Refleksbuene SNS synapse Motorisk endeplate Kontraksjon Økt eksitasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hypothermi Hypotermi:temp under 35 grader
Advertisements

IKT 1 Elementer av kundeveiledning  Informasjon om rettigheter o.l.  Oppfølging etter kjøp  Produktinformasjon  Hjelp til å bruke produkt  Hjelp til.
Nervesystemet!.
NERVER OG HUD.
Samspillet mellom avhengighetsproblemer og psykisk sykdom. Time 3 og 4
Elektrisk eksitabilitet og ionekanaler
Benzodiazepiner og andre sedativa
Grunnleggende matematikk
Diagnostikk av Limb Girdle
Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet
Forelesningsnotater Tirsdag uke 1.
Innleggelse, stell og komplikasjoner
Celle-Celle Interaksjon
I umulig er mesteparten mulig /2 ÅR SENERE... Omsatt for flere millioner Svanemerket alle produkter 3 ansatte + innleid arbeidskraft.
Cellekommunikasjon PBM Høsten 2002 Prof. Finn Olav Levy, dr.med.
CEREBRAL PARESE HVA ER ÅRSAKEN OG HVILKE TYPISKE UTFALL
Hormonproduksjon Hypotalamus Pineal/ kongle Hypofysen Thymus
Inndeling av muskulatur
Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon
Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon
Bittfysiologi = oral nevromuskulær funksjon
Signal overføring (Se Haug side 82-89)
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
Kunnskapsbasert grunnleggende hudpleie: utfordring og potensial Lekneshagen Bofellesskap Lena Nybø og Malin Stokka Oktober 2014.
Nevrolog Ole-Petter Dahl
KOGNITIVE UTFORDRINGER – HVA BETYR UTVIKLINGSHEMNING??
Aminosyrenedbryting og ureaproduksjon
1 Dynamisk modellering og regulering av Brobekk forbrenningsanlegg Masteroppgave Vår 2008 Institutt for kjemisk prosessteknologi Fakultet for naturvitenskap.
PERSEPSJON PSY 1000 høst 2003 Christine Mohn
GABA -amino-butyric acid
Kollokvie 8 Fettsyrenedbrytning Ureasyklus
9 klasse naturfag Bjørn-Erik Skjøren
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Nervesystemet Reidun Høines.
Det endokrine system Reidun Høines.
Alkoholindusert demens. Diagnose, utredning og behandling PSYKIT. Intranett undervisning til det alderspsykiatriske fagmiljøet Tirsdag 13. januar.
Blodårer og blodtrykk. Blodårenes oppbygning Tilførsel av næringsstoffer fra arteriene til cellene og fjerning av avfallsstoffer fra metabolismen er sirkulasjonssystemets.
Gjør om fra direkte til indirekte tale. Hun sier … Kapittel 1 oppgave f.
Muskelkontraksjonens biokjemi 2015 Stadium 1B Hans E. Krokan og Magnus Steigedal, IKM.
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Nervecellene samarbeider
Kjemisk kommunikasjon mellom celler Basert på kap. 3 i Menneskekroppen.
Introduksjon til nevrotoksikologi Professor Tore Syversen Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU
NERVESYSTEMET KOMPETANSEMÅL:
NERVESYSTEMET DEL I Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
DET AUTONOME NERVESYSTEMET Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
November-16 Kristin Holstad
NERVESYSTEMET Kapittel 3.
Chapter 14 Signal Transduction Mechanisms:
Chapter 13 Signal Transduction Mechanisms: I. Electrical Signals in Nerve Cells.
Epilepsi II Behandling Eylert Brodtkorb
DEMENSPILLEN Indikasjoner, effekt og oppfølging av brukere
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Hjertemuskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Sykehistorie Siri 58 år hjemmeværende Hva feiler Siri?
Figure Exocytosis.
Hjertets elektriske ledningssystem

Kapittel 3 Nervesystemet
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Styringssystemer i den ustyrlige kroppen
به نام خدا آلودگی هوا.
Kondensator - Capacitor
Kondensator - Capacitor
Kapittel 5 oppgave b Fra direkte til indirekte tale. Han sier at … 
Nervesystemet.
Lehninger Oppgave nr. 7 c)-f) s. 42
Utskrift av presentasjonen:

Refleksbuene SNS synapse Motorisk endeplate Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon Relaksasjon Økt inhibisjon

