Inkluderende arbeidsliv i praksis Oslo 03.mai 2007 Spes.allmennmedisin Kjartan Olafsson: Allmenlegns rolle i IA arbeidet K.Olafsson 2007

”Gult kort” -bakgrunn, resultater og erfaringer ”Inkluderende arbeidsliv i praksis” Oslo 03.05.07 Faglig ansvarlig Kjartan Olafsson

Pasienten Arbeidsplass- dialog Lege-pasientforholdet NAV/BHT NAV/BHT K.Olafsson 2007

”Vi trenger trygdekontoret og bedriftshelsetjenesten som en viktig partner i vår samhandling med arbeidslivet. Vi greier det ikke alene” (Lege) K.Olafsson 2007

Hva er viktigste risikofaktor for ikke å komme tilbake i arbeid hvis man er sykmeldt mer enn 12 uker? K.Olafsson 2007

Verktøy som gir legen mulighet til å stimulere til løsninger på arbeidsplassen før det gripes til sykmelding

Allmennlegeforeningen / Den norske Legeforening Styremedlem Allmennlegeforeningen Tidligere medlem av fagutvalget i Allmennlegeforeningen Arbeidsgruppe og gjennomføring av Legeprogrammet Videreføring – utarbeiding av inspirasjonsheftet Deltatt i utarbeiding av veileder for dialogmøter Program for sykehusleger Leder for nystartet referansegruppe for trygdemedisin (Norsk forening for Allmennmedisin) K.Olafsson 2007

Fastlegen – rammebetingelser Populasjonsansvar. 3.000-3.500 konsultasjoner pr år, 1250 personer på listen i gjennomsnitt. Samfunnsoppdrag sterkt vinklet mot akutt sykdom (55% av beh. vol) Fortløpende prioriteringsarbeid innenfor pasient-populasjonen. Et svært tilgjengelig og lite ”eksklusivt” tilbud Portner rolle som krever en robust annenlinje tjeneste å samspille med. 91% selvstendig næringsdrivende. 85% i gruppepraksiser. K.Olafsson 2007

Legens rolle – ”under arbeid” Videreføring av IA arbeidet for allmennleger i ALU Fagutviklingsprogram for sykehusleger ”EØS – kurs” basert på grunnkurs forsterket med IA Dialogmøtet, gult kort, raskere tilbake K.Olafsson 2007

”Legen i det inkluderende arbeidsliv” – et fagutviklings-program 2004-2005 K.Olafsson 2007

1900 av totalt 3900 fastleger deltok Median oppmøteprosent for fylkene var over 50% Best oppmøte hadde Sogn og Fjordane med 90 %! FAFO- Leif Moland : ”Med legene på laget”-følgeforskning K.Olafsson 2007

Struktur Mellomaktiviteter Samling 2 Samling 1 K.Olafsson 2007

Rolleutfordringer Vurdering Veiledning Samhandling K.Olafsson 2007

Fra ”ekte sykdommer” til sammensatte lidelser og livshendelser ? K.Olafsson 2007

Hva slags livshendelser? Effektivisering-nedbemanning-omorganisering-synergieffekter Skilsmisser-rusproblemer-sykdom, adferdsavvik hos partner, barn eller foreldre, omsorgsoppgaver Ingen ser meg Jeg er krenket K.Olafsson 2007

Samfunnsendringer premisser for rolleutøvelse og samhandling 1974 Tre karensdager blir til en 1978 Karensdag vekk, egenmeldingsordningen + 1984 Innstramming av egenmeldingsordningen 1990-91 Attføringsmeldingen – arbeidslinja 1993 Aktiv sykmelding 2000-01 Sandemannutvalget og Intensjonsavtalen – 2002 Forenklet funksjonsvurdering 2003 Evaluering og videreføring av IA avtalen 2004 Lovendring ny sykmelding –”Medisinsk vurdering…” 2004-05 Legeprogrammet 2007 Ot.prop 6 – bla a Dialogmøtet K.Olafsson 2007

K.Olafsson 2007

Kommunikasjon langs en linje Pasient/ansatt Et mer riktig bilde av samhandlingen viser seg hvis de samme aktører legges på en linje. Pasient/ansatt samhandler med sin lege for deretter å samhandle med sin arbeidsleder for deretter igjen å samhandle med sin lege igjen osv. Det foregår ingen direkte samhandling mellom lege og arbeidsleder. I de fleste tilfeller vil dette forløpe ukomplisert. Eksempelvis. Person med influensa går til lege blir sykmeldt og ringer deretter til arbeidsgiver. Arbeidsleder Lege K.Olafsson 2007

