Emnekart som portalløsning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor stor er en fisk? Yggdrasil Hvor stor er en fisk?  Vanlige kundetyper og prosjekter  Faktorer som påvirker.
Advertisements

Trykk på mus eller tastatur for neste bilde…
Hvordan komme igang Lars Marius Garshol Ontopia Emnekart Norge 2002
Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Fremtidens IKT-løsninger i plan og byggeprosessen en demonstrasjon.
Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
2003 Ontopia AS1 Om emnekartprosjekter Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia, Fra emnekratt til emnekart.
© 2006 IFS AB. All rights reserved.
Litt mer om PRIMTALL.
Content Management på en ny måte Stian Danenbarger Creuna as.
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
Oppdatere innstillinger for profil og personvern Trykk deretter F5, eller klikk Lysbildefremvisning > Fra begynnelsen for å starte kurset. Klikk Aktiver.
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
ZTM 2.5 – publiseringsløsning for emnekart Presentasjon for Emnekartforum, 24. august Bouvet.
Nyhetsfôring med RSS ALEPH brukermøte 2006
TMCore i EPiServer Leverandør av TMCore: NetworkedPlanet
1 Tilgjengeliggjøring av elektroniske registre – idéer og problemstillinger Seminar om tilgængeliggørelse af elektroniske arkivalier, Skógar, Island,
Kollaborativ Ruteplanlegging For egendefinerte brukergrupper Håkon Arneng Holmstedt, Vit.Ass. Høgskolen i Østfold.
Forbrukerportalen.no - Erfaringer med emnekart Av Sveinung Nedregotten Informasjonsrådgiver – Forbrukerrådet
Mobile portalløsninger (Internet Online Platform)
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
Programmering i Java versjon januar 2005 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else.
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
Tips og triks Strukturering av større applikasjoner Automatiserte tester. Kristian Johannessen
© 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Unngå drukningsdøden i informasjonsflommen eller: Hva gjør du og dine kunder når Google.
Oppgave 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke én fasit.
2003 IT-konferansen 2003 UNIVERSITETET I OSLO Vortex: Skrivbar web for UiO Oddmund Møgedal USIT/UiO.
Java Server Faces (JSF) en introduksjon Frode Eika Sandnes.
Prototyping In 140 Sommerville kap. 8. Mål Forstå hensikten med prototyping i forskjellige utviklingsprosjekt Forstå forskjellen mellom evolusjonær og.
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 HOUSTON Planene fremover.
1 Skal vi snakke sammen? Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Innledning SIF80AP Future and HCI av Brad Myers m.fl.
PPS 2007 og BI rpporteringsløsninger 11 april 2007.
Software Requirements Elicitation
Programmering i Java versjon desember 2002 Kun til bruk i tilknytning til læreboka ”Programmering i Java” skrevet av Else.
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Velkommen til Medisinsk bibliotek
Taksonomi: Klassifikasjon; indeksering
1 Organisering av kode (Kapittel 5). 2 Mål ● Forstå inkludering er og hvilken gevinst det gir ● Lære å utvikle egne funksjoner ● Forstå variablenes virkemåte.
hoyre.no: Ett emnekart – 450 portaler
© 2003 Ontopia AS Emnekart Norge 2003 Emnekart 2003 Hva er emnekart? Hva brukes emnekart til? Hva gjør emnekart til noe spesielt?
En prosjektleders perspektiv Emnekart 2004 – Felix konferansesenter, 27. oktober 2004.
Publisering på verdensveven Kursdag 2 VÅFF, våren 2002.
Innledning om HTML IT20 oktober Bakgrunn Konseptet WWW ble født i 1983 i CERN, Geneve Opphavsmann: Tim Berners-Lee, MIT Spre informasjon uavhengig.
PARLAY/OSA Referanser: Referanser Foredraget er i all hovedsak basert på to artikler. Disse kan finnes på:
Andre funksjoner. Her kommer en beskrivelse av søkefunksjoner, knapper og annen funksjonalitet. 2.
1 Hvordan lage websider Med Interkodex AS. 2 Innledende Å lage profesjonelle webløsninger kan gjøres veldig enkelt og rimelig. Du trenger ikke kunne webdesign.
10 regler for å skrive for web
Om Internett, World Wide Web, egen hjemmeside Ole Christian Rynning
Parallellisering av Coin3D for Systems in Motion av Sveinung Thunes.
2003 Ontopia AS1 BrainBank 2.0: Emnekart Med BrainBank inn i fremtiden Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia,
1 GeoPortal – Rammeverk Introduksjon. 2 Teknisk rammeverk - Interoperabilitet Interoperabilitet evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre.
Trådløs kulturby Andy Pham Damir Nedic Amund Letrud Ruben Vijayaroopan Sivarajah Espen Olsen.
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
X10 webservices/IM -> mobilklient. Oppdragsgiver:
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Utvikling av et web-basert bestillingssystem for bøker og en tilhørende database for uthenting av statistikk. I tillegg et nytt CSS-basert design for bibliotekets.
DRI 1002 Våren 2004 Oppsummering Overblikk over kurset : Mål og innhold Forelesningene Obligatoriske oppgaver 2.Litt om eksamen 3.Evaluering.
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
2003 Ontopia AS1 Tanker om standarder for e-læring Emnekart og published subjects Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia,
Innrapportering via mobil enhet Hovedprosjekt 2004.
Nye trender Vi skal se på Virtualisering ”Cloud computing”
Utskrift av presentasjonen:

