføresiden
Arbeidsdepartementet Norsk mal:1 utfallende bilde Tips bilde: Bildestørrelse kan forandres ved å dra i bilderammen eller høyreklikke på rammen og klikke.
Informasjon om rettigheter
Virkemidler fra NAV Dialogen som verktøy NAV som støttespiller
Regelverk og tilbud i NAV sin regi Hvordan jobber NAV?
Nye krav til oppfølging av sykmeldte fra 1.mars 2007
NAV Informasjonsmøte Thailand 2014
Agenda - Prinsipper for bistand til brukerne - Rammeverk for arbeidsmetodikk i NAV - Arbeidsevnen i sentrum - Planer og velferdskontrakter - Tiltak og.
NAV-kontor NAV Rogaland
Koordinering og samarbeid NAV lokal og andre enheter
Arbeidsevnevurdering i NAV
Arbeids- og Velferdsdirektoratet
Attføringsbedriftene og Ernæring – hva har vi gjort? •5. oktober 2006 arrangerte vi et dagsseminar om ernæring sammen med GIAX hvor om lag 20 medlemsbedrifter.
Eldrid Hodneland Rasmussen
NETTVERK TV BHG MARS 2011 Inkluderende arbeidsliv – IA avtale
IA- avtalen
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
NAV Drammen 04. september 2012 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere John Dutton NAV leder NAV Drammen.
Noen virkemidler Hvilke finnes? Når kan de benyttes?
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS
NAVs rolle i attføringspolitikken Ingar Heum Arbeids- og velferdsdirektoratet.
NAV Vestfold Organisering av Arbeids- og velferdsetaten og lokalisering av forvaltnings- og pensjonsenheter.
NAV og flyktningearbeidet ”Nytt oppdrag – nye muligheter!”
Hvilke rettigheter har vi? Lov om folketrygd
Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre - Prop. 130 L
Fibromyalgi og trygd Hvilke utfordringer ser NAV ved denne diagnosen
Trygdemedisin for dummies
Ny IA-avtale ”Aktiviserings og nærværsreformen”
Om regjeringens politikk for Inkludering av mennesker i utkanten av arbeidsmarkedet Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen
1 Norskopplæring Statssekretær Cathrin Bretzeg Stavanger
1 Rapport fra Uførepensjonsutvalget EISS 7. juni 2007 Faksimile av forsiden.
Fosen etablererkurs Brekstad, 12. november 2013
Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet
ETABLERING NAV Tromsø. NAV, Side 2 Etablering – NAVs oppgaver  Informere om regelverket  Dele ut søknader  Veilede i forbindelse med søknader.
Det norske velferdssamfunnet
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Arbeid er førstevalget
J.G. Mæland, august Trygdemedisin – en oppdatering J.G. Mæland Seksjon for sosialmedisin Institutt for sammfunnsmedisinske fag.
Velkommen til VTA- seminaret 2007, hotell Atlantic i Sandefjord.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Muligheter og begrensinger når utdanning finansieres av NAV
Brukermedvirkning og skreddersøm Ingar Heum
Hvordan sikre materiell levestandard
Regjeringens tanker om fattigdom Framfylkingens nordiske fattigdomskonferanse Kjell Erik Øie Statssekretær
Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Informasjonsmøte om kombinasjon av uføretrygd og inntekt
N storN stor. Agenda Kort om KLP Innmeldingsregler Hovedtrekk pensjonsreformen Hovedtrekk pensjonsordningen Pensjon og inntekt Uførepensjon/AAP Gunstige.
Eva Buschmann Generalsekretær i CP-foreningen NAV og arbeidsavklaringspenger.
Det norske velferdssamfunnet. Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende.
HTV-konferanse februar
8. April 2010 Arbeidsavklaringspenger Møte i Den Norske Aktuarforening Kontorsjef Kristian Heyerdahl, Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Oppbygging NAV NAV lokalkontor NAV fylkesnivå
Kortvarig og langvarig fravær fra arbeid - Opplandstall
Brukerutvalget 5. mai // Nina Berg, NAV Oppland.
Brukerutvalget i NAV Telemark
Arbeid, skole og studier – viktige arenaer i kreftrehabilitering
Råd for personer med nedsatt funksjonsevne
Forsvar dagens uføretrygd
NAV og brukere med nedsatt arbeidsevne
Arbeidsrettede virkemidler
Rus - arbeid og aktivitet
Uførereformen: Hva skjedde?
Nettverksmøte den
Møte med MS-foreningene Fredrikstad og Sarpsborg 21.januar 2015
Hvor går NAV i Hedmark? Satsinger i NAV, konsekvenser for forventninger til fastlegene 13.September 2017 Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark.
Nettverksmøte for rådgivarar
Arbeid og inkludering HMS konferansen i Østfold
Utskrift av presentasjonen:

NAV-reform Arbeidsevnevurdering Arbeidsavklaringspenger Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV-reform Arbeidsevnevurdering Arbeidsavklaringspenger ISF 31.10.08 Direktør Erik Oftedal 1

Hvilke regelendringer kommer? Ny ytelse – ”arbeidsavklaringspenger” erstatter dagens rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad

Arbeidsavklaringspenger (AAP) Sykepenger Rehabiliterings- penger (RP) Attføring Tidsbegrenset uførestønad (TU) Arbeid Uførepensjon Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Hovedtrekk i nytt regelverk AAP Nytt kapittel 11 i folketrygdloven Arbeidsavklaringspenger Stønader ifbm arbeidsrettede tiltak (gamle attføringsstønader) 3 attføringsstønader flyttes til Aml og rammestyres Stønad til skolepenger Stønad til fadder Stønad til arbeidstreningsplass Behovsvurderingsbestemmelse Ny § 14a i NAV-loven Opphever Ftrl § 11-6 og Aml § 11 Rett til å få vurdert behov for arbeidsrettet bistand Rett og plikt til å utarbeide planer for å nå målet om arbeid Arbeidsevnevurdering = inngangsporten I tillegg til dette kommer endringer i tiltaksregelverket.