1:1 Mange:1 Sammenligning av informasjonsoverføringen i: Den motoriske endeplate (forbindelsen mellom efferent motorisk nevron og skjelettmuskelcelle) Synapser i SNS (forbindelsen mellom nevroner i SNS) 1:1 Mange:1 Integrasjon av informasjon for videresending Overføring av informasjon til eksitasjons-kontraksjonskobling og kontraksjon Alltid eksitasjon: epp En transmitter/reseptor: ACh/AChR epp: endeplatepotensial Eksitasjon eller inhibisjon: epsp eller ipsp Mange transmittere/reseptorer epsp: eksitatorisk postsynaptisk potensial ipsp: inhibitorisk postsynaptisk potensial Inhibisjonen kan være direkte: hyperpolarisering (ipsp) Eller indirekte: redusert depoalrisering (redusert epsp)

1:1 overføring av informasjon Ca Nevromuskulær transmisjon R: Reseptor 2+ ACh Ca 2+ R: Reseptor E: Esterase R: En ionekanal som åpnes og slipper Na+ inn når ACh bindes R E Lukkes når ACh fjernes fra R med E Endeplate- potensial ACh + R ACh.R ACh + E Ach.E Ac- + Ch+

Synaptisk transmisjon Integrasjon av informasjon: Mange:1 Temporal summasjon EPSP IPSP Direkte inhibisjon Spatial summasjon Axon hillock Spatial summasjon Indirekte inhibisjon

De viktigste transmittersystemer i SNS Inhibitorisk: GABA i hjerne Eksitatorisk: Glutamat/aspartat I hele SNS Ionotrope reseptorer: GABAA: Cl- Metabotrope reseptorer: GABAB: K+, Ca2+ X Ionotrope reseptorer: AMPA & Kainat: Na+ NMDA: Ca2+ Glycin i ryggmarg Metabotrope reseptorer: IP3: Ca2+ PKC: enzymer AC-cAMP: ionekanaler, enzymer Ionotrope reseptorer: Cl-

Na Na Na Eksitatorisk glutamat/aspartat-transmisjon i SNS + Ca + + Ca Glia-celle Mito Glutamin Glutamin Glutaminase Glutamat + Na Glutamat 2+ Ca Glutamat + Na + Na NH 2+ Ca 2 AMPA og KAINAT-res. NMDA- res. Glycin Ionotrope reseptorer metabotrope reseptorer β Mg 2+ α q Ca-CaM desensibilisering γ COOH IP + DAG 3 PKC EPSP eksitatorisk postsynaptisk potensial 2+ Ca Enzymer Metabolske effekter Rask Na-depolarisering Langsom Ca-depolarisering

Cl Cl K Inhibitorisk glycin og GABA-transmisjon i SNS Ryggmarg Hjerne Glia-celle Glutamat Glutamin Glutamat decarboxylase GABA 2+ 2+ Ca Glycin Ca GABA Cl Cl Ca 2+ Adenylyl cyclase GABA res. GABA res. A B Ionotrope reseptorer Metabotrop res. β α γ G-prot K + E holdes på E m Cl E holdes på E m Cl E går mot E m K Hyperpolarisering eller redusert mulighet for depolarisering

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Nerveledning + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - + + + + + + + - - - - + + + + - - - - - - - + + + + - + +

Nerveledning: Økning av ledningshastigheten +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Kjempeaksoner: Lav motstand, men svært høy kapasitet + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Ikke-myeliniserte aksoner: Høy motstand og høy kapasitet ++ - - ++ - - ++ - - ++ - - Myeliniserte aksoner: Svært lav kapasitet, motstand avh. av tykkelsen

Nervefibertyper Fibertype Funksjon Fiberdiameter Ledningshastighet (µm) (m/s) Aα Afferent: Propriosepsjon 12-20 70-120 Efferent: Somatisk motorisk Aβ Afferent: Berøring, trykk 5-12 30-70 Aγ Efferent: Motorisk innervering av muskelspole 3-6 15-30 Aδ Afferent: Smerte, kulde, berøring 2-5 12-30 B Efferent: Preganglionær autonom <3 3-15 C (- myelin) Afferent: Smerte, temperatur Noen mekanoreseptorer Efferent: Postganglionær sympatisk 0.3-1.3 0.5-2.3