Et arbeidsmarked i endring – kva kvalifiserer vi til? INTRO 5 ÅR Strategidirektør Per Brannsten//Arbeid og aktivitet//Arbeids- og velferdsdirektoratet Et arbeidsmarked i endring – kva kvalifiserer vi til? INTRO 5 ÅR

Agenda Finanskrisens konsekvenser for det norske arbeidsmarkedet Ledighetsutviklingen NAVs prognose Fremtidens behov for arbeidskraft Konsekvenser for våre innvandrere

Arbeidsledige målt ved AKU, registrerte helt ledige og summen av registrerte helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere. Januar 1998 – august 2009. Sesongkorrigerte tall. Økonomien har alltid vært preget av svingninger i aktiviteten med konsekvenser for arbeidsmarkedet. De siste 20 årene har vi hatt flere perioder med raskt stigende og høy arbeidsledighet. Den inneværende nedgangskonjunkturen har sitt utspring i det amerikanske boligmarkedet med konsekvenser for finansmarkedene der og med spredning til de internasjonale finansmarkedene. Dette er blitt etterfulgt av alvorlige virkninger på realøkonomien. I den tidlige fasen så en for seg en langvarig nedgangskonjunktur med klare paralleller til 1930 årene. Virkningene synes nå å bli mer begrenset i hvert fall for Norges vedkommende. Mens ledigheten i Norge ved siste månedsskifte var 3% er EU gjennomsnittet vel 9%. Høyest ledighet har Spania med nær 20% og de baltiske land med over 14%. Sverige ligger på EU gjennomsnittet.

NAVs prognose 2009 og 2010, mai 2009

Sysselsatte personer i følge AKU. Januar 1999 – juni 2009 Sysselsatte personer i følge AKU. Januar 1999 – juni 2009. (1000 personer, sesongjusterte tall) Konjunktursvingningene reflekteres også i sysselsettingen, men med mindre utslag enn i ledigheten. Spesielt de siste 5 årene er en sterk vekst i sysselsettingen med utgangspunkt i tilstrømning fra de nye EU landene. Den nåværende konjunktursituasjonen har resultert i en svak nedgang i sysselsettingen.

Helst ledige i prosent av arbeidsstyrken etter fylke, august 2009. Som det fremgår har Oslo høyest ledighet. Ledighetssituasjonen har nok sammenheng med sammensetning av arbeidsstyrken og hvilke bransjer som er mest berørt av konjunkturutviklingen

Endring i antall helt ledige etter fylke August 2008 – august 2009 Endring i antall helt ledige etter fylke August 2008 – august 2009. Prosent. De nordligste fylkene som tradisjonelt har hatt høy ledighet har lavere vekst i ledigheten enn landsgjennomsnittet. Fylker med mye eksportrettet industri, høy aktivitet innen bygge og anleggsvirksomhet og høyt innslag av innvandrere er mer berørt av ledighet.

Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken etter yrkesbakgrunn, august 2009. Bildet bekreftes om vi ser på ledigheten etter yrkesbakgrunn. Den er høyest innen bygg og anlegg og industriarbeid og lavest innen undervisning og helse, pleie og omsorg.

Endring i antall helt ledige etter yrkesbakgrunn August 2008 – august 2009. Prosent. Gruppen ” ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt” er ikke med i figuren. Økningen i denne gruppen var 108 prosent.

Netto innflytting 1.halvår Nettoinnflyttingen har vært stigende de siste 5 årene og nådde en topp i 2008 sammenfallende med konjunkturtoppen.

Sysselsatte bosatte innvandrere og utenlandske lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal, 2005 – 2008. Også sysselsettingen av bosatte innvandrere og lønnstakere på korttidsopphold i Norge har steget jevnt fra 2005.

Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken etter landbakgrunn. 2. kvartal 2008 og 2. kvartal 2009. Arbeidsledigheten har økt relativt sett mest blant de innvandrergruppene som i utgangspunktet hadde lavest ledighet; EU land i Øst Europa, øvrige Vest Europa og Norden.

Endringer i befolkningens alderssammensetning 2008 – 2030 (Basert på SSB 2008 alternativ middels vekst) Figuren er basert på SSB’s framskriving av befolkningen per mai 2008, alternativet ”middels vekst”. Alternativet forutsetter at samlet fruktbarhetstall (barn per kvinne) går fra 1,9 i 2007 til 1,85 i 2012 og holdes på dette nivået ut perioden. Det forutsettes at forventet levealder for menn vil øke fra 78,24 i 2007 til 86,3 i 2060. Tilsvarende økning for kvinner fra 82,66 år i 2007 til 90,2 år i 2060. Videre forutsettes det en nettoinnvandring på 40 000 i 2008 og 41 500 i 2009. Netto innvandringen forutsettes deretter å falle til 26 000 i 2020 og videre til 20 000 fra og med 2040.

Endringer i næringsstrukturen siste 28 år Vekst i forretningsmessig tjenesteyting, helse- og omsorg Nedgang i sysselsettingen i industrien Fortsatt vriding mot kunnskapsbasert og kapitalintensiv industri Tall er hentet fra nasjonalregnskapet.