Arbeidsavklaringspenger - målgruppe Hovedregel arbeidsevne nedsatt med minst 50% pga sykdom, skade eller lyte behov for bistand for å bli i stand til å skaffe seg beholde arbeid Bruker må : ha behov for aktiv behandling, eller ha behov for arbeidsrettet tiltak, eller være under oppfølging fra NAV etter å ha gjennomført tiltak – og fortsatt ha en viss mulighet for å komme i arbeid

Målgruppe (forts.) Det kan også gis arbeidsavklaringspenger – i ventetid før aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak under utarbeidelse av aktivitetsplan under vurdering av uførepensjon under arbeidssøking (3mnd) Når bruker tidligere har mottatt AAP Arbeidsufør innen 6 mnd pga annen sykdom uten ny sykepengerett Arbeidsufør innen 1 år pga samme sykdom, selv om nedsettelsen antas å være rent forbigående Studenter Som pga sykdom, skade eller lyte ikke er i stand til å gjennomføre studiene

Vilkår om nedsatt arbeidsevne Arbeidsavklaring Pga sykdom, skade eller lyte ”arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid” Vektlegge ulike momenter Arbeidsavklaringspenger Nedsatt arbeidsevne med minst halvparten TILLEGGSINFORMASJON Kravet til grad av nedsettelse i arbeidsevnen er lavere mht arbeidsavklaring (og tilleggsstønader) enn det er til arbeidsavklaringspenger, hvor det fremdeles er et krav om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50%. Det er nedsatt arbeidsevne som er det avgjørende, ikke inntektsevne slik det har vært for enkelte av dagens ytelser.

Varighet Hovedregel: Unntak: ”Særlige tilfeller” ”Så lenge det er påkrevd for å gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid” Arbeidsavklaringspenger (og stønader) i maks 4 år Unntak: ”Særlige tilfeller” Maksimal vedtaksperiode TILLEGGSINFORMASJON Dersom særlige hensyn gjør seg gjeldende, kan vedtaksperioden forlenges ut over 4 år. Vilkårene for dette vil bli regulert i forskrift og rundskriv. Maksimal vedtaksperiode: Departementet legger opp til at det kun skal fattes vedtak om AAP på max ett år om gangen. Dette er imidlertid et punkt det hersker noe usikkerhet rundt. AAP-prosjektet legger opp til å utvikle systemløsninger som vil sikre lite tungvinte rutiner for forlengelse.

Andre vilkår/beregningsregler Inngangsvilkår Medlemskap Opphold i Norge Mellom 18-67 år Kompensasjonsnivå på 66 % av inntektsgrunnlaget Minsteytelser (generell + unge uføre) Standardisert barnetillegg på X kr per barn per dag Avkorting basert på arbeidede timer (meldekort) Ingen friinntekt Kobling mellom livsoppholdsytelse og individuelle aktivitetskrav Oppfølgings- og stoppunkter underveis Pensjonsgivende ytelse som skattlegges som lønnsinntekt TILLEGGSINFORMASJON NB! Når det gjelder minsteytelser har Regjeringen i forbindelse med årets trygdeoppgjør foreslått å heve disse til 1,97G (generell) og 2,44G for unge uføre. Det er ikke avklart hvor stort barnetillegget blir, men rundt 27-28 kroner slik som i dag er ikke usannsynlig.

Overgangsregler Regjeringen foreslår: Overgangssak Friinntekt (TU) alle personer som mottar RP, AT, TU overføres til arbeidsavklaringspenger når denne trer i kraft overgangsregler som sikrer at disse ikke går vesentlig ned i ytelser (fiktivt beregningsgrunnlag) der det ikke er gitt overgangsregler = ny beregning (eks: meldekort) Overgangssak Ut vedtaksperioden – max 31.12.2011 Friinntekt (TU) Attføringsstønader Motta innvilgede stønader (skolepenger osv) ut den godkjente attføringsperioden. Stønad til hushold foreslås avviklet For de som mottar tidsbegrenset uførestønad vil overgangen til arbeidsavklaringspenger innebære endringer i barnetillegg og skatteregler. Disse skal derfor få fastsatt et beregningsgrunnlag som gir om lag samme netto ytelse som de fikk tidligere. Ved fastsettelsen av dette beregningsgrunnlaget skal tas hensyn til bortfall av særfradrag ved uførhet og forsørgingstillegget for ektefelle og barn. Friinntekt: Det er foreslått at overgansgtilfeller (kun TU) skal kunne jobbe 16 timer per 14-dagersperiode (meldeperioden) uten at AAP blir redusert. Dersom personen arbeider 17 timer, blir han/hun trukket for 1 time.

Spørsmål 11 MÅL MED DETTE LYSBILDET Eventuelle spørsmål og diskusjoner. 11