Ernæringsscreening 17.10.2013.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Advertisements

Fyrhuset Kurs- og konferanse
Møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet for UiA og HiT, 4. juni2013
Kvinnekonferanse i Ålesund PID Gudrun B. Yngvadottir, fra Island
Forslag til tre forbedringstiltak for
1. Simen Hansen Født: Posisjon: Målvakt Høyde: 190 cm
Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering
Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.
Ernæring i et legeperspektiv
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Statistisk metode & dokumentasjon av legemidlers effekt
OMF-FORUM Medlemsmøte
Samdok og Arkiv i e-forvaltning KDRS-samling 14
PP-presentasjon 16 Lev sunt. Nivå 2.
Diabetes type 2 Ny forskning-behandling-resultate Røros 23
Fagskoleutdannedes studiesituasjon og arbeidsmarkedssituasjon Erica Waagene Kandidatundersøkelse blant fagskoleutdannede uteksaminert våren 2012.
Nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen
Trening! Aldri for sent Thomas Nordengen
Innføring av nutritionDay på sykehjem
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Skolehelsetjenesten. Samarbeid bestående av:
Formål Sikre at svangerskapet forløper på en naturlig måte
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Fasit 1) a)P(T>1)=P(T≠1)=1-P(T=1) = 1-1/6 = 5/6 ≈ 83.3%. Evt. P(T>1)=p(T=2)+P(T=3)+P(T=4)+P(T=5)+ P(T=6)=5/6. P(T=2 | T≠1) = P(T=2 og T≠1)/P(T≠1) = (1/6)/(5/6)
Dommerutvalget 2013 Hendelser og observasjoner Regeltolkninger Alle oppfordres til å levere temaer slik at vi kan drøfte situasjonene i plenum nkw
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Sykehus Sykehus Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Legevakt Legevakt Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
ELIN-k, og hva nå? Kirsti Blomli PRO-leder. Vi har vært med i samspillkommune-prosjektet fra januar –juni 2008 NÅ har vi startet med innstalleringen 28.
Barns tilknytningsstrategier
Røros 2011 Obesitaspoliklinikken
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom Mitt liv, mine valg Lærings- og mestringskurs for mennesker med progressiv muskelsykdom.
IT-direktørmøte m/seksjonssjefene 11. desember 2013 Årsplaner på USIT.
Møte for samkjøringsambassadørene 17. Januar 2013.
Tidlig ute med elektronisk meldingsutveksling.  Informasjonsutveksling mellom sykehus og kommune angående pasienter som innlegges på sykehus eller skrives.
Fellesprosjektet Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder Status
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Kreftavdelingen skal ved hjelp av egne ressurser være en OASE for kreftpasienter, pårørende og helsepersonell. Avdelingen skal være en BASE for kreftomsorgen.
Den tidsriktige epikrise
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
MAT OG MÅLTIDSFELLESSKAP
PROSJEKT ERNÆRING I HALLINGDAL TEMADAG OM FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING.
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
#budsjett2013 Statsbudsjettet Arbeid og velferd Totale inntekter: 1314 mrd. kroner Figur: Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner.
Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten
Målrettet ernæringsarbeid nytter : NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap Institusjonsoverlege Aglaia Frommholz Hilde Holand, Avdelingsleder.
Kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Registrering av aktivitet for å sikre utførelse og dokumentasjon av tiltak.
EPDS – screening, erfaringer fra helsestasjonen Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Landsgruppen av helsesøstre NSF Astrid Grydeland.
11 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Ger-IT Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Førsteamanuensis.
Underernæring Retningslinjer og konsekvenser Erlend Eliassen. Avdelingsleder og kostøkonom Nygård sykehjem ush Presentasjon av retningslinjene Praktiske.
Mowe, GerIT Holdninger og praksis til ernæringsbehandling ved Skandinaviske sykehus GerIT 17.oktober, 2006 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med.
Oppfølging av fedmeopererte Namdal Legeforum INGRI BERGIN SOLEM – FASTLEGE I GRONG/ LEGE VED FEDMEPOLIKLINIKKEN SYKEHUSET NAMSOS.
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
Nettbasert prosedyrebok: Utredning av pasienter med ernæringssvikt Morten Mowe og Thomas Bøhmer Kvalitetsutvalget i NGF.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
HOS ELDRE/GAMLE En forsømt diagnose?
Ernæring i alderspsykiatri PsykIT undervisning 14. februar 2006
Risikovurdering og individuell kartlegging
Tiltakspakke for forebygging og behandling av underernæring
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Hva er status på din arbeidsplass?
Utskrift av presentasjonen:

