FJORDRENSING Av Kjell Valand (*) Fjordrensing: Jeg har hatt om Lygrepollen, som er en liten fjord i nærheten av skolen vår. Dette prosjektet har jeg kalt fjordrensing(*)

Hvor Ligger Pollen? (*)Hvor Ligger Pollen?: (*) (bilde av sørnorge) (*) (Zoom inn i Rogaland – inn i Egersund) (*) (Zoom inn mot ”Lygrepollen”)

Om pollen Terskelfjord 2 km lang Kraftig gjødslet Renner bekker – Brakkvann i overflaten (*)Om Pollen: (*) Lygrepollen er en terskelfjord. (forkl..?) (*) Den ligger sør for Egersund og er ca 2 km lang fra innerst i fjorden til sundet ut mot åpen sjø (søragapet). (forkl.???) Innløpet til fjorden er smalt, og så grunt som 5 meter. Det gjør at der er dårlig vannutskiftning under terskeldypet inn til Lygrepollen. På det dypeste er det omkring 28 meter (Tvedten (Rogalands forskning) 2001) (*) Lygrepollen bærer preg av å være kraftig gjødslet. Tidligere ble det sluppet ut mye kloakk i den. Nå leveres kloakken til renseanlegget på Hestnes. Men enda er det slik at det flyter store mengder av grønnalger på overflaten. Dette har jeg selv sett, og forekommer om våren og sommeren. Det er ikke fint å se på. Flere år etter at det ble stor reduksjon i kloakkutslipp, er det meget høy algevekst og dårlige oksygenforhold nær bunnen i pollen (Andersen 1999). (*) Det renner bekker, og det kommer mye vann ut i pollen ved snøsmelting. Tidligere målinger viser at det er brakkvann i overflaten (rapport ”Egersund havn –porten til Nordsjøen”). Lygrepollen er en poll som det i ”alle år” har blitt sluppet kloakk i. Før i tiden visste de ikke at dette forgjødslet fjorden, og på den måten utryddet fisk der. Kanskje du ikke forstår hvordan noe kan dø ved å bli for mye gjødslet. Men det skal jeg komme tilbake til senere.

Problemformuleringer Hvordan er miljøforholdene i Lygrepollen i dag i forhold til tidligere? Hva kan dårlige oksygenforhold i Lygrepollen føre til? Hvilke alternativer finnes for å redde fjorden tilbake til normale forhold? Problemformuleringer: - Hvordan er miljøforholdene i Lygrepollen i dag i forhold til tidligere? - Hva kan dårlige oksygenforhold i Lygrepollen føre til? - Hvilke alternativer finnes for å redde fjorden tilbake til normale forhold?

Problemet Kloakk Råtningsprosessen H2S (*) Problemet: (*) Da de la kloakkrørene ut i Lygre ble hele fjorden kraftig gjødslet. Det var dette som var hele problemet. Fordi alle ting råtner. (*) Og når så store mengder skal råtne trenger det store mengder oksygen. Når ting oppe på land råtner brukes det oksygen, og danner karbondioksid (forbrenning). Avfallet hadde sunket til bunnen, og brukt opp hele fjordens oksygen. Men det fantes fortsatt avfall som ikke hadde råtnet. Alt må jo råtne. Derfor startet en annen råtningsprosess som ikke trengte oksygen. Den gikk mye tregere men avfallet råtnet. Ulempen med denne metoden var at den la ifra seg den giftige gassen (*) Hydrogensulfid (H2S). Siden det fantes så mye av denne gassen, truet det fiske- og plantelivet i Lygre.

Metoder Vannhenter Sikteskive Aerometer Temperaturmåler Internett Egne bilder Egne Illustrasjoner Forskere (*)Metoder: Jeg har brukt: (*) - Vannhenter (til å hente opp vann fra de forskjellige dypene ved blåskjell- anlegget) (*) - ********* (til å titrere med og måle ant. mg/l (oksygen)) (*) - sikte- skive (til å måle siktdybden med) (*) - Jeg har også testet saltholdigheten (med aerometer). (*) - Jeg brukte temperaturmåler til å måle temperaturen på de forskjellige dypene. (*) – Jeg har vært på internett og funnet kart av Lygre, (*) – Jeg har tatt egne bilder av Lygre. (*) – Jeg har laget egne illustrasjoner på Paint. (*) –Jeg har også vært i kontakt med: Kjersti Sjøtun, forsker ved universitetet i Bergen, Narve Brattenborg, Universitetet i Bergen (Nettverk for Miljølære). Frithjof Moi, forsker ved NIVA Jon Lasse Bratli, SFT.

