Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007 Maria Sviland, WWF- Midt - Norge

Et innblikk i jordens tilstand: Jeg vil først starte med å gi dere et innblikk i jordens tilstand

60% av Jordens økosystemer er svekket eller ødelagt 60 % av verdens økosystemer er svekket eller ødelagt i løpet av de siste 50 år. Skader i økosystemene vil øke betraktelig de neste 50 årene

Dagens utryddningsfart av arter er 1000 ganger så høy som under naturlige forhold Med naturlige forhold mener vi antagelser gjort på basis av fossile funn.

900 millioner mennesker av verdens fattigste mister sitt livsgrunnlag 900 millioner av verdens fattigste er avhengige av intakte økosystemer for å overleve. Naturresurser er et sikerhetsnett som gir dem mat, medisiner, ved og for til husdyr.

150 millioner klimaflyktninger i 2050 I 1998 hadde vi ca 25 millioner såkalte miljøflyktninger. Ødelagt jordsmonn, tørke, flom og avskoging tvang disse menneskene inn i slumstrøkene i storbyene. Det internasjonale røde kors antar at vi vil få 150 millioner klimaflyktninger innen 2050.

1 milliard mennesker har ikke tilgang på rent drikkevann Hvert år dør 1,8 millioner barn av diare eller andre sykdommer som skyldes mangel på vann.

1,2 milliarder mennesker lever på mindre enn 1 dollar om dagen 1,2 milliarder mennesker lever under verdens fattigdomsgrense og 18 millioner mennesker dør som en direkte følge av fattigdom. Dan Banik mener at fattigdom medfører mer menneskelig lidelse enn krig, vold og væpna konflikter til sammen. Alt dette har en sammenheng med ……

Dette skjer i en verden der de rikeste 20 % av verdens befolkning tar 74% av verdens inntekter, mens 20% av befolkningen deler 2 % av inntektene. Verdens rike har skyld i 95% av den samla akkumulerte forurensningen. Det er rikdom som er årsaken til miljøødeleggelser ikke fattigdom.

Større innsats for å bevare økosystemer Større solidaritet for å dekke fattige menneskers behov Større innsats for å redusere global oppvarming Aldri før har det vært viktigere med

”Bærekraftig utvikling” vært mer aktuelt enn nå! Aldri før har begrepet ”Bærekraftig utvikling” vært mer aktuelt enn nå! Aldri før har det vært viktigere med

Bærekraftig utvikling Hva ligger i begrepet? FNs tusenårsmål Utfordringer innen miljø Tap av biologisk mangfold Klima Forurensning Hva kan vi gjøre? Bærekraftig utvikling dreier seg om ufattelig store og komplekse utfordringer for menneskeheten. Jeg kan bare gi dere en liten smakebit av hva dette dreier seg om Men aller viktigst er at dere ser nødvendigheten av å følge med på hva som foregår i samfunnet At dere ser nødvendigheten av å handle nå At dere vet at den vestlige delen av verden har et spesielt stort ansvar i forhold til å oppnå en bærekraftig utvikling Vi kan ikke lenger være passive tilskuere til verdens elendighet, vi må ta utfordringene å løse dem…

