Ny forvaltningsmodell for verneområder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Advertisements

Klima, miljø, utmarksforvaltning - et viktig samspill
Verktøy for kommunene Direktør Janne Sollie 28. mars 2011.
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Vernekategoriene Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat
FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI
Tillitsvalgte og administrasjon - roller og ansvar Børre Rognlien 15. Mars 2012.
Norge universelt utformet 2025 Status i arbeidet med Handlingsplanen Einar Lund seniorrådgiver Miljøverndepartementet Ålesund, 20. mars 2013.
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
Verneområdene i Forollhogna – muligheter og utfordringer sett fra et lokalt ståsted. Erling Aas-Eng, Vingelen Utvikling ,
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Kort om forsøk om samordning av innsigelser - FOSIN -Nordland Plankonferansen 11. desember 2013.
Tema: Deltasenterets arbeid med oppfølging av råd for funksjonshemma
Ot prp nr 79 ( ) - ny lov om universiteter og høyskoler 1 Lovens fellesbestemmelser (I) Lovens formål og virkeområde - Institusjonenes virksomhet.
Naturvernets utvikling
Farlig avfall - nasjonale og globale utfordringer Statssekretær Heidi Sørensen Farlig Avfall 2008,
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Naturmangfoldloven Prioriterte arter og utvalgte naturtyper 1
Utveksling av elektroniske helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder.
Kommunestyret i Sirdal 15 mars Verneområdeforvalter Guro Sødergren
Forvaltningsplan for Rohkunborri nasjonalpark
Nasjonalparksenter –informasjon, naturveiledning og verdiskaping i verneområdene Kirsten Thyrum, DN.
Forvaltning av Forollhogna. Den grønne nasjonalparken Stort, sammenhengende, og i det vesentlige urørt fjellområde. Plante- og dyreliv. Villrein. Kulturminner.
1 Statens naturoppsyn Håndheving innen naturvernlovgivningen gjennom forebygging, tilsyn og kontroll Utviklingen av SNO og forholdet til fjellstyrene K.E.
Anders Mossing, konst. daglig leder Vakant stilling, fagkonsulent
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
Fremmede arter i norsk natur – forskrift og handlingsplan
Naturen er trua! Natur og Ungdom.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Udir – Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Skolen pålegges å behandle henstillinger fra elever eller foreldre.
Oppdatert pr (NBJ) Barnehageloven.
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
Ny organisasjonsstruktur - implementering Kurs hovedtillitsvalgte 8. – 9. mars 2010.
Grønne planer – nasjonale føringer
Nasjonal strand- og kystsonekonferanse Fevik 2014 Færder nasjonalpark - Innledning - Hva vil vi med den marine delen? -Innspill til sentrale myndigheter.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Lovrevisjonen – Idrettstinget 2015
Vergemålslovgivningen  I dag:  Lov om vergemål for umyndige ( omfatter også hjelpevergemål for voksne )  Lov om umyndiggjøring.
Naturmangfoldloven En praktisk innføring Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Gardermoen, 1. februar 2010 Foto: Statskraft.
Anbefalinger fra sekretariatet
På veg mot Framtidens byer Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Samling i Oslo mars 2009 Foto: Peder Vold.
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Forvaltning av norske verneområder Ingunn.
FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Oppdatert pr (NBJ) Barnehageloven.
VALGFORUM MEDLEMSFORUM FOR VALGADMINISTRASJONEN I KOMMUNENE OG FYLKESKOMMUNENE.
Dette er Miljødirektoratet. Dette er oss  forvaltningsorgan under Miljøvern- departementet  etablert 1. juli 2013  om lag 700 medarbeidere – hovedsakelig.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Evaluering av UKL-satsinga: Kommentarer til sekretariatets rapport v/ Arne Farup rådgiver på landbruks- og reindriftsavdelinga Fylkesmannen i Nordland.
Skogsamling Selbu 1. Naturmangfoldloven og landbruket 2. Skog og klima 3. Landbruksmeldinga Avd.dir Ivar Ekanger, LMD - Skogsamling, Selbu,
Foto: Bjørn Erik Olsen Gode oppstartsmeldinger Geir Davidsen, fagleder plan
Naturmangfoldloven 1Interessekonflikter i skog Naturmangfoldloven.
Ulike ledelsesmodeller – utfordringer vedr. strategiarbeid Rektorskolen, desember 2007 v/ Jørn Wroldsen.
Ny organisering av LVSH Hamar, 24 og 25 september 2015 Anita Ihle Steen Styreleder LVSH.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Landbruks- og matdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 4 Landbruks- og matdepartementet ©Torbjørn Tandberg Henriette Evensen og Guro Bolstad Fagsamling,
Foto: Bjørn Erik Olsen Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover – Akvakulturloven Elisabeth Karlsen 10. mars 2015.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Hva har skjedd i Forollhogna siden området ble vernet for 11 år siden – verneverdier, næring, bosetting. Utfordringer videre Forollhognakonferansen 29.
Utkast til forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder – hvordan vil denne fungere hos oss? Arne Farup, rådgiver hos.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Hvem er vi og hvilke utfordringer har vi?
Møte i Arbeidsmiljøutvalget
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune
Бейшева Ментай Идрисовна
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord
Verneområder og nasjonalparker.
Utskrift av presentasjonen:

