Norge er et komplekst samfunn Internasjonale forhold får større betydning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Advertisements

Kommunikasjonsdirektør FHL
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Kompetanseprogram for FoU-strategi og –ledelse i sjømatnæringa Landskonferansen 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel )
Tromsø, 1. juni 2012 Spesialrådgiver Trond Einar Pedersen
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
SINTEF Teknologi og samfunn
Forskningsseminar : Forskning og utdanning Får vi det vi trenger – og trenger vi det vi får? Åpning ved President Marianne Harg.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
NANOTEKNOLOGI ETIKK.
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Havbruk – en spennende næring
UDs Topplederkonferanse 2007 Fornybar energi: Verdensbildet og Norges plass i dette Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
Mulighetene ved et styrket biovitenskapelig miljø på Ås Arvid Hallén Forskningsrådet.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
SINTEF Health Research SINTEF Teknologi og samfunn er et tverrfaglig forskningsinstitutt innenfor både teknisk-industriell og samfunnsvitenskapelig arena.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Anne M Jervell Strategiske veivalg? Anne M Jervell STYREMØTE Tema:Strategi.
Forskningsrådet og internasjonalt samarbeid
1 Professor Bjarne A. Foss Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.

Hva skal prosjektet levere? Til hvem? Ved Prosjektleder Berit Johne.
Bærekraftig bioteknologi
SINTEF Energiforskning AS 1 Småskala energiløsninger til u-land? Radisson SAS Scandinavia 7.mars 2006 Forskningssjef Petter Støa, SINTEF Energiforskning.
Sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal.
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Langtidsplan for forsking og høyere utdanninG (meld. St. 7)
Nå starter jobben! Trøndelagsrådet 14. sept Quality hotell, Stjørdal Merethe Storødegård NHO Trøndelag.
Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Rammevilkår for skipsfarten Sjøsikkerhetskonferansen 2004 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg 5. Oktober 2004.
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Regjeringens havbrukspolitikk Årsmøte i FHL havbruk 14. april 2005, Tromsø Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Forskingens betydning for morgendagens næringsliv - har tjenesteytende sektor noen rolle? Paul Chaffey Abelia.
EVU i samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning Seniorrådgiver Helge Halvorsen NHO Avdeling arbeidsliv Miniseminar NRØA.
Strategi for Puls-programmet Denne presentasjonen støtter kortversjonen av programmets strategi publisert på programmets nettside i juli 2003.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Norwegian Ministry of Fisheries ”Tromsø–regionens marine fremtid” Fredag 23 mai 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Alternativ og ikke riktig så alternativ energi
Regionalavdelingen Foto: Bragdøya kystlag EUs Blå vekst og Norsk Maritim strategi Presentasjon på dagskonferanse om Blå vekst 5.juni Jon.
Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral NHO Oslo, 4. mars 2016 Forskning og innovasjon for omstilling.
Post-FUGE v/UiB Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Går digitaliseringen av offentlig sektor raskt nok? - fordeler ved å ligge langt framme i utviklingen av en moderne og brukervennlig offentlig sektor Paul.
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
”Næringsklynge fra Tromsø til Oslo - hvordan er det mulig?” - Erfaringer fra ei havbruksklynge i Nordland Nordområdekonferansen 2007 Bjørn G. Nielsen –
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Humaniora og de store samfunnsutfordringene
Norsk energipolitikk mot 2030
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Status Biotek 2012-prosessen Ny bioteknologisatsing fra 2012.
Status på Stratos 7. september 2011
IT-klynge Odd Torland Nasjonal IT-klynge.
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige.

Wenche Teigland,
Utskrift av presentasjonen:

Norge er et komplekst samfunn Internasjonale forhold får større betydning

Energi- produksjonen har minimale miljøkonsekvenser

Hva skyldes de store omleggingene?

Dramatisk klimautvikling Kyotoprotokollen: Dårlig resultat Shanghai-avtalen: Mer forpliktende

Konkurranse om energileveranser med miljøstandard

Massiv global innovasjonsprosess

Norge har en ledende rolle i 2005 Hvilken rolle spilte energiforskningen?

Norge er ikke lenger ledende

Satsing på gasskraft og CO 2 -håndtering

Kullreserver og CO 2 -håndtering – store muligheter internasjonalt?