Ernæringsscreening 17.10.2013

Det er 4 tiltak som ”Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring” anbefaler oss å gjøre: Screening av alle pasienter i sykehus, ukentlig. Målrettet behandle, forebygge underernæring. Dokumentere dette elektronisk Dokumentasjonen må følge pasienten ved utskrivning. Det er det første punktet, denne screeningen som jeg skal presentere nå. Et verktøy som hjelper oss til å sette ernæring inn i et system. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Må vurdere risiko Vekttap og underernæring hos kreftpasienter er forbundet med: Redusert immunforsvar Redusert terapitoleranse Redusert livskvalitet og funksjonsstatus Økt terapitoksisitet 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Dersom vekttapet skyldes for lite matinntak Ernæringsbehandling vil bidra til å opprettholde eller forbedre ernæringsstatus. Viktig å fange opp pasienter som er underernærte eller er i fare for å bli underernærte tidlig. Ved første legekonsultasjon eller tilsvarende møte med helsepersonell, bør ernæringstilstanden til pasienten kartlegges. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

NRS 2002 NRS 2002 anbefales brukt i sykehus. Andre screeningsverktøy er: MUST, MNA, SGA og Ernæringsjournal. Disse er alle brukbare til å finne ut om en pasient er i ernæringsmessig risiko. MUST er egnet i både spesialist- og primærhelsetjenesten, mens MNA anbefales brukt til eldre over 65 år. Helsedirektoratet har tidligere publisert et skjema, Ernæringsjournal, for kartlegging av ernæringsstatus i sykehjem og i hjemmetjenesten. NRS 2002 er anbefalt brukt i sykehus fordi den kartlegger både ernæringsmessig risiko og grad av sykdomsmetabolisme.( om pasienten har evt. feber, infeksjon, kjent økning i CRP),Den har med både matinntak og grad av sykdom. NRS 2002 har en primærvurdering som er rask og enkel å bruke, samt at den raskt skiller ut pasienter som trenger en videre utredning. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Betyr Nutrition Risk Screening 2002 NRS 2002 Betyr Nutrition Risk Screening 2002 Er enkel i bruk. Består av to deler: en innledende screening( 4 spørsmål, hvis ja på ett, går man videre) og en hovedscreening( der pasienten scorer poeng). NRS 2002 har med matinntak og grad av sykdom.

Spørsmål 1(”nå-situasjonen”): KMI(=BMI) gir en rask vurdering av protein- og energistatus basert på en persons høyde og vekt. Bestem høyde og vei pasienten for å kalkulere KMI(kg/m2), eller bruk KMI-tabell. Spørsmål 2(stabil/ustabil tilstand?) Vekttap:JA/NEI. Ufrivillig vekttap over en periode på 3-6mnd er en mer akutt risikofaktor for underernæring enn KMI. Hvis vekten ikke er journalført, spør pasienten hva han hun veide før de ble syke, eller for 3-6 mnd siden. Sammenlign dette med aktuell vekt. Spørsmål 3. (Vil situasjonen forverres?) Spist lite:JA/NEI: Har pasienten spist mindre enn normalt de siste dagene/ukene før sykehusinnleggelsen? Har pasienten kostrestriksjoner som medfører et ensidig kosthold? Har pasienten svelgproblemer? Har pasienten redusert appetitt? Spørsmål 4. (vil sykdomsprosessen akselerere situasjonen?) Alvorlig syk:JA/NEI Har pasienten en økt stressmetabolisme i forbindelse med aktuell sykdom (traume eller intensivpasient). 17-10-2013 Marte Ingelsrud