Ny forvaltningsmodell for verneområder . Herføl – Hvaler. Det er langt fra Hvaler til Trysil. Opprettelse av Ytre Hvaler NP i fjor var en milepæl; første nasjonalpark hvor det inngår så store marine områder. Morten Gluva Miljøverndepartementet Internseminar NVV nov 2010 Foto: Aase Richter

Verneområder Ca 16 % av fastlands-Norge er vernet Nasjonalparkplanen sluttføres i det alt vesentlige i 2010 Det gjenstår en fylkesvis tematiske verneplan Ca 16 % av fastlands-Norge er vernet pr. august 2010. Nasjonalparkplanen er planlagt gjennomført innen utgangen av 2010. Det nå til sammen 9 områder. 5 av disse vil bli foreslått som nasjonalpark. I tillegg gjenstår det utvidelse av 2 eksisterende nasjonalparker. 2 av de 5 gjenstående nye nasjonalparkforslagene, (Treriksrøysa i Troms og Tyssfjord – Hellemo i Nordland) utsettes inntil videre. Verneforslag i MD: - Rohkunborri NP - Ormtjernkampen – Skaget (Langsua nasjonalpark) - Sølen - Fulufjellet Verneforslagene i Finnmark er svært krevende pga store konflikter i forhold til samiske og lokale interesser. Det vil fortsatt være behov for vern av områder. Fokus framover blir på marint vern og skogvern. Evalueringen av vernet viser at det fremdeles er mangelfull dekning av vernet areal i lavlandet og langs kysten, og spesielt for viktige naturtyper i Sør-Norge. En viktig utfordring framover blir derfor å sikre truet og sårbar natur der vernet er mangelfullt, enten gjennom vern eller ved bruk av  andre virkemidlear.  Dette blir særleg krevende i områder folk bor. Foto: Marianne Gjørv

Nasjonalparkplanen Følgende gjenstår i nasjonalparkplanen: 1. Goahtteloubbal nasjonalpark i Finnmark 2. Rohkunborri nasjonalpark i Troms 3. Sundsfjordfjella nasjonalpark i Nordland 4. Ormtjernkampen nasjonalpark i Oppland (U) 5. Øvre Anarjohka nasjonalpark i Finnmark (U) 6. Sølen landskapsvernområde i Hedmark 7. Kvænangsbotn/Navitdalen landskapsvernområder i Troms To planer utsettes inntil videre: 8. Treriksrøysa i Troms 9. Tysfjord/Hellemo i Nordland Foto: Ytre Hvaler nasjonalpark; den siste som ble opprettet etter gammel naturvernlov, den første hvor en det er særlig fokus på marine verdier i verneformålet. Ca 16 % av fastlands-Norge er vernet pr. oktober 2010. ”Verne-epoken” går mot slutten. Nasjonalparkplanen er planlagt gjennomført innen utgangen av 2010. For noen områder blir det svært krevende –Vi kommer sannsynligvis til å gå over i 2011. Det gjenstår til sammen 9 områder. 5 av disse vil bli foreslått som nasjonalpark. I tillegg gjenstår det utvidelse av 2 eksisterende nasjonalparker. 2 av de 5 gjenstående nye nasjonalparkforslagene, (Treriksrøysa i Troms og Tyssfjord – Hellemo i Nordland) utsettes inntil videre. I løpet av 2010 har en i det alt vesentlige nådd målet fra St.meld 68 (1980-81) om gjennomføring av de fylkesvise tematiske verneplanene – totalt 70 verneplaner. Det gjenstår nå en fylkesvis verneplan (myr i Finnmark). Det vil fortsatt være behov for vern av områder. Fokus framover blir på marint vern og skogvern. Foto: Aase Richter Foto: Marianne Gjørv