Emnekart som portalløsning Den nye generasjonen av nettsteder Steve Pepper, daglig leder, Ontopia leder SC34/WG3, redaktør XML Topic Maps <pepper@ontopia.net>

Hvem er jeg? Steve Pepper Ontopia The TAO of Topic Maps Semantic Web seminar, Oslo, 17.01.2003 Hvem er jeg? Steve Pepper Leder av Norges delegasjon til ISO SC34 Formann i SC34/WG3 Redaktør av XML Topic Maps 1.0 spesifikasjonen (XTM) Ontopias gründer og adm.dir. Ontopia En av verdens fremste emnekartbedrifter Norsk bedrift med hovedkontor i Oslo Konsulenter med flere års erfaring innen emnekart Leverandør av emnekart-programvare direkte til sluttbrukere via partnere (c) 2003 Ontopia AS

Emnekart – korte karakteristikker En ny måte å organisere, gjenfinne og navigere informasjonsressurser En kunnskapsteknologi som er optimalisert til bruk i informasjonshåndtering En metode for samlokalisering av all viten om et gitt tema En teknologi som understøtter emneportaler og tema-basert organisering av kunnskap Emnekart er allerede i bruk i forbindelse med: forskning.no, forbrukerportalen, itu.no, LivsIT-prosjektet, m.m. Emnekart er foreslått som grunnlag for: Nasjonal kunnskapsbase, Kulturnett Norge, m.m.

Emnekart som internasjonal standard ISO/IEC 13250:2000 Topic Maps Modell og syntax som er basert på SGML Røttene går tilbake til tidlig på 90-tallet Davenport Group  CAPH  ISO Med andre ord: En moden standard Web standard XML Topic Maps 1.0 XML-versjon til bruk på Web Godkjent av ISO, oktober 2001 ISO/IEC 13250:2002 Topic Maps

Emnekart og stikkordregistre Et emnekart kan betraktes som en slags stikkordregister Bortsett fra at det er mye kraftigere Stikkordregistre brukes til å gjøre det enklere å finne informasjon Med emnekart blir informasjon enklere å gjenfinne, gjenbruke, og koble sammen med annen informasjon Bl.a. derfor egner emnekart seg for portaler…

Topics, Associations, Occurrences Subject Identity Scope The TAO of Topic Maps = Emner, Assosiasjoner, Forekomster = Temaidentitet = Perspektiv Topics, Associations, Occurrences Subject Identity Scope Topics, Associations, Occurrences Subject Identity Scope