Tidligere Undersøkelser NIVA: 1983 Samf. Skole: 1988-1989 Samf. Skole: 1997-1998 Rogaland forskning: 2001 Stine Andersen: 2002-2003 Kjell Valand: 2004-2005 (*)Tidligere Undersøkelser: Det har tidligere vært tatt undersøkelser i Lygrepollen. (*)Første gang var i 1983. Da var det NIVA som tok undersøkelser. (*)Den andre gangen var det Samfundets Skole som tok. Det var i 1988 – 1989. Da kom de frem til at forholdene var dårlige. (*)Tredje gang var det noen elever fra Samfundets Skole som hadde om ”Egersund Havn- Porten til Nordsjøen”. Disse undersøkelsene ble tatt i 1997 – 1998 (*)Fjerde gang (som vi kjenner til) var det Rogalands forskning som tok. Undersøkelsene skjedde i 2001, og de tok undersøkelser av bunnen, og målte strømmen i bunnen. Og kom frem til at strømmen/vannutskiftingen var dårlig. Det vil si at det kan ta flere år før vann blir skiftet ut. (*)Femte gang var det Stine Andersen ved Samfundets Skole som tok prøver ved blåskjellanlegget da hun arbeidet med rapporten sin: ”Lygrepollen”. Hun tok prøvene i 2002 – 2003. (*)Sjette gang var det jeg, Kjell Valand som tok prøver ute i Lygrepollen ved blåskjellanlegget. Begge gangene jeg måle kom jeg frem til at det bare fantes oksygen ned til det 16 meters dyp (av 27-28m). Jeg tok de to undersøkelser. <28.07.04> og <22.03.05>.

Prøver tatt ved blåskjellanlegget i Lygre Det har tidligere vært tatt noen prøver. har ser dere hvordan utviklingen går! (forkl.) (ikke glem Sommeren 2001 – Rogalands forskning: ikke liv under 16 meters dyp). Jeg syntes at det i fremtiden skal tas prøver slik at vi kan følge utviklingene.

Bilder av blåskjellanlegget Her kan dere se noen bilder av blåskjellanlegget hvor jeg tok prøver!

(*) Eventuelle Løsninger: Dyrke østers Blåse luft ned i bunnen Dyrke alger Øke dybden i innløpet Pumpe ferskvann ned i bunnen Lede vann fra bekker ned i dypere vannlag (*) Eventuelle Løsninger: (*)<Vi kan dyrke østers der. Det har i lang tid vært dyrket blåskjell der. De filtrer vannet og gjør det klarere, slik at næringen blir sugd ut av pollen. Men det kan også være muligheter for at det går den andre veien. At skjellenes avføring faller til bunnen, og at problemet bare blir større (ikke helt sikkert). (*)<Blåse luft (oksygen) ned i bunnvannet. Jeg har hørt at det har vært gjort slik i en annen fjord. Mens de pumpet luft ned det forbedret det seg fordi oksygen ble tilført bunnen. Men med en gang de stoppet pumpene gled det sakte, men sikkert tilbake igjen til det gamle. Men det var den gang. så det kunne være at det ville få en annen virkning nå. (*)<Dyrke alger. Det kunne trekke til seg næringsstoffene, slik at det ene problemet ville bli løst. <Dyrke fastsittende alger. Det kunne bli gjort ved at flere tau (kanskje 4-5) var tvinnet sammen. Før de ble tvinnet ble det lagt fastsittende alger mellom tauene. Når tauene ble tvinnet sammen, ble de hengende fast, og de fortsatte å vokse… En god ting med det å dyrke alger er at algene ikke bare trekker til seg næringsstoffene, men også produserer oksygen slik som andre planter oppe på land. Dermed økes også oksygeninnholdet gradvis. En annen god ting med å dyrke alger kan være at det etterpå kan selges som dyrefor, mat, medisiner, gjødsel eller kompost. Dermed får en mange flere muligheter enn for eksempel østers. (*)<Øke dybden i innløpet (som nå bare er på 5 meter) ved å sprenge. Fordi hydrogensulfidet er såpass tungt at det holder seg på bunnen. Men hvis innløpet ble dypere kunne det kommet ut i åpen sjø og problemet ville løst seg. Men dette ville muligens være den siste metoden å bruke, fordi den er muligens den dyreste av dem alle/veldig dyr… (*) Jeg har som tidligere nevnt vært i kontakt med Narve Brattenborg, Som jobber for: Nettverk for Miljølære. Jeg lot han se på mine løsninger. Og han mente at en løsning kunne være: ” å pumpe ferskvatn ned på botnen”. Han mente at det hadde blitt gjort i Nordåsvatnet i Bergen. Og at det også kunne hjelpe godt på problemet. Han sier at siden ferskvannet er lettere enn saltvann vil det muligens stige opp, og skape en omrøring. Som vil føre til at H2S vil reduseres. Denne løsningen kunne også brukes på en annen mer økonomisk måte. Nemlig ved at vi leder vann fra bekker i nærheten ned i de dypere vannlag. Til dette kan vi for eksempel bruke enkle rør. Hvis vi kunne fått dette til ville nok dette være det beste, fordi vannet fra bekkene er mye mer oksygenrike enn vannet i overflaten fra pollen. Jeg har også sendt e-mail med Kjersti Sjøtun. Da hun hadde sett på de eventuelle løsningene mine, syntes hun at det var noen gode poeng i punkt nummer 3 og 4: - Å dyrke alger (spesielt tare) og å øke dybden i innløpet. Etter dyrkingen av tare, burde den blitt fjernet. Problemet ville kanskje være hvor en kunne gjøre av taren. Den kunne dugd godt som kompost mener hun. Hun mener da at det kanskje hadde vært mest ”nyttig” med å dyrke østers…