Marint vern Oppstart på runde 2 i marin verneplan Konsekvensutredninger og prosess Foto: Einevarden naturreservat, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane. Oppstart:DN anslår at de totalt vil bruke om lag 20 mill. kr. på gjennomføring fram til vedtak. Økningen fra 2010 til 2011 er + 6 mill, til total 8 mill. (Dette vil dekke det meste av behovet til KU for de største områdene, men er mindre enn DNs budsjettforslag til saken på 12,2 mill. kr.). KU og prosess: Fylkesmannen har en viktig rolle i samarbeid med Fiskeridirektoratets regionkontor. Fylkesmannen i samarbeid med Fiskeridirektoratets regionkontor gjennomfører den lokale oppstartsprosessen og bistår deretter Direktoratet for naturforvaltning i utarbeidelse av verneplanforslag og KU-program (for de av områdene hvor det er aktuelt). Videre har Fylkesmannnen i samarbeid med Fiskeridirektoratets regionkontor ansvaret for den offentlige høringsprosessen av verneplanforslaget lokalt og regionalt, herunder kontakt med og utsending av høringsdokumenter til berørte parter, samt oppsummering av høringsuttalelser og tilråding til Direktoratet for naturforvaltning. Foto: Tore Larsen

Forvaltning og skjøtsel Økt fokus på Forvaltning, skjøtsel og naturveiledning Forvaltningen av verneområdene skal styrkes. Paradigmeskifte i vernepolitikken fra etablering av verneområder til forvaltning og skjøtsel av områder som er vernet. Regjeringen har styrket budsjettene til forvaltning økt betydelig de siste årene. Forvaltning og skjøtsel er avgjørende for opprettholdelse av verneverdiene. Utkast til forvaltningsplan for de store verneområdene skal etter naturmangfoldloven legges fram samtidig med vernevedtaket. Konkrete forvaltnings og skjøtselstiltak skal bidra til informasjon og tilrettelegging, kanalisering av ferdsel, motvirke trusselfaktorene og bekjempe fremmede arter. Foto: Asbjørn Børset Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv

Lokal forvaltning av verneområder Kunnskapsbasert Lokalt forankret Enhetlig Foto: Rondane nasjonalpark Kriterier for god forvaltning er at den er kunnskapsbasert, lokalt forankret og enhetlig. Den må være uavhengig av administrative grenser og gjenkjennbar i alle nasjonalparker. Kommunene får et stort ansvar når de nå skal forvalte områdene på vegne av nasjonen. Forvaltningen må skje innenfor gjeldende rammeverk; dvs innenfor naturmangfoldloven og innenfor verneforskriften. Forvaltningen konkretiseres gjennom forvaltningsplanene. Forvaltningsplanen utarbeides alltid innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften. Føringene i en forvaltningsplan kan aldri ”gå lenger” enn forskriften. Forvaltning av verneverdiene krever kompetanse og kunnskap. Beslutningene som fattes må sikre at verneverdiene ivaretas i et langsiktig perspektiv. Kommunene skal forvalte verneområdene på vegne av hele nasjonen Foto: Elisabet Haveraaen Foto: Tone Solhaug