Bærekraftig utvikling Brundtlandrapporten: ”utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Bærekraftig utvikling baserer seg på tre pilarer: Naturmiljø Sosiale forhold Økonomi 1987 – begrepet satt på den internasjonale politiske dagsorden i rapporten Vår felles framtid . Vis rapporten Rapporten skulle danne grunnlag for internasjonalt samarbeid om globale miljø- og utviklingsproblemer. FN nedsatt en kommisjon bestående av 21 medlemmer både fra utviklingsland og industriland. Naturmiljø - Bærekraftig utvikling slik vi bør se det i dag, strekker seg langt utover det å oppnå et å oppnå bærekraft bare med hensyn på miljø. En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil ikke ha muligheter for å kreve tilbake den naturen som vi har tatt fra dem (VFF 1987) Vi stjeler naturkapital fra fremtidige generasjoner. Sosiale forhold – Bruntlandkommisjonen har målsetning om større solidaritet for å dekke menneskelige behov både innen- og mellom generasjoner, dette betegnes som ”sosial rettferdighet” (VFF:42). I Bruntland-rapporten fikk uttrykket et bredere innhold som innebar langt mer politikk. Det skulle fokuseres på å få til mer demokrati og medvirkning, samt fordeling og individuelle muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn ble en viktig del av begrepet. Økonomi – Dagens økonomiske verdensordning er ikke bærekraftig. Internasjonal økonomi er verken rettferdig eller økologisk bærekraftig. Bare på urettferdige handelsavtaler taper U-landene 2 mrd. Dollar daglig. Mange u-land er råvareleverandører til i-landene, noe u-landene taper store penger på. Forskjellene mellom rike og fattige land øker. På tross av forsøk for å få til en mer rettferdig verdensøkonomi øker gapet mellom fattige og rike land. I 1900 tjente de rikeste landene i verden omkring 8 ganger så mye som de fattigste landene. I 1989 tjente de rike landene 59 ganger så mye som de fattigste landene. Kommisjonen som skrev rapporten, fremhever en tro på at mennesker kan bygge en mer rettferdig framtid, innenfor naturens bæreevne.

”Bare ved innsikt i vårt miljø og hvordan det virker, kan vi ta de riktige beslutningene for å beskytte det. Bare ved å verdsette alle våre verdifulle naturlige og menneskelige ressurser kan vi ha håp om å bygge en bærekraftig framtid.” Kofi Annan 2005

Internasjonalt arbeid med bærekraftig utvikling De mest sentrale rollene i arbeidet med bærekraftig utvikling: Den europeiske union (EU) Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) Forente nasjoner (FN) EU er i dag verdens største bidragsyter av utviklingshjelp og står sammen med medlemslandene for 56 % av den samlede offentlige bistanden i verden. Mye av midlene blir gitt gjennom FN og ulike bistandsorganisasjoner. I arbeid for en bærekraftig utvikling står miljørettet bistand sentralt. Dette er en viktig type bistand som er innrettet for å både bekjempe fattigdom og løse miljøproblemer på samme tid. Verdensbanken er i dag en av verdens mektigste finansinstitusjoner og setter gjennom sine betingelser for lån, bistand og gjeldsslette for utviklingslandene standarden for de rike landenes utviklingspolitikk og bistand. I tillegg til Verdensbanken er Det internasjonale pengefondet (IMF) en viktig aktør i arbeidet med bærekraftig utvikling. Noen av deres oppgaver er å fremme internasjonalt pengesamarbeid, stabil økonomisk vekst og yte finansiell bistand til fattige land. I de senere årene har både Verdensbanken og Pengefondet blitt kritisert for å presse et markedsliberalistisk system på landene de støtter med økonomiske midler. FN har kanskje den mest sentrale rollen i arbeidet med bærekraftig utvikling. Det var FN som tok initiativet til å opprette Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1983. FN jobber med bærekraftig utvikling gjennom forskningsprogrammer, rådgivning til land og regjeringer, samt overvåkning. I tillegg har FN opprettet UNEP (United Nations Environment Program) som jobber med miljøspørsmål UNDP (United Nations Development Program) som jobber med utviklingsspørsmål. UNCSD (United Nations Commission on Sustainable Development). FN har kanskje den mest sentrale rollen i arbeidet med bærekraftig utvikling.

UNEP FN utarbeidet i år 2000 8 mål for å bekjempe fattigdom i verden, de såkalte tusenårsmålene. De åtte målene skal oppnås innen 2015. I dag jobber FN, mange land og mange organisasjoner sammen for å nå disse målene. Mange mener dette er urealistisk høye mål å sette for verdenssamfunnet. Bare å realisere det første målet om å halvere fattigdommen kan synes som en utopi for mange. De åtte Tusenårsmålene som ble vedtatt av alle FNs statsledere i 2000 skal nås innen 2015. Halvere andelen av mennesker som lever på mindre enn 1 dollar om dagen. Halvere andelen som lider av kronisk sult. Alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre grunnskoleutdanning. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling innen 2015. Redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredjedeler. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet med tre fjerdedeler innen 2015. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer innen 2015 Sikre miljømessig bærekraftig utvikling. Halvere andelen av jordens befolkning uten rent drikkevann innen 2015. Forbedring i levekår for minst 100 millioner mennesker som bor i slumområder innen 2020. Bygge et globalt partnerskap for utvikling. Gjennom økt bistand, rettferdige handelsregler, og sletting av gjeld for utviklingslandene.

