En kompetansepolitikk for kunnskapssamfunnet Sveinung Skule Avd for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk

2% vekst pr. år i avkastningen på humankapitalen øker nasjonalformuen med 23 000 milliarder kr.

Samfunnsutfordringer Globalisering og innovasjonskonkurranse Eldrebølge og arbeidskraftsbehov Flere i arbeid – færre på trygd Fornying og brukerretting i offentlig sektor Integrering, mangfold og inkludering Samfunnsutfordringene er kompetanseutfordringer Kompetanseutfordringene må løses i samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og arbeidsliv Hvordan gjør vi det? Ved å forvalte de menneskelige ressursene på en sånn måte at vi løser de store samfunnsutfordringene. Eldrebølge og arbeidskraftsbehov 2,6 arbeidstakere pr alders og uførepensjonist, i 2050 blir det 1,6 Arbeidet mer inkluderende og mer utviklende for å hindre tidligavgang, virksomhetene må anerkjenne og ta i bruk seniorenes kompetanse så de opplever det som stattraktivt å være der Flere i arbeid 700 000 helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Nesten halvparten av de ledige og over halvparten av de yrkeshemmede har ikke fullført videregående. Ledigheten er tre ganger høyere fro de med lav utdanning enn for de med høy. Samtidig er det de med lavest komptanse som i minst grad er motivert fro tradisjonell skolegang, arbeidstrening og praktisk opplæring viktig metode for disse. Grunnleggende ferdigheter lesing, skriving og regning Globalisering Høyt kostnddsnivå - Må konkurrere på kompetanse og nyskaping, utvikle ny kunnskap men også utnytte eksisterende bedre, kunnskapen aktivisert, flyte bedre mellom bedrifter Små bedrifter – spredt – tjenesteytende Langt fra sentrale UoH-miljøer, hvordan skaper vi samhandlingen Modernisernig Individuelt tilpassede tjenester og helhetlig oppgaveløsning krever læring på tvers i organisasjonene Utnytte medarbeidernes kompetanse Elektroniske tjenester krever IKT-kompetanse Integrering og inkludering Underutnytter innvandrernes kompetanse. Arbeidsplassen mest effektive læringsarena UTVIKLE KOMPETANSE, MEN OGSÅ MOBILISERE OG UTNYTTE DEN KOMPETANSEN SOM ER DER. KOMPETANSE HANDLER IKKE BARE OM UTDANNING – MÅ SKJE I ARBEIDSLIVET Kompetanse – et anvendelsesperspketiv mer enn begreper som utdanning, kunnskap og forksning. Utdanning har pgså andre oppgaver Kompetansepolitikk – tidl kompetansereformen bare knyttet til utvikling av kompetanse, individet

Aktuelle innsatsområder i kompetansepolitikken Et mer inkluderende kunnskapssamfunn Bedre samarbeid utdanning – arbeidsliv Flere lærende virksomheter Fortsatt et bredt felt. Har identifisert tre hovedstrategier viktig for å utvikle og anvende de menneskelige ressursene best mulig i forhold til de utfordringene vi står ovenfor. De er uliek, både fordi kunnskapsgrunnlaget er ulikt og fordi statens rolle er uklik

I. Et mer inkluderende kunnskapssamfunn Utfordringer Kompetansekravene for å delta i arbeids- og samfunnsliv øker – men mange mangler plattformen for å delta i livslang læring Tilgang på barnehager, tidlig språkstimulering Ulikhet i læring i grunnskolen Frafall i videregående Sosial skjevhet i rekruttering til høyere utdanning Mange voksne mangler grunnleggende ferdigheter – andelen faller ikke Ikke nødvendigvis utdanningskrav – men kravene til grunnleggende ferdigheter Arbveidslivet offentlige tjenester sials og all – høyt sammenliknet med andre land lese.- og skriveferdigheter viktigere enn utdanningsnivå for inntekt, yrkesaktivitet og arbeidsledige arbeidsledige, trygdede, eldre, innvandrere Innvandrere – ikke bare at de mangler kompetanse, men problemer med å få godkjent og anerkjent den kompetansen de har

Ferdigheter = inkludering i arbeidsmarkedet Betydning av ferdigheter Ferdigheter = inkludering i arbeidsmarkedet Ferdigheter (lese, regne, problemløsning) voksne 20-64 år