KMI < 18,5 : Lav protein/energistatus er sannsynlig. KMI 18,5 – 20,5 : Lav protein/energistatus er mulig. KMI >20,5 : Lav protein/energistatus er lite sannsynlig. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Manuell utregning BMI= kg = 80 =28 høyde x høyde 1,70 x 1,70 kg = 100 =26 høyde x høyde 1,95 x 1,95 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Kalkulatorhjelp Qx-calculate - en app på smarttelefon, gå inn på oncology der man får en kalkulator på BMI og BSA. Kalkulator på excelark BMI og kaloribehov døgnkalkulator 17-10-2013 Marte Ingelsrud

17-10-2013 Marte Ingelsrud

17-10-2013 Marte Ingelsrud

17-10-2013 Marte Ingelsrud

ICD 10 Koder NRS 2002: Skår 3 eller mer Diagnosekode ICD-10 E.46 : Uspesifisert underernæring. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Moderat underernæring hvis pasienten oppfyller minst ett av følgende kriterier: Ufrivillig vekttap>10% siste 3-6 mnd eller >5% siste 2 mnd BMI<18,5 kg/m2 (>70 år:BMI<20) BMI<20 kg/m2 (>70 år:BMI<22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 6 mnd Matinntak< halvparten av beregnet behov siste uke Diagnosekode ICD-10 E.44 Hvis pasienten oppfyller minst ett av disse kriterier, er han/hun definert som moderat underernært. Diagnosekode ICD-10 E.44 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Alvorlig underernæring hvis pasienten oppfyller minst ett av følgende kriterier: 15% ufrivillig vekttap siste 3-6mnd eller mer enn 5% ufrivillig vekttap siste mnd. KMI<16 (>70 år: KMI<18,5) KMI<18,5(>70 år: KMI<20) og samtidig ufrivillig vekttap>5% sisite 3 mnd. Matinntak< en fjerdedel av beregnet behov siste uke Diagnosekode ICD-10 E.43 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Eksempel nr 1 Case: Kvinne 49 år, ca. mamma med met. til skjellett, under behandling med cellegift. Høyde: 1,59m Vekt: 65kg BMI: 25,7 Mine eksempler er fra kreftenheten og palliativt team. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Ja Innledende screening Ja/ nei 1. Er BMI lavere enn 20,5? Nei 2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Ja 3. Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? 4.Er pasienten alvorlig syk? 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Ernæringsstillstand: 1 Sykdommens alvorlighetsgrad: Score 2 Hovedscreening Ernæringsstillstand: 1 Sykdommens alvorlighetsgrad: Score 2 Pasienten er ikke i en ernæringsmessig risiko 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Eksempel nr 2 Case: Kvinne 74 år, ca. pulm med met. til binyrene. Høyde: 1,58m Vekt: 62kg BMI: 25 Trivselsvekt: 65 kg Tapt vekt: 3 kg på 6 mnd, ca 5% . Vært finspist lenge. Dårlig appetitt de siste 6-8 ukene da hun fikk vite at kreften hadde spredd seg til binyrene. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Innledende screening Ja/ nei 1. Er BMI lavere enn 20,5? Nei 2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? 3. Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Ja 4.Er pasienten alvorlig syk? 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Ernæringsstillstand: 1 Sykdommens alvorlighetsgrad: Hovedscreening Ernæringsstillstand: 1 Sykdommens alvorlighetsgrad: Pasienten er eldre enn 70 år: Score 3 Pasienten er i en ernæringsmessig risiko og tiltak iverksettes. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Eksempel 3 Case: Kvinne 80 år, ca. pulm med met. til skjellett. Høyde: 1,60m Vekt: 44kg sept.-13 BMI: 17 Vekt 50 kg november-12 Vekttap på mer enn 10% de siste 9 mnd 17-10-2013 Marte Ingelsrud

