Regnskog Foto: Mark Goble

Regnskog Verdens regnskoger finner vi i hovedsak i de tropiske områdene i Amerika, Afrika, Asia og Oseania. Verdens regnskoger finner vi i hovedsak i de tropiske områdene i Amerika, Asia og Afrika, og samlet dekker de omtrent 6 % av jordens overflate. Det finnes også regnskog i jordens tempererte soner. Også i Norge finnes det regnskog. Disse kalles boreale regnskoger, og finnes i hovedsak i Trøndelagsfylkene og i Nordland.

Regnskog Tropiske regnskoger kjennetegnes av høye temperaturer og mye nedbør. Gjennomsnitts-temperaturen i løpet av et år ligger mellom 25°C og 30°C. Det som kjennetegner klimaet der tropiske regnskoger vokser er høy temperatur, høy luftfuktighet og mye nedbør. Årlig gjennomsnittstemperatur ligger mellom 25°C og 30°C, mens nedbørsmengden er 2000 millimeter eller mer i året. Enkelte steder kan faktisk nedbørsmengden komme opp i 10 000 millimeter pr år. Til sammenligning har Oslo 750 millimeter nedbør i året , mens gjennomsnittstemperaturen i vår hovedstad er 6°C. I regnskogen fordeler regnet seg relativt jevnt gjennom hele året, og temperaturen er stabil. Solens oppvarming sørger for at den varme og fuktige lufta stiger før den avkjøles i høyere luftlag. Resultatet blir dermed skydannelser som gir rikelig med nedbør. Med stabile temperaturer og jevn nedbør oppstår det gode vekstvilkår for både plante- og dyreliv. Enkelte steder kan det komme opptil ti meter med nedbør i løpet av et år.

Regnskog Det er konkurransen om solenergien som gir regnskogen dens særtrekk. Plantene klatrer over hverandre for å nå opp til lyset. Foto: Holly Lawrence Regnskogen kjennetegnes av høye trær med tette kroner som konkurrerer om sollyset 40 meter over bakken. Rundt trærne slynger det seg lianer som kryper opp mot det livgivende lyset. Lianene kan bli så store at de kveler vertstreet de henger på. På trærnes stammer og greiner vokser det også planter som ikke er avhengige av jord for å vokse. Disse kalles epifytter, og de kan samle vann gjennom blant annet luftrøtter eller blader. Den evige kampen om sollyset gjør at bunnforholdene i regnskogen er mørke og rå. Her vokser bare trær og planter som tåler lite lys. Skogbunnen er mørk og rå. Der vokser bare planter og trær som tåler lite lys. Foto: Guillaume Blanchard Foto: Lauren Weinhold

Regnskog Omtrent halvparten av verdens plante- og dyrearter holder til i regnskogen. Årsaken til regnskogens artsrikdom er at den har fått utvikle seg i fred gjennom 100 millioner år. Regnskogen yrer av både dyre- og planteliv. Man regner at omtrent halvparten jordens arter holder til i verdens regnskoger. Årsaken til regnskogens artsrikdom kan forklares med at den har fått utvikle seg i fred gjennom 100 millioner år. De norske skogene har til sammenligning grodd fram etter siste istid for 10 000 år siden. De norske skogene er ”bare” 10 000 år gamle. Foto: Stephanie Costa

Regnskog De høyeste trærne i regnskogen kalles oppstikkere. Enkelte av dem kan bli opptil 70-80 meter høye. I toppen av trærne lever mange fuglearter. Enkelte av trærne i regnskogen kan bli opptil 70-80 meter høye, og disse stikker opp gjennom løvtaket. Her lever mange fuglearter, blant annet svaler og harpyer. Harpyen regnes å være blant verdens største ørner med et vingespenn på omkring to meter. På harpyens diett står gjerne aper. Harpyen regnes som en av verdens største ørnearter.

Regnskog Under de høyeste trærne finner vi løvtaket. Tretoppene danner et sammenhengende tak som lite sollys slipper forbi. Her er det et rikt dyreliv. Under de aller høyeste trærne finner vi løvtaket. Her er det rikelig med sollys som gjør at trærne har gode vekstvilkår. Tretoppene danner et sammenhengende tak som lite sollys slipper forbi. I dette sjiktet finnes det et rikt dyreliv. Fuglearter som tukan og kolibri lever sammen aper, slanger, sommerfugler og flaggermus. Foto: Daph Chloe Foto: Dirk van der Made

Regnskog Under løvtaket finner vi lavere trær som er tilpasset et liv med mindre sollys. Her lever blant annet dovendyr, brøleaper og ozeloter. Under løvtaket finner vi lavere trær som er tilpasset et liv med mindre sollys. Også her er det et rikelig og variert dyreliv. Tofingrede dovendyr henger i trærne, og kommer bare på bakken når de skal skifte tre eller på do, det siste skjer for øvrig bare en gang i uken. Dovendyret beveger seg svært sakte; i det hele tatt går det meste rolig for seg i dette dyrets liv. Ozeloten er et kattedyr som lett beveger seg mellom greinene i skogen. Ozeloten jakter på fugler og små pattedyr om natten. Det hender også at Ozeloten jakter på bakken. Da reiser den seg på bakbeina for å få bedre overblikk. Brøleapen kan høres på flere kilometers avstand. Apen, som kan bli 15-20 år gamle, lever i flokk på omtrent 20 dyr. Dyret spiser blader, blomster og frukt. Brøleapens hale fungerer som en femte hånd. Dovendyret kommer ned på bakken når det skal på do. Dette skjer bare en gang i uken.