Velstandsøkning på bekostning av økologisk tilstand 60% av Jordens økosystemer er svekket Skaden av økosystemene vil øke betraktelig de neste 50 årene Store konsekvenser for menneskets Helse Økonomi Sikkerhet www.millenniumassessment.org Fordi vi påfører naturen så raske forandringer at dyr og planter ikke klarer å tilpasse seg gjennom evolusjon. Vi, er i stand til å overføre store mengder kunnskap både mellom og innen generasjoner ved hjelp læring. Dette er en hurtig prosess. Dyr overfører kunnskap ved hjelp av gener. Dette er en svært tidkrevende prosess. Vi har derfor fått en ubalanse mellom mennesker og natur. For eksempel klarer ikke dyrene å tilpasse seg et varmere klima, og mange dyr klarer ikke leve i små habitater. Fire hovedfunn: Raske endringer i økosystemene de siste 50 årene Velstandsøkning på bekostning av økologisk tilstand Raske endringer i økosystemene i framtiden – kan gjøre det vanskelig å nå FNs tusenårsmål Betydelige politiske endringer må til for å få til dette Dette er mulig, hvis vi handler nå!!

Lilla viser 0.1-1 art ble utryddet per 1000 arter per 1000 år. Denne raten er opp til 1000 ganger høyere i dag enn det fossile funn viser. Tapet av arter er røft estimert til 50-500 høyere rate en det som er kalkulert fra fossile funn. I framtiden vil denne raten bli opp til 10 ganger høyere enn dagens rate. Nedre del av kurven er alle arter som vi vet er utryddet inkludert. Ovre del av kurvene er alle ”mulige utryddede arter inkludert”.

5 viktige faktorer for tap av biologisk mangfold Figuren representerer hovedårsaker til forandringer i av biologisk mangfold i økosystemer Disse fem parameterne/faktorene går igjen mange steder og regnes som hovedårsaker til tap av biologisk mangfold. Fargene indikerer påvirkningsgrad av ulike parametere i de siste hundre år. Pilene indikerer de nåværende trendene. Kan vi forklare figuren? Klima og forurensning

Er verdenshavene tomme for fisk i 2048? SCIENCE NOVEMBER 2006 Worm et. al. ”Impacts of Biodiversity Loss on Ocean Ecosystem Services” Hvis dagens trender for overfiske og forurensning fortsetter er svaret ja! Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av utryddelsen av enkeltarter, fordi artene lever sammen i meget komplekse næringsnett. Med ikke-lineær respons menes at noen enkeltarter kan forsvinne uten at det har noen konsekvens for økosystemet, hvis derimot viktige arter forsvinner kan dette bety at endringene i naturen kan bli brå og uopprettelig. Vi har derfor meget usikker kunnskap om forandringer i økosystemene som følge av tap av arter. Marint liv kan sammenlignes med et korthus. Dersom man fjerner deler av strukturen spesielt i bunnen kan det være skadelig for alt liv ovenfor og truer hele strukturen. I havet er artene svært tett knyttet til hverandre. I følge forskerne som står bak artikkelen er 29% av alle artene som ble kommersielt fisket på 1950-tallet, nærmest utryddet. Hvordan vil det gå utenfor Norskekysten?? EKS. Lunde SURT HAV!

Global oppvarming IPCC rapport Kan vi tro på modellene? Hvem er IPCC? Konsensus 450 personer fra 130 land har forfattet deres siste rapport. Dette arbeidet har tatt 6 år og har kommet ut som en rapport. Klimapanelet består av politikere og vitenskapsfolk. Konsensus krever enighet om hver eneste setning i rapporten.

