Herdis Helle Kommuneadvokaten i Bergen

Presentasjon om: "Herdis Helle Kommuneadvokaten i Bergen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Herdis Helle Kommuneadvokaten i Bergen
LIKE VILKÅR – KVA NO? Herdis Helle Kommuneadvokaten i Bergen

2 ESA si støtteretttslege vurdering av skattefritak og konkursimmunitet
ESA fastlegg ikkje faktum utover å seie at saka gjeld alle varer og tenester offentlege etatar, helseføretak og Innovasjon Norge tilbyr og som er omfatta av støtteregelverket Den støtterettslege vurderinga får eit abstrakt og teoretisk preg Selektivitet, fordel Sanksjonssida – ESA kan ikkje pålegge skatteplikt eller strukturelle tiltak

3 På like vilkår-rapporten
Tiltak som er påkravd etter støtteregelverket Andre tiltak som kan medføre likare konkurransevilkår Skatteplikt Særskilde rekneskap Etterleving av marknadsaktørprinsippet (medrekna fullfordelte kostnader) Påslag av «garantipremie» for å hindre fordel av konkursimmunitet Nasjonal handheving lagt til Konkurransetilsynet Kravet til særskilde rekneskap og etterleving av marknadsaktørprinsippet også for vare- og tenestetilbod som ikkje er omfatta av støtteregleverket Reglar som skal motverke at det offentlege unngår å kome i skatteposisjon

4 Konsekvensar av å innføre eit særnorsk marknadsaktørprinsipp
Motverke kryssubsidiering – dvs. hindre at det offentlege tilbydarar kan utnytte den konkurransefordelen som ligg i å ha tilgang til ein offentleg administrasjon/tilsette og offentleg infrastruktur Subsidiering i denne konteksten handlar ikkje om å selje med tap, eller å tappe kjerneverksemda for ressursar Fullfordelte kostnader og krav om marknadsmessig avkastning etter skatt vil kunne medføre dyrare tenester og redusert tilbod (skadar konsumentvelferden) Effektivitetstap, i allefall i eit statisk perspektiv om ein må prise for høgt Skattlegging vil regelmessig medføre effektivitetstap

5 Konkurransetilsynet sin høyringsuttale
Ynskjer ikkje å få lagt eventuelt nasjonalt handhevingsorgan til seg «[E]n eventuell innføring av det foreslåtte regelverket vil kunne legge restriksjoner offentlig virksomhet som vil kunne være konkurranseskadelig […] Resultatet […] vil kunne være høyere priser til forbrukerne, noe som er i strid med formålet til konkurranseloven.» Støtteregelverket og konkurransereglane kan motverke kvarandre

6 Bergen kommune sitt høyringssvar
Ikkje overtydd av den støtterettslege vurderinga Det høyrer inn under det kommunale sjølvstyret å bestemme om kommunalt finansierte velferdstenester skal produserast av kommunen sjølv eller kjøpast inn frå kommersielle/ideelle (demokrati og behov for politisk styring og kontroll) Vare- og tenestetilbod med reine forretningspolitiske føremål bør som hovudregel leggast i selskap som betalar skatt og kan gå konkurs - unntak felles bruk av infrastruktur/restkapasitet Separate rekneskap – viktig å halde på kommunale rekneskapsprinsipp og system tilpassa Kostra Ynskjer ikkje reglar som ikkje er naudsynte av omsyn til EØS-avtalen, td. nasjonal handheving av støtteregelverket og særnorsk marknadsaktørprinsipp. Å bestemme korleis offentleg sektor skal organiserast og finansierast er utøvande og løyvande styresmakter sitt prerogativ Kommunalt sjølvstyre eller skal Konkurransetilsynet bestemme?

7 KS sin FOU-rapport Advokat Per Andreas Bjørgan og samfunnsøkonomane Tommy Stahl Gabrielsen og Kjell-Erik Lommerud frå Institutt for økonomi på UIB, saman med BDO Samfunnsøkonomisk analyse av tiltaka På like vilkår gruppa har gjort framlegg om, med fokus på skatteplikt og innføring av marknadsinvestorprinsippet

8 Konklusjonar frå KS sin FOU-rapport
Ingen provenygrunnar til at stat og kommune skal beskatte seg sjølv Skatt vil kunne ha vridningseffektar (effektivietstap) Skatteplikt vil kunne føre til auka kostnader for tenestetilbod og medføre dyrare tenester eller avvikling Auka administrative byrder Konsekvensen av å innføre eit nasjonalt markedsaktørprinsipp medfører at offentlege vare- og tenestetilbydarar blir påført ei konkurranseulempe og medføre at reservekapasitet ikkje vert utnytta (betydelig samfunnsøkonomisk effektivitetstap) Krav om utskilling – store transaksjonskostnader, kan vere dyrt og lite hensiktsmessing

9 Næringsdepartementet bestiller ny rapport
Har byråkratiet spelt fallitt?

10 Personlege refleksjonar
Samfunnsøkonomisk tap – dårlegare konsumentvelferd (fordelingspolitikk) Kommunalt sjølvstyre – kva verkemiddel gjev vi frå oss i høve til å møte samfunnet sine behov for styring Eigarstyring av aksjeselskap komplekst Er Konkurransetilsynet og ESA si handheving av konkurransereglane (kartell- og misbruksforbodet) god nok