Kommunesamarbeid rundt et DMS -nødvendige forutsetninger og suksessfaktorer Pres Sigrid og Oddvar Prosjektet ble igangsatt høsten 2003, og har finansiering av Sh.dir ut 2005.

Midt-Troms DMS Midt-Troms omfatter 10 kommuner. Vi ligger midt I Nord-Norge, mellom byene Harstad og Tromsø I Troms.

Midt-Troms regionen Lenvik, 11.107 Berg, 1.043 Torsken, 1.087 Sørreisa, 3.326 Tranøy, 1.662 Målselv, 6.739 Dyrøy, 1.303 Det er stor forskjell på kommunene i regionen. Lenvik er største kommune med 11.000 innbyggere. Målselv er nest størst med 6.700 innbyggere. Av de 10 kommunene har 5 kommuner vel 1000 innbyggere. Regionen omfatter kommuner fra kyst til innland, og næringsstrukturen domineres av fisk og forsvar. Helsetjenestene i regionen er også varierende, fra kommuner med mange legevikarer, til kommuner med mer stabil dekning. Noen kommuner har også stor underdekning av sykepleiere. Ikke nødvendigvis sammenheng mellom størrelse og tilbud, mindre kommuner kan være mer fleksible, og tilby skreddersydde løsninger. Salangen, 2.265 Lavangen, 1.063 Bardu, 3.855

Innhold DMS Midt-Troms Desentralisert sengepost Spesialistpoliklinikk Dialyse Fødestue Interkommunal legevakt Samfunnsmedisinske oppgaver Løkta –interkommunalt nettverk for kvalitetsutvikling www.dms.midt-troms.no Vi har i dag OGT (utredning og behandling av geriatriske pasienter, samt opptrening av pasienter med hjernesalg) Disse har etablert ambulerende team som arbeider mot de 10 kommunene i regionen, samt etablert knytta til demens og rehabilitering. Vi ønsker å utvide OGT til også å gjelde annen rehabilitering, terminalpasienter og akuttplasser. Hvis en pasient trenger observasjon i dag, må den sendes til nærmeste sykehus. Vi ønsker å ha spesialisthelsetjenester i den desentraliserte sengeposten, men ikke utredning. Dette skal særlig gi den eldre befolkningen et bedre tilbud. I forhold til spesialistpoliklinikk så har vi i dag et tilbud ved Troms militære sykehus. Vi ønsker at tilbudet skal bli utvidet og forbedret, og særlig styrke tilbudet for de eldre. Vi arbeider også med en modell der de ambulerende spesialistene skal være en ressurs for den destentraliserte sengeposten, og for primærleger, og derigjennom bedre samhandlinga mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Det er lang reisevei for dialyse i dag, og det er gitt positive signaler fra UNN om etablering av et slikt tilbud. Vi har per i dag en fødestue i regionen, med om lag 140 fødsler i året. For 6 av de ti kommunene ble det i høst etablert en interkommunal legevakt, som fungerer i helg, og på helligdager, legevaktsentral hele uka. Det er også etablert et prosjekt som skal øke samhandlingen mellom Legevaktsentral, leger og ambulansepersonell, finansiert av Sh. Dir. I forhold til offentlig lege har det vært store mangler innenfor dette området i flere kommuner i regionen. Enkelte kommuner har hatt rullering mellom legene på denne funksjonen. Det søkes nå om midler til igangsetting av et interkommunalt samarbeid innenfor denne funksjonen. Foreløpig søker 3 kommuner sammen, men behovet er mer eller mindre tilstede i alle 10 kommunene, slik man ser for seg at flere kommuner vil delta. Målet med Løkta er heve kompetanse og kvalitet i helsetjenesten i kommunene. Har allerede startet opp, og skal videreutvikle denne i løpet av året. Grunnfilosofien bak DMS Midt-Troms er å spre kompetanse, eks gjennom hospitering. Eksempel terminal plreie. Har også etablert Sa-DO, saksbehandling og dokumentasjon, der målet er å gjøre gode prioriteringer i kommune og ivareta rettssikkerheta til søkere og brukere. Kompetanseheving og nettverksarbeid. For mer informasjon, se internettsida vår.