Oppfølging og kommunikasjon Pasient/ansatt Noen ganger blir samhandlingen komplisert. Samhandlingen lege- pasient/ansatt og Pasient/ansatt – arbeidsleder kan fungere greit, men legen får dårlig, upresis eller uriktig informasjon om det som skjer i samhandlingen mellom pasient/ansatt og arbeidsleder. Arbeidsleder får dårlig, upresis eller uriktig informasjon om hva som skjer i samhandlingen mellom pasient/ansatt og lege. Hvorfor ? De første tre årsaker går på manglende muligheter for den sykmeldte Første årsak er manglende samhandling Eksempler Pasient/ansatt har ikke blitt fulgt opp på arbeidsplassen- kun avlevert sykmeldingen. Pasient ansatt har fått sykmeldingen over telefon – ujtlevert i resepsjonen Andre årsak kan gå på kvaliteten av samhandlingen – Eksempler; legen har gitt for lite eller for dårlig informasjon, pasienten har blokket for eller fortrengt informasjon. I samhandlingen med arbeidsleder har forhold som fleksibilitet og mulighet for tilrettelegging ikke vært berørt. Andre årsaker finnes i tilstanden Det er uklarheter vedrørende diagnose, behandling og /eller prognose for tid og resultat. Rammebetingelser ved bedriften gjør det vanskelig å si hvilke fleksible muligheter som finnes, nedgangstider, permisjoner eller sykdom hos nøkkelpersoner. Neste årsaker går på manglende vilje hos den sykmeldte. Folk er forskjellige og vil i forskjellig grad ha vilje til å gjøre en endring som bringer dem raskere tilbake i vanlig eller tilpasset arbeid. Dette er faktorer som kan gå på personlighet, erfaringer og omstillingsevne. Kommunikasjonen kan av den sykmeldte styres bevisst eller ubevisst slik at tilbakeføring forsinkes. Eksempelvis fortelle legen at det ikke finnes noen fleksible muligheter på jobb, eller fortelle arbeidsleder at legen har sagt at han ikke har lov til å gjøre noe lettere arbeid. Man kan oppfatte dette som bevisst manipulering, men trolig går det mer på motivasjon for de fleste. Det er slik at folk som er syke eller nedfor i kraft av situasjonen er mindre motivert for omstilling og endring enn til vanlig. I edn slik situasjon hører du det du vil høre og det du formidler videre kan justeres ytterligere. Viljen står ellers i stor grad i forhold til den troen den sykmeldte har på at ting lar seg gjøre. Her kommer tidligere erfaringer, egne eller andres inn. Arbeidsleder Lege K.Olafsson 2007

Aktører i forhandling Medisinske rammebetingelser Muligheter på jobb Arbeidsplassdialogen Lege-pasientforholdet K.Olafsson 2007

Forhandlinger om Arbeidsplassens rammebetingelser- muligheter på jobb K.Olafsson 2007

”Vår kilde for hva som er mulig på jobben er pasienten vår – det er ikke alltid at denne kilden gir oss det vi trenger, men det er nå slik at dette er den kilden vi har…” (Lege) K.Olafsson 2007

Gradering som eksempel ”Det er noe selvmotsigende i å si at på arbeidsplassen skal løsningene finnes, og så skal vi bestemme graden… Det er umulig å gradere presist!”. (Lege) ”Det er ikke vanskelig å gradere, det er bare å skrive en grad – 30 % for eksempel. Det som er vanskelig er når arbeidsgiver er uenig.” (Lege) ”Gradering er som Lottoreklamen – talet er 50”. (Lege) K.Olafsson 2007

Hjelpepleieren som kunne ha jobbet halvt ”hadde det bare ikke vært jeg bare går nattevakter” – 100 % sykmeldt Bussjåføren med 50% sykmelding – påskrift; kan ikke kjøre buss. (angst) Butikkmedarbeideren med gradert sykmelding. Må skjermes fra kunder (depresjon) K.Olafsson 2007

Forhandlinger om medisinske rammebetingelser K.Olafsson 2007

”Fjellet” K.Olafsson 2007

”Det aller vanskeligste er pasienter i konflikt på jobben eller som opplever seg dårlig behandlet på jobben.” Lege K.Olafsson 2007

”Vi trenger trygdekontoret og bedriftshelsetjenesten som en viktig partner i vår samhandling med arbeidslivet. Vi greier det ikke alene” (Lege) Videreføring av IA arbeidet skal skje på en arena sammen med NAV og arbeidsmedisinere. K.Olafsson 2007

”Fra diagnose til funksjon!” ”Medisinske inngangskriterier – diagnose og prognose!” K.Olafsson 2007