Mye tyder på at vi først vil klare å stabilisere CO2 nivået i atmosfæren ved dobbelt så høye verdier som før den industrielle revolusjon. Modellen er utviklet av Oksford university for å svare på: Vil en dobbling av CO2 i atmosfæren føre til to eller fem prosents økning i oppvarming. Gjennomsnitt 3,4 grader Fra 1,9 – 11,2 grader Forskerne krever 70% reduksjon i CO2-utslipp i forhold til 1990-nivå i 2050. Da vil vi få en stabilisering av klimaet rundt år 2100 på 1,1 grad høyere enn nå. Det er mulig!!!! Figur 1. TEMPERATURENDRING: Den røde streken viser hvordan forskerne i FNs klimapanel (IPCC) tror middeltemperaturen på jorda har endret seg de siste tusen årene, målt i ºC over eller under temperaturen i 1990. Det grå området viser hvor mye høyere eller lavere forskerne tror temperaturen kan ha vært. Du kan se at temperaturen er mer usikker jo lengre bakover i historien vi går. For årene 1000-1860 har forskerne forsøkt å rekonstruere temperaturen på den nordlige halvkule ved å studere treringer, koraller, isprøver og skriftlige kilder. (Det finnes for lite informasjon om temperaturene på den sørlige halvkule før 1860). Fra 1860 til 2000 er temperaturen målt med termometre over hele verden. Kurvene for 2000-2100 viser hvor mye forskerne tror klimaet kan endre seg i framtiden, avhengig av utslipp av klimagasser i framtiden. Kilde: IPCC.

Norge har et spesielt ansvar! Vi har til nå tjent 4500 milliarder på oljen Vi har igjen en formue på 4210 milliarder i Nordsjøen Vi bør gå foran i kampen mot klimaendringene!! Erfaringene i OECD-landene viser at tekniske forbedringer (renere teknologi) ikke tar høyden for økningen i forbruk i vestlige land. En stadig økende etterspørsel etter lys, varme, avkjøling og de mange andre goder som er avhengig av energi betyr at den samlede energibruken i OECD land har økt med 27%fra 1980 og fram til i dag. Et av mange eksempler på dette er at tekniske forbedringer på biler for å minske utslipp ikke oppveier en økt størrelse på den gjennomsnittlige bilen og en økt vekst i bilbruken. Også når det gjelder CO2 kan vi i dag ikke belaste utviklingslandene for deres bidrag. Mange frykter økt fart i global oppvarming når land som Kina og India raskt øker sin velstand og energiforbruk. Kina bidrar til rundt 16 % av utslippene globalt. Men de økte mengdene av CO2 i atmosfæren er hovedsakelig et resultat av vestens forbruk av fossilt brensel. USA er størst når det gjelder utslipp av drivhusgasser med 25%.

...men Norge er en klimasinke! Vi spiller russisk rulett med millioner av fattige menneskers liv. Se hva noen av fagfolkene sier om klima. NRK.no

Miljøgifter Ny undersøkelse gjort av WWF, Generations X survey Bare på det europeiske markedet er det registrert 100 000 ulike kjemikalier. Miljøverndepartementet antar at rundt 50 000 av disse er i bruk i Norge. Det finnes liten eller ingen kunnskap om virkningene på helse eller miljø for nærmere 90 prosent av stoffene på markedet. I en undersøkelse gjort av WWF, Generations X survey, er det funnet spor av hele 73 ulike miljøgifter i blodet hos 13 familier fra 12 europeiske land. Blant annet ble det hos eldre mennesker funnet PCB og DDT. Hos de yngste forsøkspersonene i undersøkelsen ble det funnet nyere stoffer som bromerte flammehemmere og syntetisk musk At miljøgifter også gjør stor skade i naturen har vært kjent lenge, men hvilken effekt de nye typene miljøgifter har på planter og dyr vet man foreløpig lite om. I naturen er det særlig i dyr og fugler høyt oppe i de marine næringskjedene man finner miljøgifter, fordi giftstoffene spres med vann og luftstrømmer og til slutt ender opp i havet. Hos sel i det tilsynelatende ”rene” Arktis finner vi miljøgifter som stammer fra hverdagsprodukter som stekepanner, PCer og sofaer. Forskere har også funnet påvirkning fra hormonhermende stoffer hos isbjørner i Arktis, noe som har ført til anlegg for tvekjønnethet hos en del individer. Miljøgifter kan altså gjøre stor skade svært langt fra utslippskilden.