Ferdigheter = lav risiko for utstøting Betydning av ferdigheter Ferdigheter = lav risiko for utstøting Ferdigheter (lese, regne, problemløsning) voksne 51-60 år

Et inkluderende kunnskapssamfunn - prosesser og tiltak St. meld. om utdanning som verktøy for sosial utjevning St.meld om arbeid, velferd og inkludering Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Svakt utviklet samhandling utdanning-arbeidsliv i hele løpet BHG Grunnopplæringen Mellomnivå UoH Arbeidsliv Seniorfase Svakt utviklet samhandling utdanning-arbeidsliv i hele løpet ? ? Få studenter i fagskoler? Svake grunnleggende ferdigheter Få partnerskapsavtaler Få elev- og ungdomsbedrifter Få praksisplasser. Lite utveksling av lærere Llite samarbeid med regionalt arbeidsliv? Akademisk drift? Lave kompetanse- investeringer? Svak kompetanse- utnyttelse 120 studentbedrifter – er det nok? For lite praksis i høyere utdanning. For lite systematikk i samarbeid med regionalt næringsliv. For få lærere involvert i samarbeid viktig at utdanningsinstitusjonene blir mer opptatt av eget bidrag til økonomien, bør begynne å vurdere dette ved å bruke output-baserte mål på eget bidrag Vise villighet til å samarbeid med omverden gjennom ekstern styreledelse Evaluering av næringsrettet høgskolesatsning (NIFU, 2004): Høgskolene bør utvikle sitt samarbeid med regionalt næringsliv ved å bruke studenter som bindeledd. Aktuelle tiltak er bachelor og mastergradsstudenter under veiledning, bruk av praksisplasser eller sommerjobber, næringslivsaktører inn i høgskolen som gjesteforelesere og professor II. Det er behov for å utvikle insentiver for faglig personale som tilgodeser næringslivserfaring. I likhet med undervisningserfaring, kan næringsrettede aktiviteter telle i ansettelsessammenheng. Høgskolenes interne budsjettfordelingsmodeller kan tilrettelegges for stimulans til næringsrettet atferd ved at individuelle insentiver innarbeides som del av den lokale lønnspolitikk. Ledelsen kan foreta omdisponeringer ved fritak fra andre plikter, forskning og/eller undervisning, og erstatte læreren med vikar lønnet av inntekter fra de eksterne virksomhetene. Institusjonell forankring, synliggjøring og prioritering av næringsrettede aktiviteter og tiltak er også en forutsetning for å oppnå bredere individuelt engasjement. Industriutvalget Utvalget foreslår at studenter på alle nivåer bør utplasseres i bedrifter. Mer spesifikt foreslår utvalget at det innføres en ordning der teknologer og ingeniører fra industrien som praktiserer matematikk og fysikk i sin jobbsituasjon, kan bidra i opplæringen. Utvalget foreslår også at det bør innføres en obligatorisk ordning i utdanningsinstitusjonene med et visst antall bedriftsbesøk hvert år. NOKUT-evaluering av sykepleie: Mer praksis og bedre samarbeid/samsvar mellom teori og praksis de forbedringstiltaket som skårte høyest Midtveisrapporten av lærerutdanningen: påpeker behovet for bedre kontakt mellom mlærerutdanningene og praksisfeltet Motivasjonsproblemer, frafall, omvalg. Svakere kvalitet og relevans Utstøting og tidligavgang Lavere innovasjonstakt

