EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International Research Institute of Stavanger

Om prosjektet Et todelt prosjekt: Statskonsult har sett nærmere på: –Det juridiske handlingsrommet –Potensielt politisk handlingsrom i forhold til ”Tjenester av allmenn betydning” - SGI IRIS har sett nærmere på opplevd handlingsrom –I utvalgte kommuner: Oslo, Stavanger og Tromsø –I kommunalt eide renovasjonsselskap: BIR og IVAR

Bakgrunn Dette prosjektet ble satt i gang fordi: EØS-avtalen angår norske kommuner KS mener kommune-Norge involveres lite i EØS-spørsmål KS vil synliggjøre handlingsrommet KS mangler oversikt over kommunenes egne erfaringer med EØS- avtalen KS skal utvikle en strategi for å komme bedre i inngrep med nasjonale myndigheter

Hva er handlingsrom? Vi har brukt følgende definisjoner: Handlingsrom er mulighet til å handle ut fra egne politiske mål og å velge egne virkemidler Å bruke handlingsrom i EØS-avtalen er å identifisere og benytte de muligheter en har til å handle ut fra egne politiske mål Å skape handlingsrom er å lykkes med å påvirke tolkninger og utviklingen av regler Dillemma: Juridisk klargjøring kan gi større forutsigbarhet, men innskrenket handlingsrom

Har kommunene handlingsrom? Noen hovedobservasjoner fra Statskonsult: Det er innbygget i EØS avtalen at hensynet til fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer skal kunne veies mot andre viktige samfunnsmessige hensyn (art 13) Restriksjonene på den frie bevegelse må være ikke- diskriminerende, nødvendige og proporsjonale Mange ulike samfunnsmessige hensyn er ”godkjente”. Objektive kriterier i tilknytning til nødvendighet og proporsjonalitet er avgjørende

Hva betyr dette? Det er et handlingsrom på SGI-området: Det enkelte EØS-land står fritt til å velge om tjenester skal organiseres etter markedsprinsipper Konkurransereglene gjelder bare for økonomiske aktiviteter, selv om det finnes gråsoner Det kan avvikes fra konkurransereglene ut fra allmenne hensyn Men: Det pågår en juridisk og politisk kamp om fortolkning av dette handlingsrommet

Observasjoner i kommunene (I) Utgangspunkt: Endringer i kommunal organisering øker EØS eksponeringen –NPM, Mål- og resultatstyring, strukturell fristilling Nasjonal økonomisk politikk er viktig for hvordan kommunene organiserer sin virksomhet –Effektivitet, interkommunale samarbeid Flertallet i lokal politikken har betydning for eksponeringen –Velger selv om de vil konkurranseutsette

Observasjoner i kommunene (II) Erfaringer: EØS har liten oppmerksomhet i politisk og administrativ ledelse –Dette oppfattes som nasjonalt bestemt politikk –Regelverkene skal i størst mulig grad følges –Påvirkning nasjonalt/internasjonalt har lav prioritet EØS-regler brukes for å nå egne mål –Lavere kostnader og økt kvalitet på innkjøp –Konkurranseutsetning innen utvalgte tjenesteområder

Observasjoner i kommunene (III) Tilpassninger: EØS-kompetanse er spesialkompetanse –Innkjøp og eiendomsforvaltning (utbygging) –Kommuneadvokaten –Avdelinger som berøres av direktiver (teknisk) EØS har ført til klager til KOFA/ESA –Uklare regelverk både for kommuner og bedrifter –Bedriftene tester grenser –Klagesakene gir bedre saksbehandling

Renovasjonsbransjen Eierskap og organisering er i endring –Økende bruk av organisasjonsformene KF, IKS og AS –Innføring av bestiller – utfører modeller i kommunene –Økende konkurranse om oppgaver med privat sektor –Kommunene velger løsninger ut fra egne politiske prioriteringer Bransjen berøres også av EØS-bestemmelser på miljøområdet –Nye og strengere krav til deponering –Miljø og gjenvinning gir egne utfordringer i forhold til konkurranse

Hovedkonklusjon ”Det er bedre med et klart handlingsrom enn et stort handlingsrom” Innformant i Tromsø kommune

Anbefalinger Statskonsult og IRIS anbefaler: Styrke EØS-kompetansen hos politikere, i administrasjonen og i andre virksomheter i kommunal sektor Styrke kommunal sektors dialog med sentrale myndigheter i EØS- saker Styrke kommunal sektors muligheter til å drive påvirkning av beslutningssystemene innenfor EU, EFTA og EØS