Beredskaps- og tiltaksplikt ved akutt forurensning i skipsfart Sjøsikkerhetsseminaret Lysebu, 28. – 29. januar 2008 Anne-Karin Nesdam

Prosjektet Artikkelprosjekt –Målet: Ferdigstille og publisere 3 artikler Bredt tema –Muligheter for utvikling av egnede temaer/avgrensede problemstillinger for vitenskapelige assistenter

Prosjektet ”Beredskapsregulering og beredskapsinnsats på skipsfartssektoren. En analyse og vurdering av den eksisterende beredskapsordningen for akutt forurensning fra skip i lys av en sammenligning med beredskapsordninger på andre sektorer og i andre jurisdiksjoner.”

Bakgrunnen for prosjektet MS Servers forlis utenfor Fedje –januar 2007

Bakgrunn for prosjektet Behov for bedre koordinering av tilgjengelige ressurser ved akutt forurensning –Ved Server forliset illustrert av nærheten til Mongstad- anlegget Kystverket ble kritisert for at oljeoppryddingsbåten Slurpen, lokalisert ved Mongstad, ikke ble satt inn tidlig i akuttfasen. Kritikken skyldes uenighet mht om været var for dårlig eller ikke til å sette inn Slurpen i aksjonen.

Beredskaps- og t iltaksregimet ved akutt forurensning (1) Hjemmelsgrunnlag (jf forurl § 5(2), jf § 6(1)) Forurensning reguleres av forurl § 7, kapittel 6 og §§ Selve skipsvraket reguleres av forurl § 28, jf § 37 Virkeområde (jf forurl § 3(2)) –Innenfor norsk territorialfarvann (litra a) og b)) Gjelder så vel norsk som utenlandsk skip –Norsk økonomisk sone (litra c) når forurensningen er forårsaket av norsk fartøy eller innretning –Utenfor norsk økonomisk sone/åpent hav myndighetene kan iverksette tiltak, jf forurl § 74(5)

Beredskaps- og tiltaksregimet ved akutt forurensning (2) Akutt forurensning – definisjon forurl § 39 Beredskapskrav forurl § 40 flg. – privat, kommunal og statlig beredskapsplikt - supplert ved reglene i skipssikkerhetsloven når det gjelder driften av skipet Prioritetsrekkefølge forurl § 46 –Den ansvarlige har både aktivitetsplikt og aktivitetsrett –Kommunal aktivitetsplikt –Statlig koordineringsrett –Koordineringsprinsipp og bistandsplikt (forurl § 47)

Beredskaps- og t iltaksregimet ved akutt forurensning (3) ”Den ansvarlige” har en avvergnings- og begrensningsplikt forurl § 7(2) Bygger på prinsippet om at ”forurenser skal betale” Myndighetene kan gi pålegg om tiltak forurl § 7(4) Myndighetene kan på visse vilkår gjennomføre tiltaket forurl § 74 Myndighetenes utgifter kan kreves refundert forurl § 76

Beredskapsregimet – aktuelle rettslige problemstillinger Et spørsmål om økt grad av privatisering Avgiftsordninger vs bergingsinstituttet Et spørsmål om ansvarsfordelingen og økt koordinering både på sektoren og mellom sektorer Et spørsmål om aktørenes handlingsrom mht organisering/gjennomføring Et spørsmål om beredskapspliktens innhold – varierer med områdets sårbarhet

Tiltaksregimet – aktuelle rettslige problemstillinger Når kan og vil myndighetene gripe inn? Aktivitetspliktens rekkevidde Påleggsrettens rekkevidde Refusjonspliktens rekkevidde

Tiltaksregimet i praksis (1): Reders aktivitetsplikt? ”Den ansvarlige” i skipsfartssammenheng –Mulige alternativer: Skipseier, reder, lasteier –Nærmest til å avverge/begrense: Reder Prioritetsrekkefølgen følges ikke i praksis: –Statlig intervensjon (v/Kystverket) er regelen heller enn unntaket –Umiddelbar gjennomføring vanlig Reders aktivitetsplikt består, men: –Reders aktivitetsrett er illusorisk –Det beror på omstendighetene om aktiviteten utføres under offentlig kontroll eller i offentlig regi –Reders refusjonsplikt vil alltid være aktuell

Tiltaksregimet i praksis (2): Er denne praktiseringen hensiktsmessig? Reders (dvs. hjelpeapparatets) erfaring Myndighetenes erfaring Det offentlige inngrepsbehovet vil variere!

Tiltaksregimet i praksis (3): Hvorfor praktiseres regelverket slik? Interessekonflikter - oppstår på ethvert trinn i aksjonen Reders interesser –Reder er primært interessert i å redde egne verdier; dvs. berging av skip og last –PR-hensyn har betydning for reders innsats –Reder er forsikret; ikke opptatt av tiltaksvalg og tiltakskostnader Forsikringsselskapets og/eller P&I-klubbens representant derimot –Minimumsløsninger, men ikke nødvendigvis dårligere Myndighetenes interesser –Myndighetene har fokus på bredere samfunnsinteresser – ”miljøfokus” –Utsatt for og sårbare overfor politisk press – varierer med nivå –Maksimumsløsninger?

Tiltaksregimet i praksis (4): Begrensninger i reders aktivitetsplikt Saklig begrensning –avvergnings- og bergrensningsplikt Begrensning i omfang –kun krav om ”rimelige tiltak” forurl § 7(2)(4) –hvilken norm skal legges til grunn?

Tiltaksregimet i praksis (5): Begrensninger i myndighetenes påleggsrett Saklig begrensning –Påleggene kan kun gjelde tiltak egnet for avvergning og begrensning av forurensning/fare for forurensing –Krav om vitenskapelig grunnlag for tiltak? Påleggenes omfang –Ikke begrenset til ”rimelige tiltak” –Forvaltningens forholdsmessighetsprinsipp gjelder –Forurensers skyldgrad kan/skal hensyntas

Kostnadsdekning Ansvarsbegrensningsregimets betydning Ansvarsbegrensningsregimet i sjøloven gjelder! –Det er tale om ulike begrensningsregimer! –Forurensningsskader omfattes! Ansvarsbegrensningsregimet bygger på en forsikringsordning! Begrenset praktisk betydning pga høye ansvarsbeløp

Kostnadsdekning Innenfor ansvarsbegrensningsregimet (1) Kan myndighetene fritt kreve kostnadsdekning opp til ansvarsbegrensningsbeløpet? –Skal reder (forsikringsselskapet) alltid bære alle kostnadene ved myndighetenes pålegg? Når utført av reder Når utført av myndighetene

Kostnadsdekning Innenfor ansvarsbegrensningsregimet (2) Kostnadsdekning av pålegg utført av reder? –Presumsjon om kostnadsdekning –Hva hvis myndighetene griper feil?

Kostnadsdekning Innenfor ansvarsbegrensningsregimet (3) Kan begrensninger i reders refusjonsplikt utledes av reglene om tiltaksplikt? –Refusjon av utgifter til gjennomførte tiltak Hva er å regne som et tiltak? Når anses det gjennomført? –Fjord Champion (2005) Krav om kostnadseffektivitet? Krav på dekning av faste kostnader?