Samhandling utdanning-arbeidsliv Utfordringer Rekrutteringsproblemer Feilvalg og frafall Lite trening i å anvende kunnskap SMB rekrutterer for få med høyere utdanning Treg kunnskapsspredning Mange gode eksempler på samarbeid Mangler spredning, bredde, tyngde Mangler dokumentasjon/indikatorer Har et høyt utdanningsnivå – men problemer med relevans og frafall Mistilpasning, særlig humanister, fra 3 til 1 prosent fra 1993-2003 De som har relevant praksis underveis får lettere jobb økt behov for samhandling mellom de to arenaene. For at elever, studenter og lærere skal forstå hvilke kompetansebehov og kompetansekrav som finnes i arbeidslivet; for at elevene og studentene skal kunne orientere seg bedre i forhold til yrkes- og utdanningsvalg; og for at de skal lære hvordan kunnskaper kan omsettes i praktisk oppgaveløsning, entreprenørskap og utvikling, trenger vi mer, bredere og bedre kontakt mellom arbeidsliv og utdanning praksis for elever og studenter, entreprenørskapstrening og prosjekter fra arbeidslivet; hospitering for lærere i andre deler av arbeidslivet; lærerkrefter fra arbeidslivet i skolene.) Rammebetingelser er nå bedre tilrettelagt for nær samhandling mellom utdanning og arbeidsliv. Det finnes en rekke eksempler på vellykket samarbeid mellom regionalt arbeidsliv og utdanningssystem (grunnopplæring og høyere utdanning). Foreløpig bærer imidlertid for mange av disse initiativene preg av å være ”ildsjelstyrt”, snarere enn å inngå som en systematisk del av kvalitetsutviklingsarbeidet for hver enkelt skole/institusjon.

Bedriftenes syn på utdanningssystemets produksjon (1100 NHO og HSH-bedrifter) Kilde: Hubak og Finne: Nye arbeidsformer for MOBI?, SINTEF 2004

Utfordringer høyere utdanning-arbeidsliv Institusjonene har fått frihet men.. Er insentivene for samarbeid sterke nok? Institusjon Ansatte i UoH Bedriftene Mangler systemer for samarbeid med arbeidslivet? Akademisk drift? For attraktivt for høyskolene å bli universitet? Bidrar akkrediteringskriteriene til ensidig akademisering? Hvordan bør fagskolenivået utvikles? Hvilke rammebetingelser hemmer/fremmer samarbeid?

Samhandling utdanning-arbeidsliv - Tiltak og prosesser Prosjekt til fordypning Programfag til valg Realfagssatsningen Stjernø-utvalget Forskning om samarbeid høyere utdanning-arbeidsliv: omfang, typer, effekter

III. Flere lærende virksomheter Utfordringer Behov for mer innovasjon og kunnskapsbasert verdiskaping Innovasjon – mer enn forskning (tjenesteyting) Kunder, leverandører og ansatte viktigste kilder til nyskapende ideer Virksomhetenes læringsevne – bindeledd mellom kunnskapsinvesteringer og verdiskaping Ledelse og organisering Nettverk og miljø Rammebetingelser – generelle og sektorspesifikke Norske fortrinn Behov for bedre kunnskapsgrunnlag Den mest nyskapende delen – men også der vi mangler mest kunnskap I en kunnskaps- og læringsbasert økonomi forskyves konkurranseparametrene fra priskonkurranse til dynamisk produktkonkurranse. Konsekvensen av dette er at bedrifters kontinuerlige innovasjons- og læringsevne fokuseres som grunnlaget for deres konkurranseevne, framfor den tidligere vektleggingen av kostnadseffektivitet Tjensteyting: ¾ av sysselsettingen Kompetansen det er behov for kommer ikke bare fra utdanning og forskning Kildene for innovasjon er egne ansatte, kunder og leverandører. En OECD-studie fra 2003[1] viser at systematisk praksis rettet mot bruk og utvikling av kunnskap i virksomheter har en positiv signifikant effekt for innovasjon, effektivitet og produktivitet i virksomhetene. Offentlige virksomheter – krever læring på tvers i organisasjonsn for helhetlig oppgaveløsning Lærende virksomheter ser ut til å være et kritisk, men undervurdert bindeledd mellom kompetanse og innovasjon. Det er en gryende bevissthet om at virksomhetene må lære, men det er fortsatt lite språk for å snakke om dette. Selv når målet er virksomhetslæring er responsen likevel ofte individuell opplæring av arbeidstakere – fordi det er det man har språk, kunnskap, kultur og virkemidler til å gjøre. Myndighetene har en særlig rolle i å stimulere til mer lærende virksomheter innenfor offentlig sektor, men innovasjons- og kompetansepolitikken bør også kunne legge til rette for mer lærende virksomheter i privat sektor. Konkurransepolitikkk Innkjøpspolitikk Reguleringspolitikk Arbeidsgiver