Ny forvaltningsmodell Politisk sammensatt interkommunalt nasjonalparkstyre Rådgivende utvalg Sekretær for nasjonalparkstyret Ansettes av fylkesmannen Forankres i fylkesmannens fagmiljø Underlagt nasjonalparkstyret Foto: Peter Kittelsen Forvaltningsmyndigheten delegeres til et politisk sammensatt interkommunalt verneområde-/nasjonalparkstyre. Oppnevnes av Miljøverndepartementet etter innstilling på medlemmer fra kommunene. Samiske interesser med der er det er aktuelt. Vekting av andel samiske medlemmer i styret. Styret fatter alle beslutninger om forvaltning av verneområdet. Alle vedtak må ligge innenfor rammen av verneforskriftene og være i samsvar med nasjonale og internasjonale målsettinger. Forvaltningen krever samhandling med mange aktører. Berørte interesser skal sitte i et faglig rådgivende utvalg som opprettes av verneområdestyret. Fylkesmannen kan bistå med hvilke interesser som bør være representert i rådgivende utvalg. Nasjonalpark-/verneområdeforvalteren er sekretær for nasjonalparkstyret og underlagt styret i alle saker som angår forvaltningen av verneområdet. Forvaltningen skal være kunnskapsbasert. Derfor ansettes forvalteren hos fylkesmannen og forankres i fylkesmannens fagmiljø hvor det er både naturforvaltnings-, landbruks- og juridiske kompetanse. Fylkesmannen eller andre som f.eks organisasjoner kan påklage styrets vedtak. Klagen avgjøres av Miljøverndepartementet etter at klagesaken er forberedt av DN. Miljøverndepartementet er klagemyndighet Foto: Marianne Gjørv Foto: Bård Løken ©NN, Samfoto

Iverksetting av ny modell Invitasjon til 131 kommuner 6 kommuner har pr d.d. ikke svart Bred oppslutning om ønske om deltagelse i lokal forvaltning Nasjonalpark-/verneområdestyrene etableres Foto: Trollheimen landskapsvernområde. En omfattende og kostnadskrevende reform som krever trinnvis innføring. Det tas sikte på at reformen som helhet skal være innført i løpet av 2015. Områdene i nasjonalparkplanen prioriteres. Målet er å opprette flest mulig styrer i løpet av 2010. Forhåpentligvis også noen forvaltere. Invitasjonen fra statsråden 14. desember 2009 til alle kommuner med verneområder i nasjonalparkplanen om å delta i lokal forvaltning gjennom deltagelse i interkommunale styrer. Bred oppslutning om invitasjonen – kommunene ønsker lokal forvaltning gjennom interkommunale nasjonalpark-/verneområdestyrer. Flere kommuner mente at forvalteren bør ansettes lokalt/ av styrene. Det er ikke rom for omkamp om hvem som ansetter forvalteren. Flere kommuner tar opp forholdet til Statens naturoppsyn. Innføringen av den nye modellen endrer ikke Statens naturoppsyn sin rolle i gjennomføringen av de oppgavene de har etter naturoppsynsloven. Det er avholdt mange møter på politisk nivå med ulike kommuner. Bl.a. Dovrefjell-Sunndalsfjella, Reinheimen, Forollhogna, Hardangervidda Miljøverndepartementet etablerer nå styrer. Det første ble etablert i juni og betjener nasjonalparkene Rago, Sjunkhatten, Saltfjellet-Svartisen og Junkerdal Foto: Marianne Gjørv

Nasjonalparkforvalteren Forvalteren er styrets sekretariat Fylkesmannen ansetter og har arbeidsgiveransvar Prosedyrer for ansettelse 10 stillinger utlyses i 2010 Fylkesmannen ansetter forvaltere Forvalteren er underlagt styret i saker som angår forvaltningen av verneområdet. Forvalteren får en krevende rolle. Målet er å få på plass forvaltere så snart som mulig. Fylkesmannen ansetter på vanlig måte i samsvar med fylkesmannens personalreglement. Styret skal delta i utvelgelse av kandidater og delta i intervjuene Det er utarbeidet oversikt over forvalterens oppgaver/stillingsinstruks slik at de første prioriterte forvalterstillinger nå kan lyses ut. Det tas sikte på å lyse ut 10 stillinger i 2010. (Følgende områder prioriteres nå: ”storstyret” i Saltenregionen, Breheimen, Hvaler, Dovrefjell-Sunndalsfjella og Brattefjell-Vindeggen). Lønnsmidlene til forvalterne dekkes inntil videre av Direktoratet for naturforvaltning. Framdriften i ansettelse av forvaltere er avhengig av de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Inntil det er forvaltere på plass, vil fylkesmannen ivareta sekretariatsfunksjonen. Foto: Halvard Strøm, Norsk polarinstitutt