De to lagene Grunnidéene bygger på stikkordregistre Disse grunnidéene er blitt utvidet og generalisert til bruk med digitalt innhold Tenk dere to lag: Informasjonslaget et sett av informasjonsressurser (nederst), og Kunnskapslaget en “kunnskapsvev” (øverst) Dette tilsvarer hvordan en bok består av innhold og register kunnskapslaget informasjonslaget (register) (innhold)

(1) Informasjonslaget Det nederste laget består av innhold vanligvis digitalt, men trenger ikke være det kan være i et hvilket som helst format: Word, HTML, XML, PDF kan være tekst, grafikk, video, lyd, osv. Dere er alle produsenter; tenk på deres eget innhold Dette tilsvarer innholdet i boka informasjonslaget

(2) Kunnskapslaget Det øvre laget består av emner og assosiasjoner Emner representerer de ulike temaer som informasjonen omhandler Tilsvarer listen over emner i et stikkordregister Gruppert i klasser (“emnetyper”) Assosiasjoner representerer koblinger mellom temaer Tilsvarer “se også” referanser i et register Gruppert i klassert (“assosiasjonstyper”) komponerte komponerte Tosca Puccini født i Madame Butterfly Lucca kunnskapslaget

Forekomster kobler sammen lagene Disse to lagene er koblet sammen Forekomster peker til informasjon som er relevant for et gitt emne Referansene tilsvarer sidetallene i et stikkordregister Gruppert i klasser (“forekomsttyper”) komponerte komponerte Tosca Puccini født i Madame Butterfly Lucca kunnskapslaget informasjonslaget

Kort oppsummering En informasjonsmengde Et kunnskapslag Emner (Topics) kan være hva som helst Assosiasjoner (Associations) uttrykker koblinger mellom emner composition birth Et kunnskapslag knowledge layer information layer Emner (Topics) dekker informasjonens emneområde Puccini Tosca Lucca Madame Butterfly Forekomster (Occurrences) pekere til informasjon som er relevant for emnet Nota Bene: Emnekartet ligger i et eget lag som er utenfor informasjonsressursene = The TAO of Topic Maps

Instant Topic Map Portals! The Omnigator A free topic map browser and debugger Online demo:  http://www.ontopia.net/omnigator Download:  http://www.ontopia.net/download/freedownload.html Instant Topic Map Portals!

Omnigator: En browser for emnekart Altetende! Enhver syntaks: XTM, HyTM, LTM Enhver ontologi Ethvert emnekart (inkludert dine) Gratis! Kan prøves ut online: http://www.ontopia.net/omnigator Eller lastes ned fra: http://www.ontopia.net/ Test ut ditt eget emnekart: Legg det i Omnigator-folderen, og emnekartportalen er klar! Men husk at Omnigator er kun til prototyper … En virkelig emnekartportal krever et skreddersydd grensesnitt

Hvordan Omnigator virker http Omnigator emne- kart webtjener f.eks. Tomcat Ontopias emnekartmotor og Navigator <HTML> sider server klient

http://www.ontopia.net/omnigator (multiple) types current topic (multiple) names multiple occurrences multiple associations http://www.ontopia.net/omnigator

Oppsummering så langt Noe er nytt og noe er gammelt Etablerte, velprøvde og fungerende idéer er tatt fra ulike felt: stikkordregister, glossar, tesaurus bibliografiske prinsipper (f.eks. samlokalisering) til og med formell logikk og kunstig intelligence Disse er smidd sammen til en helhetlig modell Denne modellen har en formell beskrivelse Den har en utvekslingssyntaks Og det er en internasjonal standard standardprogramvare utveksling mellom systemer sammenknytting av systemer Men dette er bare begynnelsen…

Andre vesentlige egenskaper The TAO of Topic Maps Semantic Web seminar, Oslo, 17.01.2003 Andre vesentlige egenskaper Emnekart har mange andre egenskaper Vi kan ikke gå inn på alle nå Vi nøyer oss med tre av dem Automatisert sammenfletting Emnekart kan kobles sammen automatisk Det som gjør dette mulig er temaidentitet (“subject identity”) Innebygget støtte for kontekstavhengighet Kunnskap er ikke absolutt. Den har også et subjektivt element Emnekart bruker perspektiv (“scope”) til å håndterer dette Kraftige søkegrensesnitt Den formelle strukturen egner seg for formelle spørrespråk Topic Maps Query Language (TMQL) (c) 2003 Ontopia AS

