Den nye konkurranseloven og menneskerettighetene Anders Ryssdal Industrijuristenes seminar Fefor 4. – 5. mars 2005
Problemstillinger Konkurranseloven er en ren forbudslov – sanksjonert med straff og gebyrer Hvilke konsekvenser får dette for partsrettigheter utøvet under og etter Konkurransetilsynets kontroller, og for behandlingen av sanksjonssaker
Vernet mot selvinkriminering Bølgepappkjennelsen og Saunders-dommen Betydningen av overgang til et rent forbudsregime Krrl. §§ 24 og 25 Er skillet mellom ”kontrollstadiet” og ”etterforskningsstadier” blitt uinteressant? Forholdet mellom bedriftens og de ansattes interesser Konklusjon: Nyansering av selvinkrimineringsforbudet
Taushetsbelagte opplysninger Straffelovens § 144, jf. straffeprosesslovens § 204: korrespondanse med advokat Lagmannsrettens tolkning i SAS Braathens-kjennelsen i forhold til andre rådgivere – snevert vern Rettsutviklingen under EMD og i EU-retten Praktisk håndtering – hvem undersøker om det foreligger beslagsfrihet?
Rett til å holde seg orientert Har Konkurransetilsynet rett til å ta med originaldokumenter eller bare kopier? Krrl. §§ 24 og 25 Konsekvenser for foretaket og de ansatte Forholdet til innsynsretten i krrl. § 27, første ledd
Avgjørelse av konflikter Generelt problem at tilsynet definerer sin egeninteresse og ikke motstående rettssikkerhetshensyn Tingrettens kontroll i medhold av § 25 har vist seg ineffektiv Klageadgang og kjæremål er ikke virksomme angrepsmuligheter Bruk av midlertidig forføyning for å avklare rettslige og faktiske spørsmål
Bevisbyrdespørsmål To sanksjoner: § 29 overtredelsesgebyr og § 30 straff Rettslig prøvelse: § 29, fjerde ledd, nest siste punktum ”alle sider av saka”. § 30 straff – alminnelige regler om full prøvelse Bevisbyrdespørsmål: Diskusjonen i forarbeidene. Lite sannsynlig at spørsmålet vil bli satt på spissen