U-landene satser på fornybar energi og kjernekraft

IKT muliggjør globale energimarkeder, nye energisystemer

og vindkraft offshore Vi kan CO 2 - håndtering

Hydrogen- samfunnet er her – Norge leverer råvarer

Vi skulle satset bredere utover 2000-tallet

Svak rekruttering har vært et tilbakevendende problem

Norge utnyttet ikke mulighetene for å integrere material- og energi- forskningen

Vi kunne ha satset på nisjebedrifter i energimarkedet

Vi burde ha satset tungt på fornybar energi Hydrogen som energibærer Energisystemer

Koblinger mellom fag og teknologier – har vi nok kompetanse?

Rekrutteringen var en utfordring i 2005

Suksess for norsk industri innefor lette materialer

Dybdekunnskap har vært avgjørende for industrien

Norsk sensorteknologi har lykkes Norske membraner renser vann verden over

Hvordan snur vi svak satsing til suksess?

Fra fragmenterte miljøer via strategisk satsing til suksess Nasjonal koordinering Økt samspill med andre teknologier Nanoteknologiens muligheter

Konvergerende teknologier: Nanoteknologi Bioteknologi IKT Kognitiv vitenskap

Skreddersydd medisin

Det humane genom

Fra dagens helse- diskusjoner til avansert medsin: Hvordan kom vi dit?

Biobanker: Sykdoms- mekanismer, databehandling og epidemologi

Tverrfaglige teknologier

Bio-nano- teknologien

Samvirkning mellom materialoverflater og biologiske prosesser

Miljøvennlig bioteknologi til hverdags!

En global bioteknologi USA langt framme Europa: ”Biobased economy” Kina og India er sentrale

IKT og medisin

IKT skaper sterke følelser

Hvem styrer bruken?

Etiske problemstillinger Teknologiutvikling etiske hensyn Forholdsregler for uønsket anvendelse Føre-var-prinsippet

Bio-Nanokløften Forsterking av forskjeller? Lukke kløften?

Hvor mye kan god helse koste?

IKT blir stadig viktigere: Det er en uoversiktlig framtid vi ser inn i

IKT var en selvfølge og satsing føltes unødvendig

Modernisering av offentlig sektor

Samarbeid med Europa: Overvåking og sikring

Mer EU-forskning Samarbeid om åpen program- varepolitikk

Forskerne er katalysatorer i internasjonaliseringen

Vil IKT være en støtteteknologi… eller en drivkraft i seg selv?

IKT avgjørende i alle bransjer

Resultater av satsingen bli langsomt tydelige

En norsk internasjonal IKT- suksess!

Bredde i forskningen IKT-anvendelser utvikles over lang tid Fleksibelt forskningssystem

Havbruk Konkurransen i verdensmarkedet øker Havbruksnæringen: En fjern saga om suksess eller et sant eventyr Fôrproblemet Nye arter Miljøstandard Fiskehelse

Norsk havbruk blomstrer etter kriseår

Fôrproblemet har blitt løst

Bioteknologi avgjørende for fôrproduksjon

Fôrkostnadene er 20-30% av produksjons- kostnadene

Nye materialer gjør det mulig med undervannsmærder uten groing

Alle deler av fisken utnyttes effektivt

IKT registrerer tilstanden, automatiserer drift

Sunn mat er populært – men hvor mye laks og ørret vil verden ha?

Nye arter – nye varianter

En varmere kyst gir muligheter for nye arter

Havbruket i krise

Forskningsrådet embetsverket og næringen trekker i lag

Forskningen i samarbeid med EU

I etterpåklokskapens lys: Hva er rådene?

Gjenkjennelige anbefalinger Kjernekraft? Fornybar energi er verdifull CO 2 håndtering – kullkraft? Produksjon eller forbruk? Vannkraft?

Hvordan lykkes? Rekruttering Fokusering Nye produkter Nødvendige koblinger mellom teknologier og fag Satse med fokus og styrke

Bioteknologiens århundre For de rike eller for alle? Innovasjon i tradisjonelle næringer Vil bioteknologien revolusjonere mat- produksjon og industri? Hvem driver uviklingen internasjonalt?

IKT griper inn over alt Hva slags samspill? Hvordan få tilstrekkelig bredde? Sikre grunn- kompetanse

Havbruk: Integrert med annet næringsliv Fôrproblemet Global trygg matprodusent? Holder havbruket tritt med markedets krav Konkurranse: Gir det bredde og kvalitet eller handelskriger

Visualisering og produksjon: Jon Solberg, Norges forskningsråd