Hva perspektiv brukes til Ulike verdensanskuelser Virkelighetens verden er tvetydig; kunnskap har en subjektiv dimensjon Med perspektiv er det mulig å uttrykke flere motstridende syn på samme tid Kontekstavhengig viten Kunnskap kan være gyldig kun i en bestemt kontekst, og ikke ellers Perspektiv gjør det mulig å uttrykke kontekstavhengig gyldighet Skreddersøm av informasjon og kunnskap Ulike brukere har ulike behov for kunnskap Med perspektiv kan man ta hensyn til alder, utdannelsesnivå, språk, teknisk ferdighet, sikkerhetsklarering, osv. og gi skreddersy informasjonen etter konsumentens behov

Hva sammenfletting brukes til Integrering av informasjon, integrering av portaler Informasjon som ligger i ulike systemer kan knyttes sammen slik at brukeren får enhetlig tilgang til alt – uavhengig av hvor eller hvordan det er lagret Kunnskapsdeling på tvers av organisasjoner Kunnskap som blir registrert i én del av organisasjonen kan gjøres tilgjengelig for hele organisasjonen Distribuert kunnskapsforvaltning Kunnskapsforvaltning må ikke lenger sentraliseres for at kunnskap skal kunne deles Kunnskapsdeling mellom organisasjoner Informasjon og kunnskap kan deles mellom organisasjoner

Emnekart som portalløsning Fordeler Forutsetninger Føringer

Noen interessante egenskaper ved emnekart En formell modell for kunnskap Gjør det mulig å modellere selve kunnskapsdomenet (temaområdet). Emnekartet blir en kunnskapsbase i seg selv. Modellen er svært fleksibel Mulig å begynne i det små og vokse etter behov. Det finnes en XML-basert utvekslingssyntaks Emnekartet kan brukes av flere applikasjoner. Emnekart er en internasjonal standard Leverandøruavhengighet. Flere verktøy å velge mellom. Støtter automatisert sammenfletting Portaler kan enkelt knyttes sammen med hverandre. Innebygde mekanismer for kontekstavhengighet Personalisering av innhold etter brukerens behov.

Emnekartportalens fordeler Gir en meget god struktur til hele nettstedet Lettere å navigere (gjenspeiler hvordan folk tenker – assosiativt) Gjør det enklere å finne informasjon (samlokaliseringsprinsippet) Bygger på en formell beskrivelse som muliggjør validering og bedre konsistens Medfører enklere vedlikehold Lettere å oppdatere innholdet (når emnekartet oppdateres blir portalen oppdatert) Ontologien kan utvides etter behov (man bare legger til nye typer) Lenkene er lettere å håndtere (finnes i et eget lag, utenfor dokumentene)

Flere fordeler ved emnekartportaler Tillater bruk av standardverktøy og -komponenter Raskere og billigere å utvikle et nytt nettsted Samme teknologikomponenter kan brukes til flere nettsteder En fordel for både kunde og leverandør Innholdet er ikke knyttet til ett bestemt “publiseringsverktøy” Enklere å bytte til et nytt verktøy eller en ny leverandør Tilbyr ny funksjonalitet Innhold kan gjenbrukes (samme datagrunnlag til flere nettsteder) Sammenkobling av portaler Potensiale for web services, agent-baserte applikasjoner Mulig å kombinere strukturerte søk, fulltekstsøk og brukernavigasjon

Generelle regler for emnekartportaler Du må ha emnekartverktøy Uten programvare som “forstår” emnekart blir mye av poenget borte Det finnes mye å velge mellom, i alle prisklasser Valget avhenger av behov og prosjektrammer Datagrunnlaget er helt avgjørende Hvor kommer det fra? Mennesker eller maskiner? Strukturen på dataene styrer hva du kan gjøre Du må ha en ontologi! Styrer hele strukturen, og derfor helt avgjørende Ikke så avskrekkende som det høres ut – kan gjøres enkelt En slags kombinert taksonomi og tesaurus