Miljøgifter De ”nye” miljøgiftene brommerte flammehemmere syntetisk musk Bitteliten eksponering fra et nærmest uendelig antall produkter. Vanskelig å forutsi hvilke mengder av disse stoffene som skal til før de har negative helseskadelige effekter. De ”nye” miljøgiftene som brommerte flammehemmere, syntetisk musk og en rekke andre meneskeskapte tilsettingstoffer finnes i en mange forbruksvarer vi omgir oss med til daglig. Syntetisk musk finner vi blant annet i toalettartikler som sminke, deodoranter og parfyme, mens brommerte flammehemmere finnes i elektriske apparater samt i, møbler, tekstiler, leker, plast, CDer, DVDer mm. Disse miljøgiftene gir en bitteliten eksponering fra et nærmest uendelig antall produkter, og det er derfor vanskelig å forutsi hvilke mengder av disse stoffene som skal til før de har negative helseskadelige effekter.

Miljøgifter Utviklingslandene fortsatt har store punktutslipp av miljøgifter Svakt lovverk for miljø Flytting av forurensende industri fra i-land forsterker deres miljøproblemer Såkalte ”nye” miljøgifter er mest utbredt i den industrialiserte delen av verden, mens utviklingslandene fortsatt har store punktutslipp av miljøgifter fra fabrikker, landbruk og luftforurensning i byene. De samlede utslippene av miljøgifter i utviklingslandene økes ytterligere ved flytting av forurensende industri fra i-land til utviklingsland. Dette er lønnsomt for vestlige bedrifter fordi miljøregler ikke eksisterer i samme grad som i industrialiserte land. Dette fører til at mennesker i mange utviklingsland blir utsatt for store mengder giftige kjemikalier på grunn av vestlig industriforurensning. Et eksempel er flytting av garverier av lær til utviklingsland hvor store mengder krom renner rett ut i bekker og elver. Et annet eksempel er opphugging av skip i utviklingsland. Disse skipene er ofte fulle av miljøgifter og arbeiderne mangler ofte verneutstyr.

Mange steder i verden er både grunnvann og overflatevann sterkt forurenset. Slummen i New Dehli 2006

Miljøgifter Produksjon av bomull En olabukse koster 6 liter vann 75% av verdens sprøytemidler brukes på bomullsplantasjer 20 000 – 200 000 mennesker i året dør som følge av bomullsdyrking Ytterligere 300 000 får helseskader Bærekraftig forbruk 3 kg. Vi bruker 11 kg, hvis ikke mer!!

NRK.no Vi tærer på Jordens kapital! Living Planet Index – gir et bilde på biosfærens helsetilstand. Indeksen baserer seg på tidsserier av 1 313 vertebrat arter – fish, amphibians, reptiles, birds, mammals – fra hele verden. Indeksen har falt med 37% fra 1970 til 2003 Biologisk mangfold på flere nivåer: Artsnivå Populasjonsnivå Gennivå Økologiske fotavtrykk – hvor stort biologisk produktivt område trengs for å møte våre behov for vann, mat, tømmer etc. målt i jordkloder. Siden 1980 har vi oversteget jordens bæreevne. I 2003 var jordens bæreevne oversteget med 25%. Den globale verdien av tjenestene som verdens økosystemer gir er på 33 000 milliarder dollar Mens menneskehetens totale verdiskapning er på 29 000 milliarder dollar NRK.no

Verdens naturfond (WWF) Mye av stoffet jeg vil legge fram er sakset fra jobbing for WWF og Naturfagsenteret i vår med undervisningsopplegg med bærekraftig utvikling.