Politikkutvikling - utfordringer Et tverrsektorielt felt Behov for samordning, men mye mangler Felles kunnskapsgrunnlag Felles strategier Oversikt over eksisterende tiltak Dokumentasjon, erfaringsoppsummering og spredning Velfungerende kompetansepolitiske samarbeidsfora Lokal og regional organisering Styrbare institusjoner Eksterne pressgrupper Kamp om politisk oppmerksomhet Statens rolle varierer Kunnskapsgrunnlaget varierer

Soria Moria – kompetanse i og for arbeidslivet styrke dialogen med arbeidslivet .. praktiske og virkelighetsnære opplæringsformer.. læringsarenaer utenfor skoleporten elevbedrifter.. entreprenørskap del av grunnopplæringen. flere lærlingplasser.. lærekontrakter der hele opplæringen foregår i virksomheten .. videreutvikle lærekandidatordn. bedre muligheter for opplæring på arbeidsplassen. Nye permisjons- og finansieringsordninger i samarbeid med arbeidslivet. Oppfylle voksnes rett til grunnskoleopplæring og realkompetansevurdering. Kompetanse virkemiddel i næringspolitikk, regionalpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk Samarbeid med arbeidsliv og andre politikkområder Utgangspunktet Soria Moria Større variasjon i læringsformer og læringsarenaer. Styrke dialogen med arbeidslivet. Mer praktiske og virkelighetsnære opplæringsformer elevene skal få delta i elevbedrifter, oppsøke læringsarenaer utenfor skoleporten og ha entreprenørskap inn som en del av grunnopplæringen i skolen. arbeide for flere lærlingplasser i offentlig og privat sektor. Gi flere tilbud om lærekontrakter der hele opplæringen foregår i virksomheten. videreutvikle lærekandidatordningen. Styrke rådgivningstjenesten Øke satsningen på kompetanseutviklende tiltak. Bidra til bedre muligheter for opplæring på arbeidsplassen. Nye permisjons- og finansieringsordninger i samarbeid med arbeidslivet. Oppfylle rett til grunnskoleopplæring og realkompetansevurdering for voksne. Næringspolitikk: Kompetanseprogrammer for ulike bransjer der hele spekteret fra fagarbeidere til forskningsinnsats inngår. Regionalpolitikk: Bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å styrke kompetansen Arbeidsmarkeds- og inkluderingspolitikk: Tiltaksgarantier for ungdom og langtidsledige som sikrer rett til arbeid, utdanning eller opplæring. Velferdskontrakter som bl.a. skal omfatte opplæring. Satsning på forskning, utvikling og kompetanse. Krever et samarbeid med arbeidslivet og med andre politikkområder

Utfordringer i grunnopplæringen Symptomer Motivasjonsproblemer, meningsløshet Frafall, feilvalg og omvalg i videregående Arbeidsgivere ønsker praksisnær fagutdanning Mangel på lærlinge- og lærekandidatplasser? Skolene har fått mer frihet men.. Få elev- og ungdomsbedrifter og partnerskap Få lærere med bakgrunn fra annet arbeidsliv? Svak yrkesretting og for lite bedriftskontakt i de to første årene av fagopplæringen For lite kontakt med arbeidslivet i vg allmenfag? Lite bredde og systematikk i samhandlingen? 50% av eleven i grunnskolen opplever skolen som meningsløs Omvalg i vgs koster i størrelsesorden 1,6 mrd Rørleggere og andre som ønsker å starte friskole med mer arbeidslivskontakt 2004/05 800 elevbedrifter 1550 ungdomsbedrifter i 2005 Til sammen 17000 elever av 600 000 (grunnskole) og 200 000 (videregående) 3500 partnerskapsavtaler, de fleste på ungdomsskoletrinnet – 30 000 ungdomsskoleelever og 1 000 lærere Ideell organisasjon Blant de som tidligere har gjennomført konseptet Ungdomsbedrift, har 27% i aldersgruppen 29 år og eldre etablert sin egen bedrift. Den normale etableringsraten er 4% * Halvparten av daglig ledere i ungdomsbedriftene er jenter, og jentene besitter mer enn halvparten av posisjonene som styreledere * Mer enn halvparten mener de har blitt bedre i samarbeid og problemløsning * 91% av ungdommene anbefaler Ungt Entreprenørskap 75% sier det har gjort skolegangen mer interessant og spennende Lærernes praktiske erfaring fra næringslivet viktig Fafo: kunnskapsstatus for fagopplæringen - Fagoppplæringskontorene etterlyser praksisplasser, hospitering for lærerne som del av kompetanseutvikling, mer aktiv bruk av instruktører i undervisingen