Veien Videre Luftbobling Pumpe ferskvann ned i bunnen Dyrking av alger Sprenge terskelen Tidligere vært dyrket østers (*) Veien Videre: Det har skjedd forbedringer som at kommunen for noen år siden har omdirigert kloakken til et renseanlegg på Hestnes. Men det er fortsatt problemer igjen å løse. Det kan være flere veier videre. (*) Det eksempelet med luftbobling fra en slange kan være effektivt ved at H2S blir redusert. Men vi må være forsiktige, for hvis/når H2S kommer opp til overflaten vil det gå utover alger og fisker som lever der. Derfor vil nok ikke den være den først jeg ville ha brukt. (*) Ved bruk av en bekk som ligger like i nærheten kunne kanskje vannet legges i rør, og føres ned i de dypere vannlag av pollen. En måtte også da være forsiktig slik at ikke for mye H2S kom opp i øvre vannlag. (*) Dyrking av alger syntes jeg kunne være en veldig god måte å bli kvitt næringen i pollen på. Men til det trengs det noen som må kunne stå for det, og kanskje lage en bedrift ut av det. Dyrking av østers trenger også noen som skal drive det. Disse østersene kunne blitt solgt etterpå, og det kunne kommet en fortjeneste ut av det. (*) Muligens den dyreste, men letteste vil jeg tenke meg at ville vært sprengingen av terskelen. Da ville hydrogensulfidet lettere runnet ut i sjøen og det ville komme inn friskt vann. (*) Det har tidligere vært dyrket østers i Lygrepollen, og det viser seg at det ennå finnes østers på de grunne dypene. Jeg kan tenke meg at det ville vært interessant å fortsette å ta prøver i Lygrepollen, slik at vi kunne følge med utviklingen.

Oppsummering Rensing Sprenger Pumpe ferskvann ned i bunnen Bruke Østers (*) Oppsummering: (*) Jeg oppsummerer med at hvis vi renser fjorden for næring ved for eks. tare… , og gjør utløpet (*) (på 5 meter) dypere. Slik at strømmen tar med seg hydrogensulfidet ut i sjøen (oftere vannutskifting), slik at det igjen kan komme oksygen på bunnen og at det kan begynne å leve fisk der. Da kan Lygrepollen igjen bli god, som den ikke har vært på lange tider. Et alternativ (som Narve Brattenborg nevnte) var å pumpe ferskvann ned i bunnen. Denne prosessen ville skape en omrøring, og H2S ville bli redusert. Men hvis H2S kommer opp til overflaten, kan det påvirke fiske- og plantelivet der oppe. Dermed vil det være lurt å være forsiktig, og gå sakte tilverks (litt- etter –litt). Kirsti Sjøtun syntes også at min ide om å øke utløpet kunne være god, og å trekke næringen av fjorden ut med tare, og så fjerne den. Hvis den ikke ble fjernet, ville det plutselig være problemet. (*) Hun mente at det kanskje ville være mer ”nyttig” å bruke østers.

Takk for meg! / Det var det jeg hadde! SLUTT (*) Slutt! Takk for meg! / Det var det jeg hadde!