Hva er egentlig ontologien? Topic Map Ontologien er en del av emnekartet Den forteller hva slags type ting man har Puccini er et emne av type komponist Lucca er et emne av type by komponist og by er emner som også er tilstede i emnekartet Assosiasjonen mellom Puccini og Lucca er av type født-i, der Puccini spiller rollen person og Lucca spiller rollen sted født-i, person og sted er også emner i det samme emnekartet Lucca har en forekomst av type kart og Puccini har en forekomst av type biografi kart and biografi er også emner Osv. superclass-subclass superclass subclass guidelines place person composed-by composer born-in synopsis Lucca city Tosca opera bio map Puccini

Grunnleggende arkitektur for en emnekartportal Vedlikehold av en emnekartportal emne- kart emne- kart- appli- kasjon data og dokumenter server klient brukere

Vedlikehold av en emnekartportal emne- kart- appli- kasjon emne- kart “redaktør” emne- kart- appli- kasjon data og dokumenter server klient brukere

Teknologiføringer ved bruk av emnekart Å basere nettsted på emnekart legger ingen teknologiske føringer Nettstedets design er helt upåvirket av valget av emnekart Navigeringsapplikasjonen kontrollerer dette selv Bruk av HTML / XHTML / XML / WML blir mye mer fleksibel Emnekartet blir det samme; applikasjonen velger utformat Det samme gjelder hvordan dataene lagres De kan ligge hvor som helst, og henvises til fra emnekartet De kan også være i et hvilket som helst format Emnekartet kan lagres som XML, i en database, eller på annen måte Valg av verktøy, derimot, kan legge føringer Omnigator produserer HTML med CSS, f.eks OKS lagrer emnekartet som XML eller i en RDBMS, f.eks ZTM forutsetter bruk av Python og Zope, f.eks. osv.

Sammenkobling av informasjon The TAO of Topic Maps Semantic Web seminar, Oslo, 17.01.2003 Sammenkobling av informasjon Emnekart kan brukes til å koble sammen informasjon fra ulike kilder Slik kan man samle informasjon fra ulike deler av en organisasjon til en kunnskapsbase Automatisk fletting er det som gjør dette mulig Denne kunnskapsbasen kan så drive ulike nettsteder intranett ekstranett for ulike brukergrupper Osv I tillegg kan portaler kobles sammen … Order 2 Customer A Order 1 Customer B Product X Product Z Skill Q Product Y owns orders contains integrates requires Customer database Order database Product database Skills database (c) 2003 Ontopia AS

Det uunngåelige Ibsen-eksempelet Ibsen- senter Et dukkehjem Helmer Dr. Rank Fru Linde Krogstad Nora “virkelighet” emnekart skrev født i Henrik Ibsen Hedda Gabler Skien Et dukkehjem A doll’s house SNL Skien kom-mune Cap Lex NBL informasjon kunnskap

Typiske prosjektdeler The TAO of Topic Maps Semantic Web seminar, Oslo, 17.01.2003 Typiske prosjektdeler Analyse av behov, skriving av spesifikasjon Utvikling av ontologi Konvertering / oppbygning av datagrunnlag Emnekartet kan ofte genereres automatisk fra eksisterende data Utvikling av nettsted Sider beregnet på brukerne Vedlikeholdsgrensesnitt Administrasjonsgrensesnitt Andre deler kan også inngå Prototyping Brukertesting av grensesnitt osv. Med andre ord: Ikke ulik “konvensjonelle” portalprosjekter (c) 2003 Ontopia AS

Enn om man ikke bruker emnekart? Ingen kontroll over strukturen Over tid blir det stadig mer vanskelig for brukere å finne frem Løsningen vil bli proprietær Vanskelig å komme seg fri fra leverandøren Ny funksjonalitet vanskelig å tilby Vanskelig å gjenbruke innholdet Ingen sammenkobling av portaler Web services, agent-baserte applikasjoner krever mer arbeid Strukturerte søk umulig Ikke noe billigere på kort sikt; vesentlig dyrere på lengre sikt Valget gir seg selv!