2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Innledende screening Ja/ nei 1. Er BMI lavere enn 20,5? Ja 2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? 3. Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? 4.Er pasienten alvorlig syk? Nei 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Ernæringsstillstand: 3 Sykdommens alvorlighetsgrad: 1 Hovedscreening Ernæringsstillstand: 3 Sykdommens alvorlighetsgrad: 1 Pasienten er eldre enn 70 år: Score 5 Pasienten er i en ernæringsmessig risiko og tiltak iverksettes. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Eksempel nr 4 Case: Mann 59 år, ca. colon med met. til lever, avsluttet cellegiftbehandling. Høyde: 1,74m Vekt: 46kg april -13 BMI: 15,4 I februar -13 veide han 50 kg Tapt vekt 4 kg på 2 mnd, ca 8 % 17-10-2013 Marte Ingelsrud

2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Innledende screening Ja/ nei 1. Er BMI lavere enn 20,5? Ja 2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? 3. Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? 4.Er pasienten alvorlig syk? Nei 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Ernæringsstillstand: 3 Sykdommens alvorlighetsgrad: 1 Score 4 Hovedscreening Ernæringsstillstand: 3 Sykdommens alvorlighetsgrad: 1 Score 4 Pasienten er i en ernæringsmessig risiko og tiltak iverksettes. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Eksempel nr 5 Case: Kvinne 59 år, ca. pulm med met. til skjellett, nettopp ferdig med cellegiftbehandling. Høyde: 1,63m Vekt: 47kg BMI: 17,7 Før cellegift mai-13 veide hun 51 kg Desember-12 veide hun 55 kg Tapt vekt: 4 kg på 2 mnd , ca 8% Tapt vekt: 8 kg på 6 mnd , ca 15% 17-10-2013 Marte Ingelsrud

2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Innledende screening Ja/ nei 1. Er BMI lavere enn 20,5? Ja 2. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? 3. Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? 4.Er pasienten alvorlig syk? Nei 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Ernæringsstillstand: 3 Sykdommens alvorlighetsgrad: 1 Hovedscreening Ernæringsstillstand: 3 Sykdommens alvorlighetsgrad: 1 Pasienten er eldre enn 70 år: Score 5 Pasienten er i en ernæringsmessig risiko og tiltak iverksettes. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Sykepleie-dokumentasjon Spl Kartleggingsnotat SO med de 12 funksjonsområdene -her står allerede Høyde Vekt og BMI på punkt 4 -skrive inn resultatet av screeningen. Punkt 4: Ernæring/ væske/el.bal. Skrive inn svar på innledende screening og hovedscreeningen med antall score 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Sykepleie-dokumentasjon Spl Dagbehandling Spl notat/evaluering Spl Poliklinisk notat med funksjonsområdene 1-12 nr 4 Ernær./væske./el.bal. Kan velge VBP 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Sykepleie-dokumentasjon Spl Poliklinisk notat, inneliggende pas. Funksjonsområder 1-12 Nr 4 : Ernær./væske./el.bal. (kan ikke velge VBP) Dette bruker jeg i palliativt team. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Erfaringer Godt å ha en kalkulator Med screeningen kan man dokumentere mer detaljert. Diagnosekoder Bedre livskvalitet for pasienten Fikk laget en kalkulator på norsk. Slipper å synse, slipper å si at pasienten spiser dårlig, spiser lite, hva er lite? Legen setter diagnosekode, som bidiagnose, sykehuset får betalt for hver diagnosekode som blir registrert. Når man har funnet ut at en pasient er i en ernæringsmessig risiko, må man også følge opp dette. En studie viser at de pasientene som blir fulgt opp klarer seg bedre. 17-10-2013 Marte Ingelsrud

Nyttige adresser: www.helsedirektoratet.no ernæring ”Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring”. www.oncolex.no pasientinformasjon www.unn.no lindring i nord www.kreftforeningen.no ”På bedringens vei” , kostråd. ”Kostråd til kreftpasienter”. Tidsskriftet Kreftsykepleie nr. 1, 2012. www.matvaretabellen.no 17-10-2013 Marte Ingelsrud