Faget ”Pedagogikk og elevkunnskap” i norsk lærerutdanning – samfunnets behov og defineringen av fagets innhold Hanne Christensen Pedagogikkseksjonen, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo

Bakgrunn: Lærerutdanningsreform fra høsten 2010 To utdanningsløp (1-7 og 5-10) Økt profesjonsnærhet Faget pedagogikk har endret navn til Pedagogikk og elevkunnskap og utvidet fra 30 studiepoeng til 60 studiepoeng (Bacheloroppgave på 15 studiepoeng er inkludert i faget)

Forskningsspørsmål: Hvordan kan man forstå navneendringen i forhold til kritikken av pedagogikkfaget i lærerutdanningen og intensjonene med det nye faget? Hva kan betegnelsen PEL bety i forhold til utviklingen av kunnskapsinnholdet i faget?

Metode Diskursanalyse brukt mot et samfunnsvitenskapelig tema Avgrense diskursen Finnes det noen tekster som er kanoniske? Hvilke representasjoner finner jeg og hvilke finner jeg ikke? Hvordan forholder ulike faglige miljøer seg til hverandre? Hvilke trekk ved diskursen synes å vare over tid? Pedagogikkdiskursen i en lærerutdanningsdiskurs i en skolediskurs

Utgangspunktet for diskursanalysen, en hendelse: en lærerutdanningsreform Tekster som leder fram til reformen: NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen i Norge fra 2006 St. meld. nr 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen Karlsenutvalget - Pedagogikkfaget i lærerutdanning -en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutd. 2008 St. meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren- Rollen og utdanningen Tekstlige innspill fagplangruppen i Pedagogikk og elevkunnskap - fra enkeltpersoner og fagmiljøer underveis i prosessen med å lage nasjonale retningslinjer for faget Forventninger og krav til pedagogikkfaget i lærerutdanningen – de neste lysbildene

NOKUT-evalueringen: [...] bør styrke den fagdidaktiske delen av fagene og klargjøre pedagogikkfagets funksjon og posisjon i utdanningen(s. 79). I tanken om helhet og sammenheng ligger nemlig forestillingen om at praksis, fagstudier og pedagogisk teori kan danne en enhet, og målet er at de også skal fremtre slik i utdanningen (s 74) …pedagogikkfaget har svært ulik posisjon på lærerutdanningsinstitusjonene i Norge. Det er kritikkverdig at sentrale profesjonsaspekter som for eksempel […] skole-hjemsamarbeidet, disiplinspørsmål og klasseledelse […]og tilpasset opplæring… ikke blir behandlet på en tilfredsstillende måte (s 55)

Stortingsmelding 16 Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk skole til å ”vente og se” i stedet for å intervenere tidlig i elevenes utvikling og læring (s. 27). Dersom skolene skal lykkes med mer sosial utjevning, må den enkelte møtes med høye læringsforventninger. Elever som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling, må fanges opp tidligst mulig Utvide skoledagen på barnetrinnet, innføre en ordning med frukt og grønt, legge til rette for fysisk aktivitet og iverksette leksehjelp.

Karlsenutvalget Lærerutdanningen (er) ikke tjent med et isolasjonistisk pedagogikkfag, men trenger et fag som er i dialog med de øvrige fagene i utdanningen og som er med å fremme profesjonsforankringen i utdanningen samlet sett (s 12) 60 studiepoeng, fordelt over tre år Samtidig vil arbeidsgruppen peke på muligheten for at faget kan tenkes å ta opp i seg elementer fra andre fagområder enn det tradisjonelle utdanningsvitenskapelige (s.8) Arbeidsgruppen presiserer at selv om faget må få en sterkere kontekstforståelse, så er det viktig fagets vitenskapelige basis er den mest sentrale premissleverandør (s. 20) Relevant kompetanse hos pedagogikklærerne i allmennlærerutdanningen om det yrket de utdanner studenter til ”profesjonsrettet pedagogikk”

Stortingsmelding 11 … gjøre det til den lærerfaglige plattformen studentene trenger i utdanningen og i fremtidig yrkesutøvelse ved å styrke fagets praksisnærhet og forskningsorientering, styrke faget som lærerens redskap til å møte elevene i en kompleks skolehverdag og styrke faget som verdi- og dannelsesfag (St. meld. nr. 11: 22). Det er tre lærerfaglige kompetanser faget skal understøtte: -pedagogikklærerne må samarbeide med fag- og praksislærerne om undervisning, praktiske oppgaver og FoU-prosjekter - et overordnet ansvar i forhold til metodisk kompetanse. I meldingen blir varierte arbeidsmåter, blant annet medie- og IKT, bruk av kunst og kultur - relasjonell og sosial kompetanse. Det sies at Faget har et særlig og helhetlig ansvar for å ivareta skolens formål, læreryrkets verdigrunnlag og for å utvikle studentenes relasjonelle kompetanse (s. 21). Grunnleggende ferdigheter nevnes ikke her spesielt – står andre steder i meldingen