Regionale gevinster ved samarbeid Kompetanse- og kvalitetsutvikling Økt mulighet for spesialisering og utnyttelse av denne kompetansen Riktigere ressursbruk Bedret helsetjeneste for innbyggerne Gir også andre regionale gevinster Samarbeid kan gi flere utlokaliserte spesialisthelsetjenester Alle kommuner vil ha gevinster ved større fokus på helse, de tar en stor del av budsjettet. Men hvilke gevinster vil de kunne få rundt et interkommunalt samarbeid omkring DMS? Enkelt kommuner har lite ressurser og fokus på å øke kompetanse og kvalitet i daglig arbeid. Sammen kan det frigis ressurser. Økt kompetanse og bedra kvalitet ser vi som en av de viktigste gevinstene kommunene kan sitte igjen med etter et samarbeid omkring DMS. På sikt kan dette også gi besparelser, eks Sa-Do, der deltagerne nå er mer bevisste på hvilke tjenester som innbyggerne har krav på, og hvilke som kan utelates. Dette gir en riktigere ressursbruk. Vi ønsker også en hospiteringsordning i forhold til desentralisert sengepost, slik at kompetansen går ut i kommunene. Mindre kommuner har ikke så mange pasienter innenfor et område. Enkeltkommuner kan bli spesialister innenfor sine områder, og dermed tilby veiledning og konkrete tiltak. Tjenestetilbudet utvides. Gjennom et samarbeid ser vi også at helsetjenesten til innbyggerne forbedres. Dette kan skje direkte gjennom at nye tjenester blir innført, og indirekte gjennom at det sikrer bedre stabilisering og rekruttering av helsepersonell. For eksempel gjennom legevaktsamarbeid så reduseres vaktbelastninga dramatisk for leger i de minste kommune, som på sikt gjør at de bedre ”holder ut”. Og som igjen gjør at tilbudet for innbyggerne forbedres. Helse er en av flere pilarer som er med å utvikler en region, innbyggerne er opptatt av helse (føde og gamle) Hvis kommunene samarbeider kan de også bidra til at regionen i større grad får flere utlokaliserte spesialisthelsetjeneseter. Helseforetaket kan og vil ikke gå inn i nabokrangel.

Samhandling med spesialisthelsetjenesten HELSEFORETAK DMS Kommune A Hvordan kan et samarbeid foregå mellom kommuner og helseforetak, slik at man i størst mulig grad realiserer de regionale gevinstene ved samarbeid? Wilsøf utvalget skisserer en modell der helseforetaket skal samhandle med kommunene enkeltvis. Vi tror at en slik modell kan ha en del uheldige konsekvenser, sykestueplasser i alle kommunene? Gjennom å samarbeide gjennom et DMS, vil man få til en felles front mot helseforetaket, og minske avstanden, men samtidig ha noen som snakker med kommunestemme med foretaket. Dette er en modell som bør prøves ut! Kommune B Kommune C Kommune D

Utfordringer omkring økt samarbeid Interkommunale løsninger er ofte skjøre Politikere blir ikke valgt av regionen, men av kommunen Arbeidsplasser og lokalisering blir viktigere enn resultatene for innbyggerne Ikke noe etablert formelt organ for å samordne aktivitet Ulike kommuner har ulike ”vonde tær” Det er tilstrekkelig at en kommune går i mot et samarbeid. Liten tue… Et vedtak gjelder bare til et nytt er fatta. Historie om 35 års bryllupsdag. Ingen blir gjenvalgt for at de har gjort en god jobb regionalt. Politikere blir ofte målt på hvor mange arbeidsplasser de har klart å skaffe, ikke hvor mye bedre kvalitet som helsetjenesten har oppnådd. Har i dag ikke noen definert og utprøvd modell for samarbeid, som kan brukes som mal for å styrke det interkommunale samarbeidet. Vi ser behovet for at dette blir prøvd ut, da er det lettere å etablere et slikt samarbeid. Man må ha god kjennskap til regionen, for ulike kommuner har sine ting som de prioriterer

Bardu kommune

Bardu kommune 3.855 innbyggere Forsvarskommune Har en sterk primærhelsetjeneste Har Troms militære sykehus, med poliklinikk og røntgen også for sivile Ønsker å etablere legevakt for Midt-Troms innland

Mulige fordeler for Bardu ved samarbeid omkring DMS Kompetansegevinster Styrka helsetjeneste i regionen, større nærhet enn ved dagens situasjon Kan ”handle” de helsetjenester en ønsker Bedre kvalitet til brukerne

Mulige ulemper for Bardu ved samarbeid omkring DMS Trussel mot etablert spesialisthelsetjeneste Trussel mot etablert høykompetanse innen pleie i kommunen Kan komme til å betale for tjenester som ikke blir brukt grunnet avstand

Hvordan oppnå de regionale gevinstene? Involvering tett i prosessen Det blir aldri nok informasjon! Involvere de ”riktige” personene Ta tilbørlig hensyn til ulike ”vonde tær” La kommunene ”handle” de tjenester de ønsker Må arbeide for en regional tankegang Hvordan kan man på tross av utfordringene få til et samarbeid? Hva skal til for at en kommune deltar i samarbeidet?