Oppbygging av miljøfaglig fellesskap Nasjonalparksentre/ naturinformasjonssentre som knutepunkt Faglig samlokalisering Synergieffekt Foto: Brita Homleid Lohne Oppbygging av miljøfaglige fellesskap i geografisk nærhet til verneområdene. Sentrene utvikles til knutepunkt for naturformidling og naturveiledning. Samlokalisering av bl.a. nasjonalparkforvalter, Statens naturoppsyn, naturveiledere og andre fagpersoner med tilknytning til verneområdet. Synergieffekten må utnyttes. Faglig samlokalisering vil legge grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning og utvikle viktige kompetansemiljøer i lokalsamfunnene. Styrene skal inviteres til å foreslå hvor knutepunkt bør lokaliseres. Avgjørelsen vil tas sentralt; Miljøverndepartementet, eventuelt i regjeringen . Prioritering ved opprettelse av knutepunkt: der det oppnås lokal enighet om lokalisering. Foto: Svein Fredriksen Foto: Øyvind Andreassen Foto: Arne Benoniussen Foto: Brita Homleid Lohne Foto: Rigmor Solem Foto: Kari Sveen

Videre prosess for områdene i nasjonalparkplanen Miljøverndepartementet beslutter opprettelse av styrer Fylkesmannen deltar i konstitueringsprosessen Nasjonalparkstyrene med innspill til lokalisering av knutepunkt Ansettelse av forvalter Miljøverndepartementet beslutter opprettelse av styrene. Vil skje i flere puljer: De ”enkle” der alle berørte kommuner er enige Noen må drøftes nærmere, bl.a. hvilke styrer kan betjene hvilke områder. Muligheter for flere områder til ett styre? Vil ha nærmere dialog med aktuelle kommuner Noen områder bør ”settes på vent”, f.eks Hardangervidda pga helt spesielle forvaltningsforhold. Oppnevnelse av styrer skjer suksessivt utover høsten. Det sendes fortløpende ut brev vedlagt vedtekter for styret der: - Kommunene bes om å oppnevne representanter til styret (mange har allerede gjort det) - Fylkeskommunene inviteres til deltagelse i styret - Styret bes om å komme med forslag til lokalisering av knutepunkt. Vi vil prioritere der det oppnås lokal enighet. Fylkesmannen innkaller til første møte og sørge for at styret konstitueres og at det utnevner leder. Miljøverndepartementet skal konsultere Sametinget om: i hvilke styrer skal det være samisk representasjon? Hvor stor andel skal den samiske representasjonen være? Foto: Trym Ivar Bergsmo

Oppgavefordeling i miljøforvaltningen Miljøverndepartementet: - oppnevner styrene klagemyndighet for vedtak fattet av styrene Direktoratet for naturforvaltning: Er overordnet fagmyndighet Ha tett kontakt og løpende dialog med styrene og forvalterne Forbereder eventuelle klagesaker for departementet Fylkesmennene: arbeidsgiveransvar for forvalteren, følger med på alle vedtak som styret fatter skal/kan påklage styrets vedtak. Rollefordelingen mellom Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene ved etableringen av ny modell for forvaltning av verneområder må konkretiseres og avklares. Dette gjelder bl.a. hvem som delegerer forvaltningsmyndigheten til de nye styrene, og som må være på plass til det første styret i Nordland konstitueres 16.september 2010. Miljøverndepartementet oppnevner nasjonalpark-/verneområdestyrene, kan instruere styrene dersom forvaltningen ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet med vernet og er klagemyndighet for vedtak fattet av styrene. Direktoratet for naturforvaltning er overordnet fagorgan for naturforvaltning og gis myndighet til å delegere forvaltningsmyndigheten til styrene. Dette innebærer også at direktoratet kan instruere styrene. Årlige dialogsamlinger. Direktoratet forbereder eventuelle klagesaker for Miljøverndepartementet. Fylkesmennene skal legge til rette for at forvalteren forankres i embetets fagmiljø. Fylkesmannen skal følge med på alle vedtak som styret fatter og varsle Direktoratet for naturforvaltning dersom styrets vedtak er i strid med naturmangfoldloven og verneformålet. Fylkesmannen skal/kan påklage styrets vedtak. Foto: Bjørn Ola S. Volden