Innspill til fagplanarbeidet: Pedagogmiljøer og andre fagmiljøer To setninger i St. Meld 11 som blir lest og tolket på ulike måter. I tillegg til særlig norskfaget vil opplæring i disse grunnleggende ferdighetene (lesing,skriving,muntlig) måtte vies særlig oppmerksomhet også i faget pedagogikk og elevkunnskap. (s.20) En utvidelse ... tilsier at andre enn fagpedagoger trekkes inn som lærere i faget (s. 21). Grunnleggende ferdigheter – lite fra IKT og matematikk Entreprenørskap

Danning - RLE Viser til St. meld.nr. 11: SM11 formulerer tre overordnede intensjoner med det nye fag, hvoraf den sidste vedrører styrkelsen af ”faget som verdi- og dannelsesfag Argumenterer for viktigheten av begrepet danning Derfor skulle man tro, at viden om religiøse og sekulære værdier var noget ganske elementært i det nye pædagogikfag, som jo bl.a skal sætte den studerende i stand til at reflektere kritisk over skolens formål. Men denne viden er helt fraværende. Foreslår faget organisert i fire emner: (1) Værdier og etikk (2) Fag og pædagogik (3) Læreren og eleverne og (4) Bacheloroppgaven Diskursen avtok – andre fagmiljøer koplet seg ikke på Hva som skjer lokalt? ”. Det vises her til det tredje kompetanseområdet i meldingen som har overskriften Relasjonell og sosial kompetanse. Det blir også vist til at faget Pedagogikk og elevkunnskap skal samarbeide med andre fag og praksisopplæringen. Det blir kritisert at planutkastet i Pedagogikk og elevkunnskap løfter fram læring som fagets kjerne. Skovmand viser til stortingsmeldingen og argumenterer for at danning er et mer overordnet og sentralt begrep.

Grunnleggende ferdigheter - Norsk De nasjonale kompetansesentrene: […] stor bekymring for at arbeidet med dei grunnleggjande ferdigheitene ikkje blir godt noko ivaretatt i dei planane som no blir utvikla med utgangspunkt i St.meld. nr. 11 Læreren – Rolla og utdanninga. I uttalelsen er man bekymret for at alle fag skal behandle temaet for overflatisk, […] av lærarutdannarar som ikkje sjølve har nødvendig fagleg bakgrunn til å undervise i desse fagområda. For utdanningen rettet mot 5. – 10. trinn, hvor norsk ikke er et obligatorisk fag blir […] forpliktande, tverrfagleg samarbeid – knytt opp til eit visst tal studiepoeng. Diskursen varer over tid, de fleste fagmiljøer støtter betydningen av grunnleggende ferdigheter Språklige ferdigheter

Ulike stemmer fra norskmiljøene: Slik debatten utviklet seg, var det opplagt – i hvert fall for meg – at sentrale pedagoger i lærerutdanningen så at muligheten var der for å styrke pedagogikken, på bekostning av fagdidaktikken. Det var altså lagt opp til profesjonskamp. PEL har fått det overordna ansvaret for GLF, og pedagogane kan sikkert bidra med nyttig kunnskap om læring og noko overordna tenking kring språk. Norskfolk, med bakgrunn i sitt fag, sit med avgjerande fagkunnskap for å få til gode planar og god undervisning - om meiningsskaping, språk, tekst, kommunikasjon.

Emner som ikke omtales: Skole-hjemsamarbeid, spesialpedagogiske emner, omsorgssvikt og tilpasset opplæring (NOKUT-evalueringen og St. meld nr. 16) Kunnskapsdepartementet i Norge har to ministre, en minister med ansvar for forskning og høyere utdanning og en for grunnskolen Lærerutdanningsdiskurs – Tora Aasland Skolediskurs – Kristin Halvorsen Hva er de statlige visjonene for betegnelsen Pedagogikk og elevkunnskap? Pedagogdiskursen? ( NOKUT, St.meld 16, St.meld 11) Fagdidaktiker diskursen? (St. meld 11)

Reell nyskaping eller more of the same? Integrert lærerutdanning : Den lærerfaglige plattformen som identifiserer og tematiserer grunnleggende og felles utfordringer, som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisopplæringen (G10, Nasjonale retningslinjer 2010: 8) Alle innovasjonsprosesser vil ha en treghet som vanskeliggjøre innarbeiding av nye diskurser Hvordan vil de ulike miljøene vil posisjonerer seg nasjonalt og lokalt?

Pedagogikk og elevkunnskap - PEL Kan ikke spore hvor denne forkortelsen først ble brukt og om det har vært aktuelt med andre forkortelser Kan ikke si noe om at betegnelsen PEL har påvirket faginnholdet Mange faglig ansatte er lei forkortelser som ikke kommuniserer hva innholdet er Offentlige dokument knyttet til G10: Pedagogikk og elevkunnskap   Videre arbeidet med problemstillingene : Ønsker intervjue med sentrale aktører i Kunnskapsdepartementet -hvilke intensjoner hadde de ulike aktørene med å gi faget navnet Pedagogikk og elevkunnskap? - har det hatt en betydning for reformarbeidet at Kunnskapsdepartementet har hatt to ministre?