Dilemma eller kryssende behov ? Fatte riktige vedtak (juridiske behov) Realisme (prognose) Egenskaps- beskrivelser Den medisinske tilstandens betydning for….. Økonomiske rettigheter ved nøktern realisme Legge planer (pragmatiske behov) Optimisme (mål) Relasjonell tilnærming, funksjon Aktør og arena, funksjon Frafall av rettigheter ved optimiske mål ? K.Olafsson 2007

Legerollen Medisinsk-objektiv Funksjon relasjons Tabellarisk ”Lege- perspektiv” Funksjon relasjons ”Pasient-perspektiv” K.Olafsson 2007

Legerollen Medisinsk-perspektiv Pasient-perspektiv Medisinsk forståelse- sett med legens øyne Pasient-perspektiv Relasjonell forståelse – sett med pasientens øyne Ønsker vi en mer lik rolleutøvelse? K.Olafsson 2007

To ytterpunkt ”Jeg vurderer det medisinske, det som har med arbeid å gjøre får andre ta seg av.” ”Jeg har ikke bruk for tilbakemelding fra arbeidsplass-dialogen” ”Er de uenige i graderingen min så får de snakke med trygdekontoret” ”Tilretteleggingsplikten oppfatter jeg som absolutt” ”Funksjon kan jeg bare forstå i forhold til arbeid” ”For å kunne vurdere må jeg ha tilgang til de vurderinger som skjer på arbeidsplassen” ”Jeg blir ikke støtt om noen er uenig i min gradering- jeg ønsker dialog og endrer” ”De får tilrettelegge så langt det går an – mer kan en ikke vente” K.Olafsson 2007

Dialogmøtet K.Olafsson 2007

Obligatorisk møtearena-forventninger Realisering av en forpliktende IA-dialog der hvor aktivitet ikke er iverksatt. Indirekte effekt av kunnskap om tiltaket blant arbeidstagere og arbeidsgivere Kan være praktisk og faglig krevende for både leger og arbeidsgivere Eventuell manglende tilrettelegging blir tydeliggjort Aktørenes gjensidige respekt styrkes Uenigheter blir konklusjoner, ikke hypoteser K.Olafsson 2007

Omfang? Fra utkast til veileder; 1-3 møter pr lege 12 uker 1-2 møter pr lege 6 mnd K.Olafsson 2007

Forarbeid Informasjon og preparering Har alle gjort jobben sin Er dette rette arena for det som skal snakkes om Hvem har vi ikke møte om? Er de rette med? K.Olafsson 2007

Tidsakse sykmelding, jf Sykefraværsutvalget Nytt dialogmøte Oppfølgings-plan Dialogmøte 6 uker 8 12 6 måneder 1 år Vurderes for yrkesrettet attføring el rehabilitering Tilrettelegging Bedriftsinterne tiltak Ny vurdering Aktivitets- plikt K.Olafsson 2007

Prioritering ”Jeg skjønner at det er et stort trykk på at jeg skal ut og samhandle, men kan noen fortelle meg hvor jeg skal ta tida fra.” ”Etter at jeg begynte med korte avklarende møter i vanskelige sykmeldingssaker har jeg spart meg mye tid og ikke minst frustrasjon.” K.Olafsson 2007

Hvor skal møtet holdes? ”Man snakker om at legen skal ut i bedriftene for å delta i møte. Det beste blir det godes fiende. La oss holde møtene på legekontoret – da signaliserer vi at det er den svake parten sine interesser, pasienten, som er i fokus.” K.Olafsson 2007

Feil samhandling ” Jeg har opplevd at pasient har kommet til meg, følt seg utskviset og dårlig behandlet på jobb – blitt deprimert og søvnløse, og jeg har gått inn i behandling av vedkommende. Så kommer det et referat fra møte på jobben hvor de plutselig er så omsorgsfulle og ivaretakende og legger planer som griper inn i det medisinske, hvor jeg skal ”effektuere direktivene” – altså møtereferatene. Når legens deltakelse forventes burde det være rimelig med dialog.” Lege K.Olafsson 2007

Sykehuslegenes – hvordan ser de sin rolle i IA-arbeidet? Legen ønsker å ta dette ansvaret til en viss grense. Grensen synes å gå ved kompliserte tilfeller hvor samhandling med arbeidsgiver og andre er nødvendig. I slike tilfeller vil man overføre ansvaret til fastlegen. Legen ønsker å være en sentral medisinsk premissleverandør til pasient og fastlege for videre vurderinger. K.Olafsson 2007

Differensiering av kommunikasjon og samhandling Tung Spesialfunksjoner coaching konfliktløsning Møteplasser Rydderom- BHT/NAV Lett Skriftlige kommunikasjonssløyfer K.Olafsson 2007