Framtidas arbeidsmarked: En aldrende arbeidsstyrke må forsørge flere pensjonister Økning i kunnskapsnæringene Flere tjenesteytere og færre produsenter Økt behov for helse- og omsorgstjenester Konkurranse om kvalifiserte innvandrere Verdiskapningen avhengig av et inkluderende arbeidsliv Personer med høyere utdanning eller fagutdanning på videregående nivå blir vinnere på arbeidsmarkedet Færre nyutdannede kommer inn på arbeidsmarkedet: Økende behov for etter- og videreutdanning Andelen yrkesaktive per ikke-yrkesaktiv over 60 år vil bli redusert fra ca 3,3 i 2007 til 2,4 i 2030. Dette er under forutsetning av at yrkesdeltakelsen i de enkelte aldersgrupper i 2030 er på nivå med yrkesdeltakelsen i 2007. Økt utdanningsnivå i befolkningen og økt spesialisering i arbeidslivet tilsier vekst i kunnskapsnæringene. Et økende utdanningsnivå i befolkningen vil gjøre det enklere å få til omstillinger. En eldre arbeidsstyrke trekker i motsatt retning. Tilgangen på nyutdannet arbeidskraft vil være relativt lav, noe som innebærer at det blir færre personer som kommer inn på arbeidsmarkedet med ny kompetanse. Dette vil øke behovet for etter- og videreutdanning av arbeidsstyrken. Vi vet at yrkesdeltakelsen stiger med økt utdanningsnivå, mens arbeidsledigheten og uføreraten faller. I noen grad kan dette skyldes type arbeidsoppgaver og en seleksjon av bestemte personer inn til høyere utdanning. Det er likevel grunn til å tro at et høyere utdanningsnivå i befolkningen kan bidra til å dempe tilgangen til varige trygdeordninger og opprettholde yrkesdeltakelsen i de eldste aldersgruppene de nærmeste 25 årene. Færre produsenter og flere tjenesteytere Antallet sysselsatte i industrien har vært om lag uendret fra 1990, selv om industriproduksjonene har økt. Sterk vekst i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting skyldes at vi har fått en stadig større grad av spesialisering. Dessuten har industrien skilt ut forsknings- og utviklingsaktiviteter i egne bedrifter. Utleie av arbeidskraft sorterer også inn under denne næringsgruppen, også her har det vært ene sterk vekst de siste årene. Sysselsettingsvekst i oljerelatert industri Sysselsettingen i tradisjonell industrivirksomhet har gått ned siden 1990 samtidig som det har vært en vekst i sysselsettingen innenfor oljerelatert industrivirksomhet. Vi har her definert all industri bortsett fra verkstedindustri, bygging av skip og oljeplattformer og utvinning av råolje og naturgass som tradisjonell industrivirksomhet. Den sterke sysselsettingsveksten i oljerelatert industri de siste årene skyldes høg oljepris og rekordstor investeringsaktivitet innenfor oljevirksomheten. Nedgangen i sysselsettingen i tradisjonell industrivirksomhet har skjedd parallelt med en betydelig vekst i produksjonen i mange industrinæringer. Denne produktivitetsveksten vil trolig fortsette. Antall sysselsatte innen helse- og omsorg har økt med 58 prosent i perioden 1990 – 2007. Nå jobber om lag 1 av 5 med denne typen tjenester. Flere eldre og økte muligheter for nye helsetjenester vil føre til et økt behov for helse- og omsorgstjenester i framtida. Det er flere drivkrefter som sannsynliggjør en sterk vekst innen helse- og sosialsektoren framover. Aldrende befolkning fører til økt behov for pleiepersonell. I tillegg vil den teknologiske utviklingen trolig gjøre det mulig å tilby flere helsetjnester, samtidig som både inntektsnivået og kunnskapsnivået i befolkningen øker. Dette tilsier at det ikke bare vil være en større andel av befolkningen som etterspør disse tjenestene,men også at den enkelte vil etterspørre mer av disse tjenestene Antall sysselsatte innen bygg og anlegg svinger sterkt med endringer i konjunkturene. Økningen i sysselsettingen i denne næringen de siste årene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Den langsiktige trenden tilsier stort behov for faglært arbeidskraft. Jo større rekrutteringsproblemene er, desto større effekt har arbeidsinnvandring når det gjelder å dempe flaskehalser, redusere innenlandsk ledighet og øke verdiskapingen. Men arbeidsinnvandring kan også bidra til å fortrenge ufaglært norsk arbeidskraft og arbeidskraft med helseproblemer. Denne effekten er større i en nedgangskonjunktur enn i en oppgangskonjunktur og vil legge press på våre velferdsordninger. En av de store utfordringene i årene framover vil bli å kunne utnytte det stramme arbeidsmarkedet slik at flere av dem som har ulike helseplager kan bli værende i arbeid eller gjeninntre i arbeidslivet. Dette vil både bidra til å øke verdiskapningen i samfunnet, samtidig som flere kan leve av egen inntekt. I løpet av de siste par årene har stadig flere i de vanskeligstilte gruppene på arbeidsmarkedet kommet i jobb, herunder yrkeshemmede og personer på helserelaterte ytelser. Erfaringene fra de siste 15‑20 årene tilsier at det først er etter at en høykonjunktur har vart noen år at det blir skapt rom for å få utsatte grupper inn på arbeidsmarkedet i vesentlig utstrekning. Et fortsatt stramt arbeidsmarked de kommende årene vil derfor være det beste grunnlaget for å sikre at flere personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet kan få et varig fotfeste.

Hva er konsekvensene for vår økende gruppe av innvandrere? Økende problemer på arbeidsmarkedet også for innvandrergruppene Kvalifisering av innvandrerne våre ma ta utgangspunkt i deres interesser, motivasjon og muligheter Kvalifisering og formidling må bygge på deres realkompetanse Spesielt viktig for innvandrere som kommer fra områder hvor vi har lite kunnskap om utdanningssystemene Arbeidsmarkedet er dynamisk; arbeidspraksis og utdanning gir mulighet for bedre tilpasning i arbeidsmarkedet ift interesser og motivasjon