Regnskog På bakken i regnskogen finner vi både anakonda, jaguar og beltedyr. Anakondaen er verdens største slange. Den kan bli 8 meter lang. På bakken er det også dyreliv. Jaguaren kan bli opptil to meter lang og veie over hundre kilo. Dyret kan både klatre og svømme, og det er dermed fryktet av de fleste i regnskogen. Jaguaren jakter på både fugler, hjortedyr, alligatorer, aper og dovendyr. Anakondaen holder til i skogens vann- og sumpområder. Anakondaen er verdens største slange, den kan bli 8 meter lang og veie 250 kilo. Slangen jakter blant annet på fugler, hjortedyr, skilpadder og alligatorer. Anakondaen dreper byttet ved å slynge seg rundt det for så å kvele det. Hver gang byttet puster ut for å trekke ny luft strammer anakondaen grepet. På denne måten kveles byttet raskt. På bakken lever også beltedyret, og dette dyret er slett ikke kresent i matveien. Beltedyret spiser det meste den kan finne, fra termitter, maur, edderkopper, ormer, larver, snegler og små slanger til gnagere, åtsel, sopp, frukt og planter. Med sine kraftige klør graver det fram maten. Foto: Dawson

Regnskog Under bakken kryr det av virvelløse dyr, bakterier, sopper og innsekter som lever av dødt, organisk materiale. Bladskjærermauren graver store huler hvor de dyrker sopp. Under bakken er det også liv. Her kryr det av virvelløse dyr, bakterier og sopper som bryter ned dødt, organisk materiale. Bladskjærermauren lever i store kolonier under jorden. Man har funnet huler på 40 ganger 50 meter laget av bladskjærermauren. En undersøkelse viste at hulen til en koloni inneholdt 2000 ulike rom, og at den massen som var fraktet ut av hulen tilsvarte 40 tonn. Mauren samler blader som de tygger og bearbeider før de tar dem med seg til underjordiske huler hvor de blir brukt som næring for sopp. Soppene blir så spist av bladskjærermauren. Foto: Contraption Man har funnet huler på 40 ganger 50 meter laget av bladskjærermaur.

Regnskog Mange matvarer har sin opprinnelse i regnskogen. Flere typer medisiner lages av stoffer som vi finner i verdens regnskoger. Mange matvarer har sin opprinnelse i regnskogen. Kakao, kaffe, pepper, banan, ananas, kokos og vanilje er eksempler på varer som har utviklet der. I tillegg er mange typer medisiner og medikamenter laget av stoffer funnet i regnskogen. Det er ikke uten grunn at regnskogen kalles jordens apotek. Kakao Kaffe Bananer

Regnskog Det er en myte at regnskogen forsyner verden med store mengder oksygen. Regnskogen bruker selv opp det oksygenet den produserer. I regnskogen produseres det store mengder oksygen. Likevel er det en myte at menneskene er avhengige av oksygenet som produseres her, fordi regnskogen i stor grad selv bruker opp det den lager. Derimot er regnskogen en viktig bidragsyter når det gjelder å lagre karbon. Når regnskoger brennes eller hogges, frigjøres store mengder av drivhusgassen CO². Om dagen fanger bladene på plantene opp lysstråler fra sola. Plantene bruker lyset til å lage sukker av vann og karbondioksid (CO²). Samtidig dannes gassen oksygen. Denne prosessen kalles fotosyntese. Om natten reverseres prosessen, og plantene opptar i stedet oksygen og produserer karbondioksid. Foto: Peter Macdonald Regnskogene er viktige for miljøet fordi de lagrer store mengder karbon. Store mengder av drivhusgassen CO² blir frigjort dersom skogene hogges eller brennes.

Regnskog Det har bodd mennesker i regnskogene i lang tid. Det finnes i dag omkring 1000 forskjellige folkegrupper i verdens regnskoger. I regnskogen har det levd mennesker i lang tid. I de tropiske skogene lever det over 1000 forskjellige grupper av urbefolkning, de fleste er små og sårbare for forandringer. Gjennom generasjoner har urbefolkningene utviklet kunnskap om det miljøet de lever i, og i skogen finner menneskene det de trenger for å overleve. I en moderne verden har livet generelt sett blitt vanskeligere for regnskogenes befolkning, i og med at stadig flere mennesker oppsøker skogene for å oppnå økonomisk gevinst. Det finnes organisasjoner som jobber for at urbefolkningene skal få leve sitt tradisjonelle liv i fred, men situasjonen er likevel preget av den nærmest evige interessekonflikten mellom økonomi og økologi. I vår moderne verden har livet i skogene blir vanskeligere. Utenfra kommer mange mennesker for tjene penger på regnskogene. Foto: Marcello Salas Jr