SNO og nasjonalparkstyrene Samarbeid lokalt SNO /styrene Styret utarbeider årlige prioriteringer Styrene overtar fylkesmannens rolle i bestillingsdialogen Flere kommuner tok i sine tilbakemeldinger på invitasjonen om deltakelse i lokal forvaltning av verneområdene opp forholdet til Statens naturoppsyn. Innføringen av den nye modellen endrer ikke Statens naturoppsyn sin rolle i gjennomføringen av de oppgavene de har etter naturoppsynsloven. Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven § 33 og verneformålet i de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Forvaltningstiltak iverksettes på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte forvaltningsplaner/ skjøtselsplaner. Nasjonalparkstyret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Nasjonalparkstyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i verneområdene. Det skal være en bestillingsdialog mellom styret og Direktoratet for naturforvaltning /Statens naturoppsyn sentralt, og styret tildeles årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer over budsjettet til Direktoratet for naturforvaltning/Statens naturoppsyn ut i fra de budsjettmessige rammer det enkelte året. Foto: Olav Gunnar Ballo Foto: Svein Magne Fredriksen

Nasjonalparkkonferansen Møtested for nasjonalparkforvaltning Mars 2011 Årlig begivenhet Samle alle som arbeider med nasjonalparkforvaltning. Foruten de nye styrene og nasjonalparkforvaltere, vil bl.a. Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn, organisasjoner m.fl. være viktige deltakere. Skal utvikles til en årlig arena for erfaringsutveksling og kompetanse oppbygging Foto: Asbjørn Børset

De små verneområdene Kommunen kan få forvaltningsmyndighet Krav til kompetanse Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet hvis kompetansekrav ikke er oppfylt. Eksisterende ordninger videreføres inntil ny modell implementeres Ny modell skal også implementeres for de små verneområdene. Kommuner som ønsker det, kan også få forvaltningsansvaret for små verneområder. Departementet vil starte arbeidet med å innføre modellen for de små verneområdene når hovedgrepene i modellen er på plass for de store verneområdene. Kommunene må dokumentere at de har tilstrekkelig ressurser, god naturfaglig kompetanse, et effektivt og faglig forsvarlig forvaltningsmiljø, og gode samarbeidsrutiner med grunneiere, brukergrupper og organisasjoner. Dersom kommunene ikke oppfyller kravene, skal fylkesmannen være forvaltningsmyndighet. Små verneområder som utgjør en sammenhengende del av flere større verneområder kan inngå i en helhetlig forvaltning sammen med de store områdene slik at forvalteren forbereder sakene, men hvor den kommunen det angår har, myndigheten. Eksisterende forvaltningsordninger opprettholdes inntil ny ordning er på plass. Foto: Samfoto

Naturmangfoldloven Kapittel I Formål og virkeområde Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Kapittel III Artsforvaltning Kapittel IV Fremmede organismer Kapittel V Områdevern Kapittel VI Utvalgte naturtyper Kapittel VII Tilgang til genetisk materiale Kapittel VIII Myndigheter etter loven, tilsyn Kapittel IX Håndheving og sanksjoner Kapittel X Avsluttende bestemmelser Den nye loven samler alle mål og prinsipper i en lov, framfor å legge disse inn i minst 36 sentrale areallover. Loven består av ti kapitler og 77 paragrafer, samt 15 endringer i andre lover. Den gamle naturvernloven har fått plass i ett kapittel; kap V om områdevernet [animert inn rød ring]. Utvalgte naturtyper er et nytt viktig redskap og utgjør ett kapittel; kap VI. Prioriterte arter er også en viktig nyvinning og inngår i kap III, artsforvaltning.

Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven   utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder – naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover Verneområder og prioriterte arter. Det mest verdifulle – indrefiléten av norsk natur. Mellomsjiktet – natur som krever spesielle hensyn. Utvalgte naturtyper, der man må sikre arter gjennom bærekraftig bruk (høsting og fangst) og der noe truer natur (fremmede organismer). Grunnmuren. Formål, forvaltningsmål og prinsipper. Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper– naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og andre lover Kilde: Miljøverndepartementet