Utfordringer i høyere utdanning Frafall og omvalg For lite praksis og samarbeid med arbeidsliv – få ansatte Svak kopling praksis - teori Mistilpassning på arbeidsmarkedet Institusjonene måler ikke bidraget til regional utvikling Svak kunnskapsspredning Institusjonene har fått frihet men.. Er insentivene for samarbeid sterke nok? Mangler system for samarbeid med arbeidslivet? For attraktivt for høyskolene å bli universitet? Bidrar akkrediteringskriteriene til akademisering? Bør flere studenter inn i fagskoler? 120 studentbedrifter – er det nok? OECDs gjennomgang: For lite praksis i høyere utdanning. For lite systematikk i samarbeid med regionalt næringsliv. For få lærere involvert i samarbeid viktig at utdanningsinstitusjonene blir mer opptatt av eget bidrag til økonomien, bør begynne å vurdere dette ved å bruke output-baserte mål på eget bidrag Vise villighet til å samarbeid med omverden gjennom ekstern styreledelse Evaluering av næringsrettet høgskolesatsning (NIFU, 2004): Høgskolene bør utvikle sitt samarbeid med regionalt næringsliv ved å bruke studenter som bindeledd. Aktuelle tiltak er bachelor og mastergradsstudenter under veiledning, bruk av praksisplasser eller sommerjobber, næringslivsaktører inn i høgskolen som gjesteforelesere og professor II. Det er behov for å utvikle insentiver for faglig personale som tilgodeser næringslivserfaring. I likhet med undervisningserfaring, kan næringsrettede aktiviteter telle i ansettelsessammenheng. Høgskolenes interne budsjettfordelingsmodeller kan tilrettelegges for stimulans til næringsrettet atferd ved at individuelle insentiver innarbeides som del av den lokale lønnspolitikk. Ledelsen kan foreta omdisponeringer ved fritak fra andre plikter, forskning og/eller undervisning, og erstatte læreren med vikar lønnet av inntekter fra de eksterne virksomhetene. Institusjonell forankring, synliggjøring og prioritering av næringsrettede aktiviteter og tiltak er også en forutsetning for å oppnå bredere individuelt engasjement. Industriutvalget Utvalget foreslår at studenter på alle nivåer bør utplasseres i bedrifter. Mer spesifikt foreslår utvalget at det innføres en ordning der teknologer og ingeniører fra industrien som praktiserer matematikk og fysikk i sin jobbsituasjon, kan bidra i opplæringen. Utvalget foreslår også at det bør innføres en obligatorisk ordning i utdanningsinstitusjonene med et visst antall bedriftsbesøk hvert år. NOKUT-evaluering av sykepleie: Mer praksis og bedre samarbeid/samsvar mellom teori og praksis de forbedringstiltaket som skårte høyest Midtveisrapporten av lærerutdanningen: påpeker behovet for bedre kontakt mellom mlærerutdanningene og praksisfeltet

Utfordringer arbeidsliv og voksne Over 400 000 voksne mangler grunnleggende leseferdigheter og tallforståelse Kompetansereformen nådde ikke fram: Lav motivasjon hos den enkelte Bedriftene investerer lite i lavutdannede Rammefinansiering gir svake insentiver Svak utnyttelse av eksisterende kompetanse Lærende arbeidsformer i virksomhetene

Veivalg Stimulere til mer kontakt mellom utdanning og arbeidsliv på alle nivå? Helhetlig karriereveiledningstjeneste? Styrke finansieringen av fagskolene? Styrke UoHs insentiver til å ta en aktiv rolle som regional utviklingsaktør? Nye roller og finansieringsformer for å heve grunnleggende ferdigheter blant voksne? KDs roller i utviklingen av kunnskapssamfunnet? Investerer mye i kunnskap – får vi nok ut av kunnskapsinvesteringene? Kunnskapsdepartementet – helhetlig ansvar for å utvikle kunnskapssamfunnet, utvikle kunnskap Formidle kunnskap på alle nivå Kunnskap være relevant og tas i bruk – koordinere, katalysator i forhold til arbeidsliv, andre departementer for at alle kan deltar i kunnskapssamfunnet