1 Film, fotografi og kringkasting som kilder for historiefortelling Asbjørn Inge Straumfors, Seksjonsleder for samlingsutvikling

2 Fotografi 1992 Lyd 1997 Levende bilder 2001 Verneplaner

3 Enklere med tekst? Tekstkildene har eksistert lenger Allment utbredt Små formatendringer over tid Papir vanligvis lettere å bevare Behov for ekstra leseapparatur?

4 1. ”Avtalen gjelder overdragelse av 88 opptak/ruller Pathé Baby 9,5 millimeter Innhold: Filmopptak fra Norge og Europa i årene rundt ” - - enklere med tekst? Avtale

5 Fotografi Hadde flest fellestrekk med tekstbaserte kilder.- - -så kom den digitale tidsalder

6 Fotografi Louis-Jacques Mandé Daguerre.- Bilder på forsølvet kobberplate.Unika 1840 – William Talbot – Calotypi, negativ/positiv – ubegrenset antall kopier O.F. Knudsen. Daguerrotypi i Norge Hans Thøger Winter. Norges første fotograf/bilder på papir.

7 Film 1891 Kinetoskopet, T. A. Edison og W. K. L. Dickson. Landsutstillingen i Bergen 1898, dansk kinematografeier C.Christensen Thomhav gjorde opptak med sin ombygde Vitascope. Juli 1898 filmvisning i Bergen. ”Det vestlandske turnstevnet på Marineholmen” (G. Iversen)

8 Kringkasting Radio 1920, verdens første lydradiostasjon,KDA Pittsburg,USA 1925 Kringkastningselskapet A/S Norsk Rikskringkasting Lokalradioer TV Prøvesendinger Regulære sendinger Prøvesendinger farge Regulære fargesendinger TV2

9 Kringkasting:Øyeblikkets opplevelse.Grammofonplat en = kildefunksjon

10

11 Innsamling Pliktavleveringsloven av – i kraft Private initiativ Offentlige initiativ

12 Hvem samler-1 Fotografi Private Museer Arkivverket Universiteter og høgskoler Staten – Norsk Folkemuseum, Preus Fotomuseum, Nasjonalbiblioteket

Fotografi ABM-U: Fotobevaring i Norge Fotoutvalgets innstilling av 1976: Samarbeid mellom instanser Kommunale Fylkeskommunale Statlige Fotobevaringsnettverket

14

15

16

17 Hvem samler-2 Film Private Museer Arkivverket Universiteter og høgskoler Staten –Norsk filminstitutt –Nasjonalbiblioteket –Nrk –Forsvarets rekrutterings- og mediesenter -

18 Hammerfest - en film av Robert W. Paul, 1903 Utlånt fra George Eastman House, USA

19 Hvem samler -3 Kringkasting Nrk og øvrige kringkastere Nasjonalbiblioteket Tilfeldige initiativ

20

21 Kildenes pålitelighet Beretning?Levning? ”Bilder kan ikke lyve!”

Kildenes pålitelighet ETIKK! Arkivaren skal ikke tukle med materialet på veien fra original til kopi! Arkivaren skal registrere intellektuell informasjon og dokumentere materialhistorikk

23 Tilgjengelighet 1 Hindringer Tekniske: manglende avspillere og -håndteringskunnskap, uhåndterbare format Åndsverksloven – skal håndheves. Manglende/utydelige kanaler inn til eierskap og brukstillatelse

24 Tilgjengelighet 2 Skille mellom eiendomsrett og opphavsrett. Åndsverksloven: Verket er beskyttet i 70 år etter opphavsmannens død. Utøvet kunst/fotografi -50 år Fotografi inn under Åndsverksloven 1995 med tilbakevirkende kraft.

25 Tilgjengelighet 3 Nøkler Endret ÅVL:§ 16.2 ledd – ” Kongen kan gi regler om at arkiv, bibliotek og museer og undervisningsinstitusjoner ved hjelp av terminaler i egne lokaler,kan gjøre verk i samlingene tilgjengelige for enkeltpersoner når det skjer til forskningsformål eller private studieformål..” § 12 rett til privat bruk av materiale Avtaler med rettighetseiere Avtalelisenser Tekniske løsninger – digitale tilgangssystem

26 Refleksjon ABM-sektoren ønsker ikke å frata autoren dennes rettigheter uten å gi vederlag ABM-sektoren har behov for å kunne formidle ABM-sektoren er nødt til å sørge for lovlig grunnlag for formidling og finne rasjonelle metoder for å overføre vederlag.