Regnskog Hvert år forsvinner store mengder regnskog som følge av : Hogst Jordbruk Mineralutvinning Oppdemming Branner Regnskogene utgjør omtrent 6 prosent av jordens landareal, men tallet minker stadig. Hvert år forsvinner omtrent 100 000 km² tropisk regnskog, noe som tilsvarer en tredjedel av Norges areal. At så store mengder skog forsvinner skyldes i første rekke menneskelige aktiviteter som hogst, jordbruk, plantasjedrift og mineralutvinning. Store områder blir også demmet opp i byggingen av dammer som kan skaffe elektrisitet. I tillegg fører også branner, både naturlige og påsatte, til at verdens regnskoger reduseres. Satellittbildet viser tydelig avskoging i Amazonas. Tydeligst ser vi det nederst i midten og til høyre. Legg også merke til fiskebeinsmønstrene som skjærer inn i skogen. Dette er spor etter menneskelig avskoging. Satellittbildet viser avskoging i Amazonas. Særlig ser vi tydelige tegn etter menneskelig aktivitet i de nederste delene av bildet.

Regnskog At regnskoger forsvinner fører til: et redusert plante- og dyreliv. mindre muligheter til å finne stoffer som kan kurere sykdommer. mer forurensing. uttørkede områder. at mennesker som bor i skogene må flytte. At store mengder regnskog hvert år forsvinner har flere negative konsekvenser. Et rikt plante- og dyreliv reduseres. Over 75 prosent av jordas plantearter holder til i de tropiske skogene, dyrelivet er rikt og variert, mens 80 prosent av alle kjente insektarter hører hjemme der. Mange av artene i regnskogen er ennå ikke oppdaget av mennesker. Å fjerne skog betyr altså at man også fjerner arter, både kjente og ukjente. Regnskogen er som tidligere nevnt jordas apotek. Ved at store mengder skog forsvinner, kvitter vi oss også med muligheten til å finne nye stoffer som kan kurere sykdommer. En av de viktige egenskapene ved regnskogen er at den binder opp drivhusgassen CO². I praksis betyr dette at den hindrer store mengder CO² fra nå høyere opp i atmosfæren. De store nedbørsmengdene i jordens tropiske områder fanges fort opp av trær og planter. I tillegg fordamper store mengder regnvann umiddelbart. Ved å fjerne skogen vil også vannbalansen i området forandres. Vannet vil i større grad renne bort fra de tidligere skogsområdene og vaske med seg jord og næringsstoffer. Resultatet kan bli næringsfattige områder som i større grad tørkes ut av den kraftige sola. Avskogingen fører også til at mange av urbefolkningsgruppene må flytte og forandre sin måte å leve på. Foto: Jamie Dwyer

Regnskog Bilde Lenke Rettighetsinformasjon Amazonas http://farm1.static.flickr.com/11/90102502_b2cf1d369e.jpg?v=0 http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en-us Kart www.powerped.com rogersolhaug@powerped.com Høye trær http://farm2.static.flickr.com/1371/549613696_1559f83fe0_o.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en-us Skog http://flickr.com/photos/stephcosta/248668478/ Trær http://farm2.static.flickr.com/1047/1160303525_55bcb58958.jpg?v=0 http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Australia_Cairns_12.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/1.0/ http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page http://en.wikipedia.org/wiki/GNU_Free_Documentation_License Bregner http://farm1.static.flickr.com/72/231082190_d163961c49_b.jpg Harpy http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Harpia-harpyja-001.jpg Boa http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Emerald_Tree_Boa_02.jpg Ape http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Wei%C3%9Fb%C3%BCschelaffe_%28Callithrix_jacchus%29.jpg Kolibri http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Male_white-tailed_Emerald.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/1.0/ Tukan http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Ramphastos_toco.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/ Dovendyr http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Bradypus.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/Public_domain Brølape http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/30/Howler_monkey_PLoS.png http://creativecommons.org/licenses/by/2.5/ Oselot http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Margaykat_Leopardus_wiedii.jpg Anakonda http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Eunectes_notaeus.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5/ Jaguar http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0a/Standing_jaguar.jpg Beltedyr http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Armadillo.jpg Bladskjærermaur http://farm2.static.flickr.com/1419/1377350882_87d913272e_b.jpg Bananer http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Musa-sp3.1.jpg Kakao http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Cacao-pod-k4636-14.jpg Kaffe http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Coffee1.jpg http://farm1.static.flickr.com/46/143403808_466122f43d.jpg?v=0 Urbefolkning http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Kuarup3.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/2.5/br/ Avskoging http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3a/Amazon.A2002182.1405.1km.jpg http://farm1.static.flickr.com/73/173937750_7ae4193a83.jpg?v=1182832886